«Momo» er et internettfenomen som har skremt mange barn og fått dem til å gjøre uetiske ting. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
«Momo» er et internettfenomen som har skremt mange barn og fått dem til å gjøre uetiske ting. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Supernytt skulle trygge barna med sak om «Momo», men i stedet ble flere redde

– Å skape frykt er vårt såreste punkt, sier redaksjonsleder.

Publisert   Sist oppdatert

«Hva kan vi trekke fram av dette, som trygger barna mest mulig?»

Det spørsmålet stilte NRK Supers Supernytt-redaksjon, da de skulle lage en opplysende sak om at den skremmende figuren «Momo» ikke finnes.

Det å gjøre barn trygge er et av Supernytts viktigste mål, i tillegg til å informere, forklare og underholde.

Denne gangen gikk det ikke helt som de hadde tenkt.

– Å skape frykt er vårt såreste punkt. Vi vil jo absolutt ikke at noen skal bli redde av å se på Supernytt, sier redaksjonsleder Frank Sivertsen i Supernytt til Journalisten.

Fikk ikke sove

Én til to timer etter at sendinga var lagt ut begynte tilbakemeldingene å komme. Mange barn hadde blitt skremt av å se Supernytts innslag. Flere lærere som hadde vist sendinga på skolen måtte få foreldre til å hente barn fordi de ble så redde.

FAKTA: MOMO

- Internettfenomen som har tatt av i ulike spill og sosiale medier den siste tida.

- I «Momo challenge» får barn og unge ofte uetiske eller farlige oppdrag av figuren

- Det kan for eksempel være å plage dyr eller mennesker eller drive med selvskading.

Kilde: Barnevakten.

«Her har vi en livredd 6åring som ikke tør å sove etter å ha sett saken deres», skriver ei mor på Facebook-innlegget til NRK Super.

En av dem som sendte en lengre tilbakemelding til redaksjonen på e-post var mor til tre barn på åtte, ni og tolv år, Linn de Lange. Hun er tidligere journalist og skrev blant annet:

«Som mamma har jeg naturligvis sett NRK Super-innlegget. Journalisten i meg syntes at det var bra. Balansert. Forklarende, oppklarende. Det er jo fiksjon, må de skjønne».

Likevel mente hun Supernytt ikke skulle ha vist det skremmende bildet.

«Men der gir kjernen seg til kjenne, innser jeg. For uansett hvor rasjonelt noe forklares, uansett hvor galt og feil og tull noe forklares med, fokuserer ikke barna på det. Deres hjerner fokuserer bare på det de har sett, det visuelle, det skremmende, den potensielle faren - på iPaden, på iPhonen, under sengen», fortsatte hun.

SE SUPERNYTTS INNSLAG OM MOMO HER:

Titusenvis av seere

Supernytt-sendinga publiseres på NRK.no om formiddagen mandag til fredag, og sees av titusenvis av barn hver dag. Hver dag har de rundt 5.000 avspillinger i klasserom, fordi mange ser den i fellesskap på skolen, gjerne i spisepausen. Bare her har de altså 75.000-100.000 seere.

– Det at barna fikk se et bilde av Momo var visst nok. Da gikk alt i svart, og det hjalp ikke hva vi sa i innslaget, sier Sivertsen.

Redaksjonen hadde ventet seg noen reaksjoner på Momo-saken, men ble overrasket over at det var så mange barn som ble redde. Tipset hadde de fått fra en lærer i Lørenskog som opplevde at mange av elevene var redde. Derfor dro de til denne klassen for å snakke om hva som var skremmende med fenomenet. I tillegg fortalte de om hva som er sant og ikke, og forklarte hvordan historier om hekser og troll gjerne spredte seg i gamle dager, for å sette det hele i en kontekst.

– Vi jobba veldig grundig med saken for å trygge barna. Vi forklarte ekstra nøye, både om Momo og om konteksten, sier Sivertsen.

Innslaget er nesten fem minutter langt, som er lenge til å være en Supernytt-sak.

Redaksjonen diskuterte Momo-saken på morgenmøtet fredag. Foto: Kristine Lindebø
Redaksjonen diskuterte Momo-saken på morgenmøtet fredag. Foto: Kristine Lindebø

Å vri om

Supernytt-redaksjonen må tenke annerledes om nyheter enn andre redaksjoner. Vanskelige ord og begreper må forklares ekstra nøye, og de må ta noen andre hensyn i valg av saker. For eksempel forteller de ikke om alle drap, men fortalte for eksempel om Peter Madsen-saken, fordi den var mye omtalt i andre medier. Når de omtaler terror eller andre tragedier starter de ofte saken med noe fint, som at noen legger ned blomster. Mens andre medier er opptatt av sensasjon, er Supernytt opptatt av å trygge barna som ser på.

Når andre medier spør politiet «kan dere garantere at de ikke kommer terror til Norge?», spør Supernytt «Er det grunn til å være mer redd for terror nå?», forteller Sivertsen.

Redaksjonsleder Frank Sivertsen i Supernytt. Foto: Kristine Lindebø
Redaksjonsleder Frank Sivertsen i Supernytt. Foto: Kristine Lindebø

– Det handler om hvordan man vrir spørsmålet, og der mener jeg «voksenjournalistene» har noe å ta innover seg. Slik «skremselsjournalistikk» kan nok folk gå litt lei av.

– Jeg hadde jo bare trodd at litt flere ville si tusen takk, sier programleder Selma Ibrahim under Supernytts morgenmøte noen dager etter at Momo-innslaget ble publisert.

Redaksjonen diskuterer fortsatt hva de kunne gjort annerledes, eller om de kunne det. Riktignok fikk de også flere takk og positive tilbakemeldinger, men det største journalistiske dilemmaet er om de skal unngå å fortelle om saker som barn kan bli redde av.

– I ettertid kan jeg forstå at barn kan bli redd av bildet av Momo, men jeg følte vi forklarte det så tydelig at dette bare var tull, sier Ibrahim til Journalisten.

Redaksjonen har også tidligere fått høre at barn har blitt redd av saker de har laget. Da Donald Trump kunne bli valgt til president i USA laget de en sak om at det ikke ville bli noen tredje verdenskrig hvis dette skjedde, fordi mange barn hadde vært redd for det. Klagene gikk da på at barna hadde fått for seg at det ville bli krig.

Selma Ibrahim, programleder i Supernytt, i studio på NRK Marienlyst. Foto: Kristine Lindebø
Selma Ibrahim, programleder i Supernytt, i studio på NRK Marienlyst. Foto: Kristine Lindebø

Tar selvkritikk

De rundt 20 direkte henvendelsene om innslaget delte deg stort sett i tre, der noen mente de ikke burde ha fortalt barna om dette i det hele tatt, noen mente de burde informere, men ikke vise bildet av Momo, mens den siste gruppa mente de både burde informere og vis bildet, men advare tydeligere om bildet i forkant.

– Vi tar selvkritikk på at vi kunne vært enda tydeligere på når bildet av Momo ville komme på skjermen, men vi tar ikke selvkritikk på selve saken, sier Sivertsen.

Fagleder Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten mener innslaget var bra nyansert og forklarende, men at det var unødvendig med et tydelig bilde av den skremmende figuren.

– Momo-bildet er nok veldig skremmende i seg selv, så kanskje det burde stått et tydelig kryss over bildet og kun en veldig kort avstandsvisning, slik at barna ikke får med seg de skremmende detaljene, skriver hun i en e-post til Journalisten.

Det er også andre grep redaksjonen kunne tatt for å gjøre innslaget mindre skremmende, mener Tønnesen.

– Jeg opplevde det unødvendig at barn innledningsvis snakket såpass mye om hvor skremmende Momo var og at de var redde. At barn innledningsvis snakker om den som et vesen som finnes, og tydelig knytter sin redsel og bekymring til det, mener jeg kunne vært utelatt. Jeg tror mange barn rakk å bli unødvendig skremt og bekymret av barn som ble intervjuet, før de fikk oppklarende informasjon av NRK Super.

Sivertsen mener innslaget har alle elementene en supernytt-sak skal ha, og programleder Ibrahim er ikke i tvil om at det var riktig av dem å lage saken og vise bildet av Momo, men mener de kunne ha advart barna enda tydeligere.

– Jeg er bombesikker på at det var riktig å vise bildet. Om man bare snakker om noe pirrer man nysgjerrigheten, og får barna til å søke det opp selv. Dessuten er det viktig å snakke om ting som er skummelt.