Kulturminister Anette Trettebergstuen presenterte hovedpunktene i kulturdelen av statsbudsjettet.
Kulturminister Anette Trettebergstuen presenterte hovedpunktene i kulturdelen av statsbudsjettet.

DEBATT:

Regjeringen løper fra sine løfter overfor lokalradio-bransjen

Norsk Lokalradioforbund hadde forventet at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 endelig skulle gi et løft for lokalradio i Norge.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Våre forventninger har basert seg på konkrete lovnader og forslag som Arbeiderpartiet og Senterpartiet i felleskap fremmet om lokalradio da de var i opposisjon. Men også partiprogrammene og formuleringene i regjeringsplattformen som omhandler lokalradio samt at Medietilsynet i sin utredning om de direkte mediestøtteordningene, kom med velbegrunnede anbefalinger om økt og bedre innrettet økonomisk støtte. Lokalradioer har ikke vært bortskjemte når det kommer til offentlig mediestøtte – nå skulle endelig ordningene evalueres og bedres.

I stedet ble budsjettet som kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen la frem, en stor nedtur for lokalradiobransjen. At det ville bli et stramt budsjett, var vi på en måte forberedt på. Men at det i tillegg ble lagt på bordet to forslag som begge bidrar til en rasering av lokalradio og det lokale mediemangfoldet, det var vanskelig å forestille seg på forhånd.

Medietilsynet har med bakgrunn i samstemte politiske signaler og tidligere vedtak fra Stortinget gjort et solid stykke arbeid for å sikre et økonomisk grunnlag for pandemisvekkede og kostnadstyngede lokalradioer i årene som kommer.

Tilsynets omfattende, og godt dokumenterte, mediestøtterapport konkluderte med et tydelig behov for økte bevilgninger til lokalradio i årene som kommer. Tilsynets konklusjoner og realitetsbeskrivelse deles ikke av regjeringen, som med tynn begrunnelse avviser tilrådingene fra eget forvaltningsorgan:

«…Trolig ville det kreve store ressurser å føre tilsyn med en ordning for driftstilskudd til lokalradio. Det ville antakelig også kreve utstrakt bruk av skjønn fordi man må føre tilsyn med innholdet for å sikre ordningens treffsikkerhet. Dette ville vært administrativt krevende og dessuten utfordre prinsippet om armlengdes avstand…»

Dette er etter vår vurdering en total neglisjering av lokalradioenes behov og en ytterligere bekreftelse på det vi oppfatter som en forfordeling og prioritering i favør av trykte medier, og i praksis en styrt avvikling av lokalradio.

Som forbund kan vi ikke forstå at det skal være mer ressurskrevende å «føre tilsyn» med et produksjonstilskudd til lokalradio, enn til de hundrevis av lokalaviser som mottar slike tilskudd i dag.

En total neglisjering av lokalradioenes behov og en ytterligere bekreftelse på det vi oppfatter som en forfordeling og prioritering i favør av trykte medier.

Videre blir departementets formuleringer om lokalradio enda mer tragikomiske når de ses i sammenheng med formuleringene som gjelder utlysning av ny periode for offentlig kjøp av kommersiell allmennkringkasting for neste periode etter 2023 – der departementet nærmest legger rød løper på veien til fortsatt driftstilskudd for TV 2 fra og med 2024.

Verken aviser eller kommersiell allmennkringkasting er underlagt de samme vurderingene departementet gjør overfor lokalradiobransjen.

I 2019 ble konsesjonene for lokalradio på FM forlenget til 2025 av et samlet politisk flertall på Stortinget. Unntakene var Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som foreslo å direkteforlenge til 2031. En ytterligere forlengelse på FM til 2031 ble så omtalt i Hurdalsplattformen.

Bra for oss, tenkte vi da vi leste den. I proposisjonen for statsbudsjettet 2023 – helt ut av det blå – lanserer kulturministeren forslag om at lokalradiokonsesjonene på FM skal nullstilles og utlyses på nytt i 2025, midt i inneværende konsesjonsperiode på DAB. Altså ingen forlengelse, men ny full konsesjonsrunde – akkurat det samme som et samlet storting sa nei til i 2019.

For å helle ytterligere salt i såret foreslår regjeringen til alt overmål at tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier skal åpnes opp, slik at alle andre aktører på lydfeltet nå skal dele de allerede begrensede støttemidlene lokalradio kan søke på i dag.

For en bransje med svak økonomi og som står midt i en kostnadskrevende digital omstillingsprosess, er stabile og forutsigbare rammer nødvendig og viktig. Regjeringens forslag til budsjett virker helt motsatt og vil om det blir vedtatt, medføre at lokalradiolandskapet desimeres.

Myndighetenes oppgave må være å sørge for at rammevilkår utformes på en måte som sikrer grobunn for en bærekraftig økonomi. Insentivet for arbeidet med nye vilkår må være å få på plass rammer hvor lokalradioene får en stabilitet og finansiell stilling som gjør dem i stand til å ta steget inn i den digitale verden. Ikke fremme forslag til vilkår som bidrar til å forsterke tilbakegangen.

For å helle ytterligere salt i såret foreslår regjeringen til alt overmål at tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier skal åpnes opp.

Hvor er styringssignalene som sier noe om hvordan vi vil trygge og utvikle lokalradioredaksjonene i årene som kommer? Norsk Lokalradioforbund kan ikke annet enn å tolke forslaget til statsbudsjett dithen at dagens regjering i realiteten ønsker å legge ned lokalradiobransjen, og seigpine den på veien dit.

Nå håper vi at et ansvarlig Storting kan justere regjeringens forslag, slik at vi også i fremtiden kan ha lokalradio som en del av mediemangfoldet i Norge.

Norsk Lokalradioforbund v/ Aslak Sommerfelt Skretting, styreleder (JærRadioen), Stian Elverum, nestleder (Nea Radio), Bianca Cinelli, styremedlem (Radio Latin-Amerika), Bjørn-Martin Brandett, styremedlem (SolørRadioen), Ragnhild K. Vartdal Espelund, styremedlem (Radio Sunnmøre), Thor Magnar Thorsen, styremedlem (Radio 102) og Pål Lomeland, daglig leder

Powered by Labrador CMS