Amedia vil hente 40 millioner

Fra nyttår lanserer Amedia nye annonseprodukter med det de kaller standardiserte annonseformater. Det betyr at annonsører kan kjøpe seg plass på det konsernet i dag kaller spesialsider, som er førstesiden, side 3, 5, 7 og sistesiden.

I ytterste konsekvens betyr det at én annonsør kan pryde nær en tredel av forsida til 107 avistitler landet rundt samme dag. Titlene inkluderer noen flere enn Amedias titler, etter som konsernet også selger for noen frittstående publikasjoner.

Likt format

– Nasjonale merkevareannonsører ønsker å kjøpe likt format gjennomgående i alle titler de vil annonsere i. Vi ser at vi har tapt en del omsetning i det kundesegmentet fordi vi ikke har kunnet tilby produktene tidligere, sier direktør print Øyvind Bladt Hagen i Amedia salg og marked. 

Produktutviklingen er i ferd med å landes nå i høst, og salgsapparatet tar det med seg inn i høstens forhandlinger for neste år med de store riksannonsørene. Fra nyttår skal de kunne stå på trykk.

Bladt Hagen sier Amedia ved dette grepet håper på hente ut 40 millioner kroner fra merkevaresegmentet, over en toårsperiode.

«Teppelegging»

Direktøren understreker at mange publikasjoner allerede er standardisert, men at det nye er at det vil gjelde alle. I tillegg kan en aktør kjøpe opp alle spesialsidene slik at de kan «teppelegge» avisen med en kampanje.

Redaktørene i Amedia er informert om planene, og syns stort sett det er greit at annonsørene får de nye mulighetene. Selv om redaktørutvalget i Amedia ikke har landet endelig på hva de mener om annonseformatene, slår leder Tonje Sagstuen fast at de må ha siste ord.

– Til syvende og sist er dette et redaktøransvar. Så ser de fleste redaktørene at det kommer nye annonseformater. Det er velvilje blant redaktørene til å tenke nye løsninger. Men hvis det er enkeltredaktører som opplever at dette strider med sitt konsept, og hvordan sidene disponeres, vil det syvende og sist ligge hos redaktøren.

Vil ha forutsigbarhet

Bladt Hagen er opptatt av at annonsørene opplever forutsigbarhet. Han trekker fram at annonser kan bestilles flere måneder før kampanjestart, og at redaktører deretter ikke kan nekte annonsene på trykk.

– Selger vi inn 40 titler en dag skal det mye til at vi tar annonsene bort fra toav dem, ettersom annonsøren betaler mye. Vi har ambisjoner om at dette gir oss mer penger. Svært mange kampanjer vil bli solgt inn to-tre måneder i forveien, sier Bladt Hagen.

Fra dag til dag

Både han og Sagstuen legger til at forsidene allerede har mange annonser. Lederen for redaktørutvalget sier at tenkte scenarioer, som at en redaktør kanskje vil nekte en annonse på grunn av en stor nyhetshendelse, er noe som håndteres når de dukker opp.

– Det har vi ikke diskutert, men vi lever i en bransje fra dag til dag og må forholde oss til en hverdag som kan endre seg brått, sier Sagstuen.

Hun har forståelse for at Bladt Hagen og annonseselgerne må ha forutsigbarhet. 

– Derfor er de fleste redaktører innstilt på å diskutere dette. Så er det ulike synspunkter, men noe annet ville vært rart ettersom vi er forskjellige. 

– 40 millioner kroner er mye penger. Skal de gå til eierne eller til journalistikk?

– Vi får håpe det blir både og. Alle jobber for å få inntjening som sikrer bærekraftige mediehus og journalistikken som vi leverer.