Edda sentraliserer sideproduksjonen

Ledergruppen i Edda Media går inn for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for redaksjonell sideproduksjon, inkludert konsernets eksisterende sentraldeskfunksjon. Styret i konsernlaget Norsk Journalistlag i Edda er sterkt uenig i beslutningen. NJE mener at den framtidige sideproduksjonen best ivaretas ved å beholde og utvikle produksjonsmiljøene lokalt.

Innen 1. november

– Nå har vi tatt den prinsipielle beslutningen og nedsatt et gjennomføringsprosjekt. Lokalisering av kompetansesenteret og innfasingen av den enkelte avis skal avklares innen 1. november, sier konserndirektør Stig Finslo i Edda Media.

Han ønsker ikke å kommentere hvilke steder som er mest aktuelle, men både Oslo og Tønsberg er naturlige alternativer som hjemsted for kompetansesenteret.

– Det er flere muligheter, er alt Finslo vil si.

” Ledergruppen mener at en sentral enhet for redaksjonell sideproduksjon skal være et teknisk og produksjonsmessig kompetansesenter som vil bidra til å effektivisere driften og  sikre alle mediehusene en fleksibel og sikker produksjonsflyt”, er budskapet i en intern kunngjøring som gikk ut til de ansatte i Edda Media onsdag.

Mer til innhold

Senteret skal også gi mediehusene en merverdi gjennom nye tilbud, eksempelvis grafikk, og sikre en mer samordnet og koordinert utnyttelse av redaksjonelt innhold på tvers i konsernet. Ledergruppen påpeker at en sentralisering av sideproduksjonen vil redusere de samlede ressursene som brukes på produksjon av papiravisene. Innsparingen skal benyttes til å verne og utvikle innholdsproduksjonen, ifølge kunngjøringen.

NJE er usikker på hvor mye ressurser som faktisk frigjøres. De tillitsvalgte er spesielt bekymret over såkalt malstyring, eller geometrier. Mange av Edda Medias mediehus har kun kortvarig erfaring med denne type produksjon, og flere er fortsatt i det NJE kaller “geometriens barndom”.

– Det kan vise seg å bli et prosjekt som er med på å forringe journalistikken og produktet vi leverer, skriver NJE-styret i en uttalelse. NJE viser til et notat hvor vaktsjefene i Nordlys, Finnmark Dagblad, Fremover og Lofotposten ble intervjuet. Her peker samtlige på at kvaliteten er blitt dårligere etter at produksjonen av avisene ble samlet i Nordlys.

Noe mer enn industri

Ifølge Finslo legger Edda opp til en mindre strippet fellesproduksjon enn Nordlys-modellen.

– Vi ønsker å bemanne vårt senter slik at det ikke blir en ren industriproduksjon. Vi ønsker å løfte og utvikle produksjonen, slik at senteret kan håndtere en situasjon som for eksempel 22. juli. Dette krever også journalistisk kompetanse, og vi forutsetter at den eksisterende sentraldesken i Oslo blir integrert i kompetansesenteret.

Ifølge Finslo vil den redaksjonelle sideproduksjonen i Edda Media fortsatt i stor grad basere seg på malstyring, slik den har vært de siste to-tre årene.

– Uansett om vi sentraliserer eller ikke, så skal journalistene produsere som nå. Jeg har ikke sett noen dokumentasjon på at malstyring påvirker journalistikken eller innholdsproduksjonen negativt. Vi har tvert imot undersøkelser som viser at våre lesere opplever at kvaliteten har økt som følge av malstyring.

Lokale muligheter

NJE-styret viser til at filmsatsparagrafens grep over avisproduksjonen er historie, etter sentrale forhandlinger mellom MBL, Fellesforbundet og Norsk Journalistlag. Derfor mener NJE at det enkelte mediehus nå har gode muligheter til å løse produksjonen internt med den bemanningen man har til rådighet.

NJE argumenterer med at etableringen av en sentral sideproduksjon medfører at de ansvarlige redaktørene vil se seg nødt til å gi slipp på en sentral del av avisproduksjonen. NJE oppfordrer derfor redaktørene til å ta standpunkt.

” Vi vil hevde at dette er med på å undergrave den enkelte redaktørs selvråderett og reelle makt over det redaksjonelle produktet”, heter det i NJEs uttalelse.

Finslo frykter ikke at planene om et nasjonalt kompetansesenter skal føre til opprør blant Edda-redaktørene.

– Det anser jeg som utelukket. Jeg vet at det er ulike synspunkter og kritiske merknader blant redaktørene, og de har selvsagt vært trukket med i prosessen. De bestemmer selv sin layout innenfor de rammene og det malbilioteket vi har. Dette er ikke noe forsøk på å sentralisere redaktørenes styringsrett eller deres ansvar for avisenes innhold og utseende.