Fra redaktørkontoret i Fredrikstad rapporterer René Svendsen om vekst, nå er det bare å vente på at pengene skal komme.
Fra redaktørkontoret i Fredrikstad rapporterer René Svendsen om vekst, nå er det bare å vente på at pengene skal komme.

Fredriksstad Blad og René Svendsen gir seg ikke før de stanger i taket

Men når digitale brukere betaler mindre enn analoge er det en lang vei å gå.

Publisert   Sist oppdatert

Amedias aID vokser i flere aviser. Men det betyr ikke nødvendigvis at det blir penger av det. At papirabonnentene aktiverer sin digitale bruker og slipper andre i hustanden til, genererer ikke inntekter.

Gjennom det siste halvannet året har Fredriksstad Blad arbeidet på spreng med å konvertere stadig flere av sine abonnenter. Siden april i fjor har ansvarlig redaktør René Svendsen publisert økningen i antall brukere. Fra nesten 5.000 dagen etter lansering, til i overkant av 18.000 i skrivende stund. Siden nyttår er det omtrent 4.000 nye brukere.

Nye abonnenter kommer til

Men så er jo ikke alle abonnenter. Noen er samboere, andre er barn av dem som betaler. Ifølge Svendensen har de nå 17.600 abonnenter i Fredriksstad Blad. 4.400 av dem er heldigitale.

– Det har gått ekstremt mye bedre enn jeg trodde. Vi er nå 20 prosent større enn vi var på laveste nivå i fjor. Det gir oss lov til å håpe på fremtiden, sier han til Journalisten.

Det er betalende abonnenter han snakker om. Og de betaler ikke en krone for første måned, men 99. Så koster det 149 kroner i måneden etter det for de som vil være uten papiravisen. I år har 1.400 nye meldt seg.

Men hvem er disse? Er det tidligere papirabonnenter som har sett det er mye å spare på ikke å holde papirutgaven? Nei, sier redaktøren.

For litt under et år siden gjennomførte de en måling. De gikk gjennom abonnementsarkivene og fant ut at rundt 80 prosent av de som til da hadde kjøpt digitalt abonnement, aldri før hadde holdt avisen. De resterende 20 prosent kjenner ikke Svendsen så godt historikken til. Det kan være folk som nettopp har sagt opp avisen, eller gjorde det for fem år siden.

– Vi konkluderte tidlig med at dem vi fikk inn som digitale abonnenter i overveiende grad har lest oss gratis på nett og på den måten etablert leservanen og så fikk de valget om å betale eller miste tilgang til halvparten av sakene. Det var overraskende mange som har valgt å gå videre.

Håper å ha bremset papirfallet

Tilbakemeldingene fra bransjen er fortsatt at det er papiravisen de tjener penger på. Papiropplaget til Fredriksstad Blad ble redusert med 1.555 eksemplarer i 2015. Det er bortfall av i underkant av sju millioner i opplagsinntekter dersom alle holdt et komplettabonnenement til 372 kroner i måneden.

Svendsen forteller at opplagsfallet ser nå ut til å være bremset opp med rundt 20 prosent, basert på et snittfall de siste årene på rundt 1.100 eksemplarer ligger tilbakegangen i år an til å havne på like under 900 eksemplarer.

Men mål, det har dem i Fredrikstad. Innen året er omme skal avisen ha over 20.000 aID-brukere og 18.000 betalende abonnenter. Det er fortsatt litt å gå på, men med 60.000 mennesker over 15 år i nedslagsfeltet er det ikke langt til taket.

Målt i opplag var Fredriksstad Blads absolutte toppår 2003 da godkjent opplag var på 25.661 aviser. Men selv om det er billigere å produsere på digitale plattformer, er det også lavere inntekter. Så når treffer aksene hverandre?

– Jeg tror ikke de treffer hverandre før vi får bedre betalingsvilje. Det store utslaget vil vi ikke se før aviser med sterk digital abonnementsposisjon går ned i frekvens.

Går økonomisk bra

– Din kollega Sigvald Sveinbjørnsson i Bergensavisen sier at å kutte i frekvens for en avis som er i konkurranse ikke er veien å gå. Nå er dere nummer én-avisen, hvilke tanker gjør dere rundt frekvensen?

– Jeg tenker vi skal gi ut papiravisen med dagens frekvens så lenge som overhodet mulig. Vi er ikke der nå hvor vi sitter og regner på når vi skal gå ned i frekvens, men vi er forberedt når det kommer selv om det ikke er realitetsbehandlet.

Ifjor omsatte Fredriksstad Blad for 120 millioner kroner og endte med et driftsoverskudd på 22,8 millioner. Det er vanskelig å sammenligne tallene fra 2014, den gang var Moss Avis med i regnskapet. Denne er nå skilt ut i en egen juridisk enhet.

– Økonomisk sett går det fortsatt veldig bra. Selv om vi har samme underliggende utviklingen som resten av bransjen. Vi taper inntekter på annonsesiden som vi klart å kompensere bra på kostnader. Vi har ikke veldig fokus på økonomiske driften fra eierne våre, det gjør at vi kan konsentrere oss om å lage avis og selge annonser og abonnement.