– Dette er alt annet enn en god hånderting av EOS-utvalget, mener Kjetil Stormark. Foto: Kathrine Geard
EOS-utvalget har informert alle de berørte journalistene
Bryter sin generelle taushetsplikt, men offentliggjør ikke de fire siste navnene.
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) har underrettet samtlige ni journalister som Etterretningsbataljonen har behandlet opplysninger om, heter det i en pressemelding fra utvalget.
Utvalget konkluderer med at de ni ikke er blitt kartlagt, men at den militære Etterretningsbataljonen altså har “behandlet opplysninger om dem”.
Les også: Minst ni journalister kartlagt
Uanmeldt inspeksjon
EOS-utvalget gjennomførte i november 2012 en uanmeldt inspeksjon av Etterretningsbataljonen i forbindelse med en klagesaksbehandling. Utvalget foretok under inspeksjonen undersøkelser i Etterretningsbataljonens lukkede datanettverk, der det ble funnet opplysninger om de to journalistene som hadde klaget inn saken, Rolf J. Widerøe (VG) og Hans Petter Aas (Stavanger Aftenblad).
Utvalget fant videre at Etterretningsbataljonen hadde behandlet opplysninger om ytterligere sju journalister i sine systemer, blant dem frilanser Kjetil Stormark og de to tidligere Dagblad-kollegene Lars Sætren og Anders Holth Johansen.
Aftenposten skriver onsdag at en av de fire jouranlistene som nå er blitt informert er avisas medarbeider Henning Carr Ekroll. Han har hatt sikkerhetsrelaterte saker som et av sine fagfelt i både i Aftenposten og i NRK, der han jobbet frem til 2011.
– Dette er svært uheldig. Slik skal det ikke være i et demokrati, sier Aftenpostens sjefredaktør, Hilde Haugsgjerd.
Les også: Flere journalister kartlagt
Vil ikke offentliggjøre
EOS-utvalget sendte onsdag en underretning til de øvrige fire journalistene som Etterretningsbataljonen har behandlet opplysninger om.
“Utvalget er pålagt å ivareta hensynet til personvernet og vil av denne grunn ikke offentliggjøre navnet på de aktuelle journalistene”, skriver utvalget i sin pressemelding.
Ifølge utvalget var opplysningene om seks av journalistene noe mindre utdypende enn opplysningene om Widerøe, Aas og Stormark.
Etter utvalgets undersøkelser ble Etterretningsbataljonen anmodet om å slette opplysningene om samtlige ni journalister, noe bataljonen etterkom.
Slettet opplysningene
EOS-utvalget har i utgangspunktet en ubetinget taushetsplikt om sin virksomhet. Utvalget skal Iikevel avgi ugraderte uttalelser til klagere og meldinger til Stortinget.
“Dette innebærer at utvalget som hovedregel ikke vil orientere andre enn klagerne og eventuelt Stortinget om resultatet av en klagesaksbehandling. I meldinger til Stortinget meddeles ikke klageres navn. På bakgrunn av at til sammen fem av de ni journalistene som Etterretningsbataljonen har behandlet opplysninger om har klaget til utvalget, og følgelig blitt gjort kjent med utvalgets funn i saken, har utvalget etter en konkret vurdering besluttet å fravike sin taushetsplikt i denne saken”, skriver utvalget.
Stormark mener dette er i strid med utvalget tidligere har sagt om lovforståelsen.
– De hevdet at taushetsplikten var absolutt. Etter flere ukers mediepress finner utvalget nå ut at de likevel har handlingsrom til behandle saken på en annen måte. Dette er alt annet enn en god håndtering. Utvalget har også hele tiden visst at det handlet om ni journalister, men valgte i sin årsmelding til Stortinget å gi inntrykk av at det kun handlet om to, sier Stormark til Journalisten.no.
Ikke kartlegging
I pressemeldingen heter det videre:
“Utvalget kritiserte Etterretningsbataljonen for å ha behandlet opplysningene om journalistene uten rettslig grunnlag og i strid med personopplysningsloven. Utvalget påpekte også at det var svært uheldig om man grunn av sin journalistiske virksomhet behandles i systemene til de hemmelige tjenestene, uten at det er grunnlag for det. På bakgrunn av informasjonen som ble avdekket, fant utvalget imidlertid ikke at Etterretningsbataljonen hadde planlagt eller gjennomført noen former for kartlegging eller analyse av noen av journalistene”.