Avistegninger stilles ut på Nasjonal=biblioteket

Gjennom fire tiår satte avistegner Salo «Pedro» Grenning sitt preg på VG. Helt fra avisen ble etablert i 1945 og fram til sin død i 1986. Før jul ble alle Grennings tegninger donert til Nasjonalbiblioteket, og nå skal et utvalg stilles ut for publikum.

– Han kunne tegne innenfor alle sjangre. Det var utrolig verdifullt for en avis.

Tegnende reporter

Det sier Nina Gram, tidligere mageårig redaktør i VG. Hun jobbet med avistegneren i forbindelse med spalten ukerevyen på side 2, som var en humor-helside med tegnede kommentarer til ukas viktigste begivenheter.

– «Pedro» møttes med et team en gang i uken og drodlet saker. Det var helt utrolig å se ham i arbeid, sier Gram.

Hun beskriver den tidligere kollegaen som en begavet kunstner som passet godt inn i en avis med sin hurtige teknikk der han tegnet opptil 10 tegninger daglig.

– Han var en tegnende reporter.

Grenning ble hedret med medaljer for sin innsats under andre verdenskrig, der han brukte dekknavnet «Pedro». Etter krigen ble han med i avisen som ble startet opp av motstandsfolk.

Streken til «Pedro» beskriver Gram som i tråd med den britiske tradisjonen om å underspille framfor å overdrive.

– Han greide å karakterisere uten å karrikere.

«Pedro» ble selv en berømthet, og etter hvert gikk det sport i å få de han tegnet til å underskrive tegningen. Han inkluderte også sine egne hunder i mange av tegningene.

Stor betydning

Gram, og seksjonsleder Arthur Tennøe ved Nasjonalbiblioteket mener tegneren ikke bare har vært viktig for VG, men for hele det norske samfunnet.

– Han har hatt stor betydning for den norske offentligheten. Dette er publisert og en viktig kilde til det norske samfunnet, sier Tennøe.

Det er også dagens VG-tegner Roar Hagen enig i.

– Han var et grafisk ikon for VG. Og med på å skape et bilde av etterkrigstiden, og tro mot sine ståsteder, sier Hagen.

Mao uten ansikt

Selv om «Pedro» fulgte en gentlemans-kodeks, mener han tegneren ville stått opp for ytringsfriheten i lys av terrorangrepet mot Charlie Hebdo.

– Han fikk medalje for sin innsats under krigen. Jeg skal være forsiktig med å drive åndemaning, men av det jeg har sett av «Pedro» hadde han stått opp for ytringsfriheten. Men han var ingen blasfemiker. Jeg kan ikke tenke meg at han ville tegne profeten. Men han ville forsvart prinsippene og retten til det.

Også «Pedro» stod for sine kontroverser. Det vakte reaksjoner da han tegnet kommunistlederen Mao uten ansikt på slutten av 1950-tallet som en reaksjon på invasjonen av Tibet og at Dalai Lama måtte flykte til India. Gram forteller at man fra Kina mottok en kritisk såkalt utenriksnote som reaksjon.

– Det skapte en voldsom brudulje, sier Hagen.

Farlig

Men han skilte mellom karikatur og satire, sier Gram:

– Streken var aldri ondskapsfull. Samtidig må vi huske at han tegnet i en annen tid, sier hun.

Kong Olav skal en gang ha sagt om «Pedro» at han var Norges farligste mann.

– Det ble sagt i en spøkefull tone, sier Tennøe.

Utstillingen åpnes med innledninger av blant annet Gram og Hagen klokken 13 torsdag. Den kan sees på Nasjonalbiblioteket ved Solli plass fram til 7. februar.