Nest største opplagsfall siden 1998

Avisforsker Sigurd Høst finner trøst i at økte annonseinntekter sikrer avisene overskudd.

Det kommer fram av medieforsker Sigurd Høsts årlige undersøkelse,  Avisåret 2010, om tilstanden i avis-Norge. I rapporten gjennomgås blant annet alle norske avisers opplagstall – også for aviser som ikke er medlem av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) eller Landslaget for lokalaviser (LLA). 

Forsterket nedgang

Høst konkluderer med at økte annonseinntekter førte til at pessimisme ble erstattet med forsiktig optimisme i fjor. Medieforskeren mener likevel at bransjen er preget av usikkerhet som følge av internett og den uavklarte situasjon knyttet til mediestøtten.

Til tross for usikkerhet konkluderer rapporten med at avismønsteret er stabilt. Det var ingen avisdød i Norge i fjor. Antallet aviser økte med en til 226, mens antallet utgiversteder gikk ned med en til 186.

Opplagsfallet fortsatte likevel i fjor. Høst har regnet ut at det samlede opplagstallet var på 2.572.000 i 2010. Nedgangen var på 3,3 prosent fra 2009. Dermed plasserer fjoråret seg inn som året med nest høyest opplagsfall siden 1998 – kun slått av 2009 da fallet var på 3,7 prosent. Det får Høst til å konkludere med at hovedtendensen i opplagsutviklingen er at «nedgangen er forsterket de siste årene».

Opplagsfallet rammer løssalgsavisene hardest. VG, Dagbladet og Aften står for halvparten av nedgangen. Storbyaviser og lokale dagsaviser hadde et opplagsfall på 2,8 prosent i fjor.

Svekket Romerikes Blad

Høst regner et opplagsfall innenfor to prosent som «tilfredsstillende» for storbyaviser og lokale dagsaviser.

Bergensavisen, Dagsavisen og Rogalands Avis hadde i fjor en «urovekkende tilbakegang» på henholdsvis 10,8, 8,2 og 7,4 prosent. Høst skriver at «dette er sårbare aviser som ikke kan klare en tilsvarende tilbakegang i mange år fremover.»

Romerikes Blad trekkes fram som en avis som har hatt en negativ utvikling de siste årene. I fjor økte opplagsfallet til 7 prosent, mot 4,8 prosent i 2009. Dermed er situasjonen endret kraftig for avisa med hovedkontor på Lillestrøm. I årene 2004 og 2005 ble avisen, ifølge Høst, trukket fram som eksempel på hvordan en avis kunne snu en negativ trend.

Med positivt fortegn skiller aviser som Klassekampen og Gjengangeren i Horten seg ut. De er to av 32 aviser som satte opplagsrekorder i fjor. Lokale fådagersaviser hadde også en bedre opplagsutvikling enn gjennomsnittet.

Blant årsakene til opplagsfallet mener Høst at prispolitikken har stor betydning. Høst konkluderer med at de siste årenes nedgang i løssalget skyldes at kjøperne syns avisen er for dyr. Han mener at «tjue kroner blir utvilsomt opplevd som en svært høy pris for lokale dagsaviser», som Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Romsdals Budstikke.

Mer lukket på nett

I årets rapport undersøker Høst også avisenes satsing på internett. De aller fleste avisene har et nyhetstilbud på nett, men dette tilbudet har ifølge Høst blitt mer lukket siden forrige registrering av nett-tilbudet i 2008. Hovedfunnet er at det er forskjell mellom de lokale og de nasjonale aktørene.

Ifølge Høst blir flere av sakene på lokale nyhetsnettsteder levert av nyhetsbyråer som NTB eller ANB (Avisenes nyhetsbyrå). Lukkingen har skjedd ved at forskjellen mellom egenprodusert og eksternt levert stoff er mindre tydelig enn tidligere. Det betyr at publikum ofte må klikke seg inn på sakene før de oppdager at saken ikke er lokal.

Flere korte saker

Rapporten trekker også fram at notisen blir brukt hyppigere på lokale nyhetsnettsteder. Nettstedene publiserer langt oftere ekte notiser fremfor korte utgaver av fullstendige artikler. Høst har også registrert at nettstedene publiserer flere saker som ligger i grenselandet mellom notis og full artikkel.

Det publiseres også færre saker på nett, ifølge Høst. Han skriver at «man ikke skal ha klikket seg så langt ned på siden før det begynner å dukke opp gamle nyheter».

Medieforskeren mener utviklingen på nett har sammenheng med ønsket om å oppnå flere klikk. Rapporten konkluderer med at publikum nå må klikke seg inn på sakene for å få oversikten over nyhetsbildet. Tidligere holdt det å lese forsidene.

– Tynt nyhetstilbud

Høst mener at nettstrategien bidrar til å «skjule at nyhetstilbudet egentlig er ganske tynt». Han mener at utviklingen i nett-tilbudet viser at internett er en kanal for nasjonale og internasjonale nyheter.

– Alle som uttaler seg om «nyheter på internett» eller «overgangen fra papir til nett», burde ta seg bryet med å oppsøke en del av nettsidene til små og mellomstore lokalaviser, sier Høst til nettstedet hivolda.no.

– Der møter man en helt annen verden enn på sidene til VG og Dagbladet. Hvordan nettet, med de aktørene som dominerer i dag, skal kunne overta avisenes rolle i den lokale nyhetsformidlingen, er det svært vanskelig å forstå.

– Vern papir

Høst avviser ikke at enkelte aviser kan bli lagt ned i fremtiden som følge av langvarig nedgang i inntektene. Han oppfordrer medieledere rundt om i landet til å satse på papirutgaven i fremtiden.

«Det er fremdeles her de henter mesteparten av inntektene, og vil gjøre det i mange år fremover», skriver han, og fortsetter: «Vern om papirutgaven betyr også at avisene må skjerme redaksjonen mot nedskjæring.» 

 

Powered by Labrador CMS