Det er i midten av september og de norske styrkene i Afghanistan er i ferd med å overlate jobben til lokale styrker. VG sender sin journalist Rune Thomas Ege for å dekke dette over et tidsrom på to uker. Det går ikke helt etter planen.
I forkant av avreise hadde VG sendt flere e-poster med spørsmål om blant annet å få bli med en kolonne, men svaret fra medieoffiseren lot vente på seg. Først etter flere purringer, hvor den siste også gikk til Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH), kom svaret. Og det fortalte at ingenting var sikkert.
– (…) dette ga oss et forvarsel på hva vi hadde i vente under besøket: Umodenhet, sendrektighet, manglende kontroll, halvsannheter, ansvarsfraskrivelse og en medieoffiser med total mangel på forståelse både for sin egen og pressens rolle, skriver nyhetsleder Erik Samland i et klageskriv til Forsvaret.
Har selv tjenestegjort
Den norske operasjonen i Afghanistan er langt fra fremmed for Ege. Han er blant de norske journalistene som har vært flest ganger i landet de siste årene og han har selv hatt jobben som medieoffiser for de norske styrkene.
– Jeg har selv vært presse- og informasjonsoffiser i Afghanistan og har fulgt Forsvaret i Afghanistan tett fra begge sider gjennom mange år. Dette er den niende eller tiende turen min som journalist siden 2006. Å skrive en slik klage satt svært langt inne. Men jeg har aldri opplevd noe lignende som det jeg opplevde i Meymaneh, sier VG-journalisten.
Ege forteller at han frem til nå har hatt utelukkende positive opplevelser med Forsvaret i Afghanistan. Han mener at styrkene de siste årene er blitt mer åpne og enklere og mer løsningsorienterte å jobbe med i felt. Derfor mener han det er trist at systemet sviktet som det gjorde. Ledelse og presseoffiser hadde det Ege kaller kaldkrigstankegang i måten mediene ble håndtert.
– På den ene siden er jeg glad for at Forsvaret sier til dere at det bare er nyanser som skiller deres og min oppfatning av det som har skjedd. Men det er også en svært trist innrømmelse fra Forsvarets side. Dette var ikke akkurat en sjarmøretappe av Forsvaret etter åtte år i Faryab. Det som skjedde i Meymaneh er et skummelt gufs fra fortiden, sier Ege.
Han legger til at i Mazar-e Sharif derimot oppførte medieoffiser Dag Rydmark seg på en måte som var forventet. Altså innstilt på å gjøre jobben sin.
Umoden sersjant
VGs journalist ankom basen i Meymaneh sammen med blant andre Espen Barth Eide og forsvarssjef Harald Sunde. Selv med dette VIP-følget møter journalistene en brølende medieoffiser som ønsker å kommandere journalistene.
– Ikke ulikt en umoden sersjant på første dag av rekruttskolen, skriver Samland.
Medieoffiseren forteller at det er fotoforbud i leiren dersom det befinner seg personell innen en radius på 150 meter, og dersom dette forbudet brytes, vil det få konsekvenser. Det var heller ikke snakk om å ta utsiktsbilder fra vakttårnene.
Samland skriver videre i sitt klagebrev at medieoffiseren krevde at han skulle få lese og godkjenne hele tekster som ble skrevet. Og at dette skulle gjøre sammen med sikkerhetsoffiser. Dette gjaldt både tekster som ble skrevet under oppholdet, og når journalistene var tilbake i redaksjonen i Norge.
– Han prøvde også å sensurere bilder vi tok av to soldater i et vakttårn. Bildene var godkjent av soldatene selv, av lagføreren deres og av NK (nestkommanderende red.anm.) for Force Protection – alle sammen yrkesoffiserer med lang erfaring. Men medieoffiseren overprøvde deres beslutning, tok på seg rollen som sikkerhetsoffiser og prøvde å nekte oss å bruke bildene.
Fikk ikke sikkerhetsbrief
VGs journalist fikk heller ikke delta på morgenbrifinger hvor det ble redegjort for bakgrunnsinformasjon om trusler i området han oppholdt seg. Det ble heller ikke tilrettelagt for en egen orientering.
En av sakene VGs utsendte ønsket å lage mens han befant seg i Meymaneh var situasjonen til de lokale tolkene. Medieoffiseren gjorde det klart overfor VG at sjefen for TSG-F, Odd Andreas Søbstad, ikke ville kommentere situasjonen.
– Vi fikk også beskjed om at det å publisere noe om tolkenes situasjon (uavhengig av identifisering, bildebruk, osv.) kunne sette både norske og afghanske liv i fare. Og igjen: Det ville få konsekvenser dersom vi gjorde det uten at hele teksten var lest og bildene godkjent av TSG-F. Derfor kom det som en stor overraskelse da TV 2 noen dager senere publiserte en sak om tolkene – med intervju med navngitt tolk og flere kommentarer fra Søbstad. Det er altså den samme Søbstad som noen dager før via sin presseoffiser truet med å sende vår journalist hjem fra Afghanistan på grunn av samme sak, skriver Samland i klagen.
Ikke Forsvarets holdning
– Vi beklager at det som blir beskrevet oppsto. Selv om det er noen uenigheter i fremstillingen, handler det bare om nyanser, sier talsperson Harald Aamoth ved FOH.
Aamoth understreker at Forsvaret skal ta imot folk med en åpen holdning og at det er kun nødvendige og reelle hensyn til ivaretagelsen av sikkerhet som skal kunne begrense dette.
Han forteller videre at det ikke er slik at man trenger sikkerhetsklarering for å bli orientert om sikkerheten i området, slik VGs utsendte fikk mangelfull orientering om.
– Dette er hendelser som ikke gjenspeiler holdningene i ledelsen ved Forsvarets operative hovedkvarter til medier og åpenhetspolicy.
Talsmannen sier videre at FOH vil gå gjennom rutinene for å tydeliggjøre og bevisstgjøre sitt personell på gjeldende policy når mediene kommer på besøk.
Håper på engangstilfelle
Nyhetsleder Erik Samland forteller til Journalisten at han har hatt to samtaler med Forsvaret etter at klagen ble oversendt. Han håper at dette var snakk om et engangstilfelle.
– Vi er fornøyde med svaret de har gitt, og så må tiden vise om dette er et engangstilfelle eller et solid tilbakesteg for den åpenhetskulturen Forsvaret hevder de jobber etter og som vi mener de bør ha.
Han sier at VG bare må stole på Forsvarets beklagelse om at det ble veldig feil denne gangen og at Forsvarets personell vil forstå pressens rolle neste gang de befinner seg på samme plass.
