Dobling av midlertidige journalister i NRK på tre år

Siden 2015 har det blitt dobbelt så mange midlertidige redaksjonelle årsverk i NRK. Det viser en oversikt Journalisten har fått innsyn i fra NRK.

Såkalt midlertidige ansatte vikarierer ikke for andre personer, og er derfor noe annet enn vikarer og tilkallingsvikarer. De er gjerne ansatt i en prosjektstilling eller som sesongarbeider.

– Jeg mener NRK utfordrer lovverket i bruken av midlertidige. De trekker det mot grensen og kanskje over, og det mener jeg er en veldig uklok politikk, sier Rolf Johansen, nestleder i NRKJ.

Se tilsvar fra NRK nederst i saken.

Journalisten har fått innsyn i tallene for midlertidighet per måned fra 2015 til og med august 2018. I gjennomsnitt har NRK hatt 70 midlertidige redaksjonelle årsverk i 2018 (januar-august). Det er en dobling fra 2015, da det var 34 årsverk i de samme månedene.

Johansen mener NRK utfordrer arbeidsmiljøloven, som blant annet sier at en bedrift kan ansette en person i en midlertidig stilling, hvis arbeidet er av «midlertidig karakter». Johansen mener at dette sjelden er tilfelle for de redaksjonelt ansatte i NRK.

– Jeg er oppriktig skuffet over at antallet midlertidige ansatte stadig stiger. Dette er ikke bra, fordi svært mange av dem utfører ikke arbeid som skiller seg fra kjernevirksomheten til NRK, sier Johansen.

• LES OGSÅ: Rolf Johansen er innstilt som ny NRKJ-leder

– Sette livet på pause

Oversikten fra NRK viser at det er Marienlystdivisjonen som bruker klart flest midlertidige, og at Nyhetsdivisjonen omtrent ikke gjør det i det hele tatt.

I Sportsavdelingen, som er en del av Marienlystdivisjonen, er det mange som er midlertidig ansatt i såkalte «vintervikariater», der de jobber med vintersport når det er høysesong for det.

Oversikten viser også at antall midlertidige går ned i sommermånedene.

Ifølge Johansen, blir mange av de midlertidige ansatt på et prosjekt av gangen. NRK kan definere et program som et prosjekt, og mange blir da ansatt for én og én sesong.

– Hvis et program blir tatt av lufta, og de skal lage et nytt program, betyr det jo ikke at de trenger nye folk til å klippe, «researche» og lignende. Det er ingen grunn til at dette skal utføres av midlertidige, de burde vært fast ansatt, sier han.

• LES OGSÅ: Avskjedsintervjuet med dagens NRKJ-leder Richard Aune - etter åtte år og mye dramatikk, gleder han seg til å se rødlampa igjen

– Skal NRK for eksempel ha en sprengstoffekspert til programmet «Ikke gjør dette hjemme», er det greit at den personen er midlertidig, men programledere, fotografer, researchere eller regissører har helt normale arbeidsoppgaver i NRK, som derfor ikke går under unntaksbestemmelsen i loven.

Johansen er bekymret for de som har midlertidige kontrakter i NRK.

– Det er klart det er vanskelig å leve med en slik situasjon, når du sjelden har arbeid i mer enn seks måneder fram i tid. Dette er ofte folk som er i en etableringsfase, men som ikke får kommet i gang fordi de ikke har stabil inntekt. De må sette livet sitt på pause.

Usikkerhet og misnøye

Journalisten har snakket med en tidligere programleder i NRK, som har vært ansatt som midlertidig. Hun ønsker å være anonym, men Journalisten kjenner identiteten hennes.

Programlederen jobbet i en NRK-avdeling over en toårsperiode, med flere midlertidige kontrakter. Hun er kritisk til NRKs behandling av midlertidige ansatte.

– Det er en grad av utnytting i systemet, fordi de aller fleste som er midlertidige er i 20-åra og vet ikke hva de har rett på. NRK har makt fordi det er så gjevt å jobbe der, alle går rundt og er så takknemlige, sier den tidligere NRK-programlederen.

– Men etter en tid kjenner ikke folk seg så verdsatt lenger og blir irritert over systemet, fortsetter hun.

Hun forteller at det var mye usikkerhet blant de midlertidige i hennes avdeling med tanke på hvor lenge de fikk jobbe, og misnøye med at de fikk beskjed om at de måtte slutte via en upersonlig, generert e-post.

– NRK har ikke funnet et godt system for å legge opp personalkabalen. Det er dårlig kommunikasjon, og lederne er ofte dårlig på å se framover, som gjør at det er vanskelig for de ansatte å kunne planlegge. Det er respektløst overfor dem som blir dratt inn og kasta ut igjen, sier hun.

Programlederen skjønner at ikke alle som er innom i NRK kan få fast jobb, men mener likevel at mange kunne ha blitt brukt andre steder i organisasjonen etter et midlertidig engasjement.

– Jeg skjønner at de ikke har lyst til å bli «stuck» med en som bare kan smile og snakke på TV eller radio, og som ikke kan noe annet, men jeg kan masse mer. Jeg kunne bidratt andre steder i NRK, sier hun.

Hvis du har jobbet som midlertidig eller vikar i NRK eller andre redaksjoner i pressen, ta gjerne kontakt på gf@journalisten.no.

– Mindre enn 10 prosent

Olav Nyhus, personaldirektør i NRK, er ikke enig i kritikken fra NRKJ.

– Utfordrer NRK lovverket i ansettelsen av midlertidige?

– Nei, det gjør vi ikke. Totalt sett utgjør bruken av midlertidige og vikarer i NRK mindre enn 10 prosent. Et av de områdene som er kjerneområdene for journalistikken, Nyhetsdivisjonen, ligger vesentlig lavere. De som er ansatt som midlertidige er innenfor lovens rammer, sier Nyhus.

Han forklarer økningen i midlertidige med at NRK de siste årene blitt forpliktet til å sette ut mer av produksjonen til eksterne aktører, fra 15 til 40 prosent.

De eksterne kjøper likevel noen ganger produksjonsstøtte av NRK. Det gjør at kringkasteren kan få behov for å supplere midlertidige ansatte for å ha nok folk til å lage NRKs interne innhold, ifølge Nyhus.

I tillegg blir større deler av produksjonen lagt ut i konkurranse, som både interne miljøer i NRK og eksterne aktører kan konkurrere om.

– Når de interne miljøene vinner frem med slike nye ideer, er dette aktivitet ut over basisproduksjonen vår, og krever derfor ekstra bemanning for en begrenset tid, sier Nyhus.

Flere faste ansettelser i Sporten

Han trekker fram underholdningsavdelinga og dramaavdelinga som eksempler på avdelinger der de har en del slike tilleggsprosjekter. I dramaavdelingen har for eksempel fotografene stilling som journalist.

Sporten er en annen avdeling der NRK bruker midlertidig ansatte. Det siste året har det vært flere store sportsbegivenheter, som har trengt mer bemanning i tidsavgrensede perioder, ifølge Nyhus.

– Det er jo store idrettsarrangementer hvert år, så hvorfor øker det?

– De samme idrettene har ikke store arrangementer hvert år, eksempelvis er det ikke fotball-VM hvert år. Slike store arrangementer krever ekstra arbeidskraft, og ofte med spesialkompetanse.

Han presiserer at Sporten har ansatt ti nye faste årsverk for å redusere bruken av overtid og behovet for midlertidige.

Dette ble klart i slutten av august, og gir derfor ikke utslag på oversikten Journalisten har fått av NRK. Det ble samtidig klart at det skal nedbemannes 11 årsverk i dokumentar- og samfunnsavdelinga.

Tilbakeviser utnyttelse

Journalisten kom i kontakt med programlederen som hadde jobbet i NRK etter at Nyhus ble intervjuet. Personaldirektøren svarer derfor på kritikken fra henne på e-post.

– Jeg vil tilbakevise at vår bruk av midlertidige er noen form for utnyttelse. Vi bruker midlertidige i tråd med lovens regler, til vikariater og ekstra prosjekter. Når prosjektet er over, er det helt naturlig at ansettelsesforholdet opphører, skriver han.

– Samtidig vet vi jo at flere av dem som kommer innenfor NRK i forbindelse med et slikt arbeid, ønsker seg fast ansettelse. Det er det viktig for oss at faste ansettelser skal skje gjennom en åpen prosess der alle kan søke, fortsetter han.