Vil ha kongehuset inn under offentlighetsloven

Pressens offentlighetsutvalg, som er nedsatt av styret i Norsk Presseforbund og ledes av journalist Siri Gedde-Dahl (Kapital), har vedtatt en prinsipputtalelse der utvalget tar til orde for at kongehuset underlegges offentleglova, også kalt Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Uttalelsen ble behandlet av styret i Norsk Redaktørforening ondag ettermiddag og av Norsk Presseforbunds hovedstyre torsdag. Begge steder falt uttalelsen i god jord.

Uttalsen fra offentlighetsutvalget sendes nå til justisminister Anders Anundsen, og NP avventer svar derfra før forbundet gjør mer med saken.

Kritiske spørsmål

Bakgrunnen for utspillet er kongehusets manglende svar på kritiske spørsmål fra mediene om hvem som finansierte kronprinsparets Italia-ferie i sommer. Ferien ble tilbrakt på en luksusyacht i mangemillion-klassen.

Konkret ber offentlighetsutvalget om at Justisdepartementet bør ta initiatv til å utrede på nytt om ikke kongehuset og dets virke bør omfattes av offentlighetsloven. Utvalget mener det er et demokratisk problem at så ikke er tilfelle.

Dette er et syn Pressens offentlighetsutvalg har gitt uttrykk for internt i presseorganisasjonene og i forkant av den pågående evalueringen av offentleglova. Utvalget forholder seg kun til innsyn i dokumenter til og fra kongehuset og har ikke til hensikt å gripe inn i privatlivet til de kongelige.

– Dette er en veldig god begynnelse. Vi bør ha ny behandling av saken når vi får svar. Det er meningsløst i 2015 at de kongelige kan gå inn og ut av offentligheten kun ut fra sine egne premisser, sa styremedlem Harald Stanghelle på torsdagens møte i NP-styret. Stanghelle er også leder av NRs styre.

Brev fra Kongen

NP-styret fikk samtidig framlagt et brev fra Kongehuset ved adjutantstabens sjef Nils Petter Granholt. I brevet, som er datert 27. august, takker kongen nei til en invitasjon til å delta på et styremøte i NP. Samtidig gir kongen uttrykk for at han satte pris på at kongeparet “fikk anledning til å vise Finnmark til barnebarna uforstyrret av pressen i sommer”.

– Dette er et godt eksempel på anstendighet, vett og forstand fra medienes side. Vi skal høre på kongehuset når de har gode og rasjonelle argumenter. Derimot kan vi ikke høre på når kongehuset kommer med tøv og tvilsomme manøvre, slik kronprinsen gjorde i sommer. Forslaget fra offentlighetsutvalget bør bli starten på et langsiktig arbeid for å endre på dette, sa Stanghelle i NP-styret.

Også resten av NP-styret stilte seg bak offentlighetsutvalgets uttalelse, som nå blir videresendt til Justisdepartementet.

Verken generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i NP eller varastyremedlem Ellen Arnstad, som er forlagsredaktør i Aller Media, kjenner til at det ble gjort noen samlet avtale mellom mediene og kongehuset i forbindelse med kongeparets Finnmark-tur i sommer.

Dette vil offentlighetsutvalget

Her er uttalelsen fra NPs offentlighetsutvalg i sin helhet:

“Pressens offentlighetsutvalg mener diskusjonen om hvem som har betalt kronprinsparets ferie på luksusyachten «Mia-Elise», har aktualisert spørsmålet om innsyn i kongehuset.

I statsbudsjettet for 2015 bevilget Stortinget 227,8 millioner kroner totalt til det kongelige hus. Virksomhet ved det kongelige hoff og kronprinsparets stab utgjør hoveddelen av disse kostnadene. Disse har en viktig funksjon i å bistå kongefamilien i utøvelsen av deres virke og konstitusjonelle oppgaver. Til tross for dette har samfunnet ingen rett til å kreve innsyn i denne virksomheten. Dette står i sterk kontrast til hva vi har for institusjoner i den offentlige forvaltningen.

Medieorganisasjonene har ved flere anledninger tatt opp spørsmål om kongehuset bør underlegges offentleglova med ansvarlige myndigheter, uten å bli hørt. Nå mener utvalget det er på høy tid å gjøre en ny vurdering av dette spørsmålet.

Utvalget mener det er et demokratisk problem at kongefamiliens offisielle virke og arbeid ved hoffet ikke faller inn under loven. Åpenhet er en forutsetning for en uavhengig kontroll av pengebruk og prioriteringer ved Kongehuset. Bare slik kan vi få en opplyst debatt. Derfor bygger både offentleglova og Grunnloven på et prinsipp om mest mulig åpenhet og innsyn, og stiller krav om at unntak må ha «tungtveiende grunner». Utvalget kan ikke se at det finnes tungtveiende grunner for at ikke Kongehuset skal underlegges de samme kravene gjennom offentleglova, slik at det er hemmelighold, og ikke åpenhet, som må begrunnes.

Utvalget mener samfunnet har en berettiget forventing om at kongehuset følger offentleglova, og ber Justisdepartementet ta initiativ til å utrede dette spørsmålet.”