Kultur=ministeren til NJs landsstyre for å snakke om mediekrisa

Todagersmøtet i Norsk Journalistlags landsstyre åpner onsdag 21. september med at kulturminister Linda Hofstad Helleland tar for seg mediebransjens vanskelige situasjon. Diskusjonen kommer ventelig til å handle om blant annet pressestøtten - et par uker før regjeringen legger fram forslaget til neste års statsbudsjett - og hasteutredningen av en ny støtteordning for kommersiell allmennkringkasting.

Det nærmer seg også tid for konklusjoner i mediemangfoldsutvalget, som ser på hvordan økonomiske virkemidler på medieområdet best kan innrettes for å stimulere til mediemangfold. Utvalget har frist til 1. mars neste år.

Underskudd på 5 millioner

Et annet hovedtema på landstyremøtet er NJs økonomi, som er sterkt påvirket av nedbemanningen i bransjen og dermed fallende medlemstall. Det er tatt høyde for denne negative utviklingen i årets NJ-budsjett, men medlemsutviklingen er til økende bekymring for både administrasjonen og de politisk valgte i organisasjonen.

En trøst oppe i det hele er at NJs regnskap for første halvår viser et bedre resultat enn fryktet. Driften kom ut med et underskudd på 1,1 millioner kroner, som er 431 000 kroner bedre enn budsjettert. Halvårsregnskapet for vederlagsfondet viser et underskudd på 2,4 millioner kroner,  som er på nivå med budsjett.

I tillegg til halvårstallene har NJs administrasjon utarbeidet en økonomisk prognose for hele 2016. Den viser et underskudd på 4,9 millioner kroner. Dette er 627 000 kroner høyere underskudd enn budsjettert. Av det budsjetterte underskuddet for 2016 gjelder 4,6 millioner kroner kostnader til nytt medlems- og sakssystem og økt bemanning i arbeidslivsavdelingen, som håndterer de mange hendvendelsene fra medlemmer som er oppe i nedbemanningsprosesser for tiden.

Prognosen for NJs vederlagsregnskap i 2016 viser et overskudd på 268 000 kroner, som er 296 000 kroner bedre enn budsjett.

Stadig færre medlemmer

Ved utarbeidelsen av 2016-budsjettet opererte NJ med gjennomsnittlig 6 470 fullt betalende medlemmer gjennom året. I løpet av første halvår har antall fullt betalende medlemmer sunket, men det har hele tiden ligget over det gjennomsnittet som ble lagt til grunn.

Som tabellen viser er antall NJ-medlemmer redusert med 364 fra årsskiftet til midten av august. Fallet i medlemstall skyldes både reduksjon i antall medlemmer som betaler vanlig kontingent og antall studentmedlemmer. Det har kun vært mindre endinger i antall pensjonistmedlemmer og antall medlemmer som betaler redusert kontingent.

I august hadde NJ 6 507 fullt betalende medlemmer og administrasjonen regner med at gjennomsnittet vipper under det budsjetterte nivået i løpet av september/oktober. Synker medlemstallet ytterligere vil resultatet for NJ drift blir dårligere enn det prognosen viser.

For første gang er NJs kontingentinntekt i første halvår lavere enn i tilsvarende periode foregående år.

“Denne utviklingen, med fall i kontingentinntekten, vil mest sannsynlig fortsette. Samtidig som inntekten faller er det grunn til å tro at deltakelse i eksterne prosesser vil øke. Medlemmene vil trenge mer bistand fra staben som følge av nedbemanninger mv. Det er derfor også grunn til å tro at omfanget av interne prosesser vil øke – for å utføre flere oppgaver med reduserte ressurser må vi se på hvordan vi jobber”, skriver sekretatriatsleder Torbjørn Brenna og økonomisjef Anne Hilde Thue i saksframlegget til landsstyret.

Likevel er netto kontingentinntekter for første halvår 1,5 millioner kroner bedre enn det pessimistiske budsjettet for første halvår.

Økte kostnader

NJs kostnader i halvårsregnskapet er 1,3 millioner kroner høyere enn budsjettert. Blant de største kostnadsøkningene finner vi tapsposter på 252 000 kroner. NJ har i første halvår tap på kontingentinntekter på nivå med tapet organisasjonen hadde for hele 2015. Dette skyldes delvis en forsinkelse i utmelding av medlemmene som ikke betaler.

Eksterne tjenester kostet 202 000 kroner mer enn budsjettert i første halvår. NJ har hatt kostnader til gjennomgang av sin interne pensjonsordning. Videre er det kostnader knyttet til kartlegging av bruk av lokalene. Dette var ikke budsjettert, men er et ledd i arbeidet med å redusere NJs framtidige kostnader.

I første halvår betalte Journalisten lavere leie for sine lokaler enn budsjettert. Det bidrar til å øke denne posten til 166 000 kroner. NJ dekker også omstillingskostnader for tidligere redaktør Helge Øgrim og en kontoransatt i Journalisten. Disse kostnadene dekkes ved overføring fra annen egenkapital og framgår ikke av prognosen for NJ drift for 2016. Omstillingskostnadene er beregnet til 1,1 millioner kroner.

Journalistens regnskap for første halvår i år viser for øvrig et driftsoverskudd på 177 000 kroner.

Stabil egenkapital

Dette og andre faktorer bidrar til at NJs egenkapital er beregnet til 16,5 millioner kroner ved utgangen av året.

“NJs egenkapital er fortsatt solid, den er fortsatt høyere enn de siste årene og høyere enn det vi opprinnelig estimerte ved utarbeidelse av budsjettert for 2016”, skriver administrasjonen.

Den nye beregningen av NJs egenkapital ligger 3,2 millioner kroner høyere enn opprinnelig budsjettert, noe som skyldes at egenkapitalen ble tilført midler fra konfliktfondet da LS vedtok regnskapet for 2015.

Økt kontingent

Kontingentsystemet videreføres med det landsmøtevedtatte nivået på 1,6 prosent av medlemmenes faste lønn. Landsstyret fastsetter hvert år en øvre og nedre grense - tak og gulv - for inntekt det skal betales kontingent av. Tak og gulv heves årlig fra 1. januar i takt med den gjennomsnittlige økningen for alle journalister slik de framkommer på den sist fastsatte lønnsstatistikken.

Som følge av utviklingen i gjennomsnittslønnen foreslår NJs administrasjon å heves taket fra 474 000 kroner til  483 750 kroner, der 1,6 prosent utgjør 645 kroner i måneden. Det tilsvarer en økning på 13 kroner per måned. Årsbeløpet utgjør 7 740 kroner, en økning på 156 kroner. 

Videre forslås gulvet løftet fra 221 250 til 225 750 kroner. Månedsbeløpet utgjør dermed 301 kroner, en økning på 6 kroner per måned. Årsbeløpet utgjør 3 612 kroner, en økning på 72 kroner.  

Den foreslåtte endringen gir en maksimum kontingent til NJ på 7 740 kroner i året.

Negative tilbakemeldinger

“Vi får tilbakemeldinger fra flere medlemmer som mener at kontingenten er høy. Av de som melder seg ut oppgir noen få (8 stk. i perioden januar – juli 2016) at de melder seg ut pga. høy kontingent. Samtidig blir flere medlemmer strøket som medlemmer pga. at de ikke betaler kontingent (107 stk. i perioden januar - juli 2016)”, heter det fra NJs administrasjon.

Satsene for andre typer kontingent foreslås økt med 2,17 prosent. Dette medfører en økning av studentkontingenten på 12 kroner til 456 kroner, en økning i pensjonistkontingenten på 12 kroner til 516 kroner og en økning i redusert kontingent for andre medlemmer på 24 kroner til 1 128 kroner.

Andre saker

Landsstyret skal også ha en gjennomgang av NJs egen åpenhetspolitikk. NJs landsstyre ble kritisert i Journalisten tidligere i år for praktiseringen av åpenhet. Det handlet om lukking av forrige landsstyremøte i flere saker og antallet B-saker hvor sakspapirene ikke er tilgjengelig for medlemmer eller presse. Nå har NJs politiske ledelse kartlagt praktiseringen av åpenhet i en rekke andre fagforbund, inkludert LO, og legger saken fram til debatt i landsstyret uten forslag til endringer.

Lederen av Pressens Offentlighetsutvalg, Siri Gedde-Dahl, er invitert til møtet for å utfordre landsstyret på hvordan NJ praktiserer sin åpenhet og sine rutiner.

På bordet ligger dessuten en henvendelse fra NJ Frilans om å gjeninnføre frilanssatsene. Mer om den saken kan du lese her: Vil vekke frilanssatsene til live.