Føler ledelsen straffer dem

Mandag ble rapporten til det interne såkalte standardiseringsutvalget i NRK presentert. Denne har skapt frustrasjon. Særlig i NRK Trøndelag og i NRK Hedmark og Oppland. I 2002 ble Sør- og Nord-Trøndelag slått sammen til ett kontor, det samme ble Hedmark og Oppland. Siden har de fått felles sendinger på nett, radio og TV. Det opplever klubblederne de straffes for i dag. 

– Vi føler vi blir straffet voldsomt for noe som tidligere er gjennomført, sier klubbleder Reidar Kjæstad i NRK Oppland.

Han tviler på at reduksjonen i bemanningen ville vært like stor om det fortsatt var to distriktskontorer, og viser til at andre kontorer sitter igjen med langt flere journalister etter eventuelle nedbemanninger enn organisasjonen på Innlandet skulle tilsi. 

Nå foreslås 15 årsverk fjernet fra distriktskontoret, hvilket kan bety at hver femte journalist i redaksjonen blir sendt på dør. Etter eventuelle kutt vil distriktskontoret ifølge Kjæstad trolig sitte igjen med 45,5 redaksjonelle årsverk.

– Vi mener dette vil være snakk om rasering av tilbudet vårt, sier Kjæstad. Distriktskontoret, som også omfatter Hedmark, har landets geografisk største dekningsområder. Det innebærer mye kjøring over lange strekninger.

I dekningsområdet konkurrerer NRK med avisene Hamar Arbeiderblad, Oppland Arbeiderblad, Glåmdalen, Østlendingen og Gudbrandsdølen Dagningen.

– Disse avisene har vært gjennom kraftige kutt de også. Jeg frykter for mediefattigdom på Innlandet. For publikum kan dette umulig være bra.

NRK skal konkludere på bakgrunn av rapporten 28. januar. Knapt halvannen uke etter at den ble presentert.

Behandles som ett fylke

– Vi har bedt en jurist i NRKJ se på dette for å vurdere om det kan gå så fort og om det brudd på regelverket, sier klubbleder Anne Næsheim i NRK Hedmark til Journalisten.

 

Hun oppfatter rapporten dithen at om den gamle strukturen med to distriktskontorer fortsatt gjaldt, ville de heller blitt tilført bemanning framfor kutt fordi de da ville vært underbemannet. 

- Kutt er vi klar over kommer og forholder oss til det. Men vi kan ikke ta alt alene med så store områder å dekke.

Næsheim reagerer på det hun oppfatter som skjevhet i fordelingsnøkkelen, og at gruppen har sett på bemanning og ikke på dekningsområdet.

- Vi behandles som om vi var ett fylke.

Mener utvalget har feilet

- Vi føler oss ikke trygge på noen ting. Det er mye som kan bli endret underveis, sier klubbleder Silje Kolaas i NRK Nord-Trøndelag til Journalisten.

Ifølge Adresseavisen vil mellom 7 og 14 årsverk kunne bli kuttet i NRK Trøndelag. 

- Det lønner seg ikke å høre på ledelsen, sier Kulaas.

- For dem som ikke har sammenslåtte sendinger får tilført journalistiske krefter. NRK Trøndelag er blant kontorene som leverer mest. Vi som jobber med nyheter jobber på tvers av flatene. Det å standarddefinere det går egentlig ikke an. 

Kulaas mener nyhetstilbudet vil bli svekket dersom forslagene blir virkelighet. Og hun er usikker på om ledelsen egentlig forstår hvor viktig distriktstilbudet egentlig er. 

- Vi synes utvalget har feilet totalt og rapporten har store svakheter og kan ikke bli brukt som grunnlag til å fatte så store avgjørelser.

Kulaas spør seg også om når medarbeiderne skal selvadministrere slik NRK ønsker. Det er laget apper og programvare som er så lett håndterlig at disse gjør administrasjonen overflødig. 

- Skal vi gjøre dette på fritiden?

Ber om utsettelse

I Trondheim sitter klubbleder Unni Eikeseth. Hun forteller at de gjennom NRKJ har bedt om utsettelse av vedtaket fordi det har vært for liten tid til involvering lokalt.

- Nå jobber vi med å få ledelsen til å forstå konsekvensene, sier Eikeseth.

Hun sier at det går for fort i svingene og hun spør seg om det er tilrådelig. En av fem ved to kontorene kan bli kuttet fra staben. Det opplever hun som dramatisk og det er veldig tøft for de ansatte å få en slik beskjed.

Hun reagerer også på at dette egentlig skulle være et omstillingsprosjekt som skulle finne midler til journalistisk nysatsing, men som ble omgjort til innsparingsprosjekt.

- Vi mener det ikke er noen kontor som har for mange medarbeidere, men snarere for få.

- Det vi peker på, i likhet med Hedmark og Oppland er at prosjektet teller publiseringslinjer. På den måten blir vi straffet for at vi er to kontorer som er slått sammen og det er satset på en publiseringslinje med en nettside, felles tv- og radiosendinger. Det er kun ressurser opp mot publiseringslinjene som blir talt opp.

Med publiseringslinjer sikter Eikeseth til distriktssendinger på tv, radio og nett. Mens de to kontorene har tre publiseringslinjer felles, har for eksempel NRK Østafjells sju. Buskerud, Vestfold og Telemark har hver sin nettside og hver sin distriktssending på radio, men felles tv-sending.

- Vi blir vurdert ut fra sendinger og nettsteder. Ikke folketall og størrelser.  I Fjorårets branner på Flatanger i Nord-Trøndelag og Frøya i Sør-Trøndelag var det avstander på fem-seks timer i bil mellom disse brannene, det klarte vi så vidt. Med kutt blir slikt umulig å få til. 

Til Stortinget

Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, vil ta opp kuttene i Stortingets spørretime og spørre statsråd Thorhild Widvey om det er greit at to distriktskontorer skal ta hele kuttbelastningen.

- De har en viktig funksjon under katastrofer, men også for å dekke saker som kanskje ellers ikke kommer frem i lyset. Mens de store privateide mediehusene må spare penger og trekker seg ut av distriktene, har NRK opprettholdt sin tilstedeværelse. Det er en styrke for demokratiet og ytringsfriheten. Her har mange mulighet for å komme til orde, sier han til Adresseavisen.

Også partifelle Marit Arnstad har stilet spørsmål om kuttene i NRKs distriktskontorer til kulturministeren. 

Les hele spørsmålet her.

Noen mer enn andre

Distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen sier til Journalisten at ingenting så langt er foreslått, men at en prosjektgruppe er bedt om å komme opp med flere alternative forslag til hvordan en standard bemanning ved distriktskontorene kan se ut, og også ha med forslag til avvik fra standard bemanning.

Noen av kontorene, forklarer hun, har flere medarbeidere til å gjennomføre samme oppdrag enn andre har. Med ønske om å fristille ressurser til å produsere mer innhold ble prosjektet satt i gang i august.

- Jeg oppfatter at folk aksepterer standardisering av administrasjonen, men samtidig oppleves det som urettferdig å standardisere redaksjonene. Jeg forstår reaksjonene, men jeg er ikke enig i begrepet urettferdighet ut fra at utvalget er bedt om å foreslå standardisert bemanning ved alle distriktskontorene.

Gynnild-Johnsen forklarer at de våren i fjor gjorde en gjennomgang av de forskjellige lokale sendingene og spurte seg om sendemønsteret var riktig for publikum. Det var da enighet om at tilbudet til publikum er riktig ut fra dagens sendemønster, men det understreker direktøren at kan endre seg. Det var utgangspunktet gruppen som leverte standardiseringsrapporten på mandag fikk.

Spørsmålene de skulle besvare var hva en standard bemanning på distriktskontorene bør være, og hva slags forslag til avvik fra dette kan legges til grunn. Det kom 37 slike forslag, men utvalget samlet seg om tre; Befolkning, geografiske størrelser og kompleksitet i området.

- Uansett hvordan du snur eller vender på det - av alle distriktskontorenes nyhetsbemanninger vil Hedmark og Oppland fortsatt ha den største redaksjonen dersom toppledergruppen i NRK velger noen av de alternativene til bemanning som er lagt fram.

Viktig i lokaljournalistikken

Direktøren mener NRKs rolle som formidler av lokal og regional journalistikk er stadig viktigere. Samtidig som lokalavisene har vært gjennom voldsomme nedbemanninger, øker viktigheten av NRKs rolle som formidler av kvalitetsjournalistikk.

Men også vi møter økonomiske realiteter om enn ikke så omfattende som våre kommersielle konkurenter. Vi vil fremdeles være langt over 500 mennesker som vil drive med nyhetsjournalistikk fra hele landet. Totalt er det nesten tusen årsverk i distriktsdivisjonen. Omstillinger kommer det til å være gjennomgående også i NRK framover.

Gynnild-Johnsen har nettopp fått henvendelsen fra NRKJ om å utsette prosessen da vi ringte.

- Klubbene har selv vært involvert siden prosessen startet i september i fjor, men jeg må undersøke hva som ligger i begrunnelsen fra NRKJ før jeg kan ta stilling til innspillet om utsettelse.