DN kutter i klippjournalistikken

Dagens Næringsliv har siden tampen av juli brukt mye tid på å få oversikt over hvor omfattende plagiering som er gjort i featureredaksjonen. De har også erfart at deres kortlivede virale nettsted Bisbuzz den siste tiden kopierte omfattende fra utenlandske medier før det senere ble lagt ned.

Nå tar avisen grep om «hverdagsjournalistikken» også. I slutten av forrige uke sendte ledelsen ut en epost hvor nye kjøreregler for deskepraksis skisseres. Eposten er formulert som et internt arbeidsdokument som også skal invitere til diskusjoner rundt utformingen av videre praksis.

I eposten heter det at DN som regel er innenfor lov og etikk. Dersom det oppstår problemer, er det i de såkalte deskesakene - eller klippsakene. 

Det forklares at journalistene fortsatt skal sitere gode saker, men det skal det være tydelig hva og hvem som siteres og journalistene skal utfylle og berike sakene med blant annet egne kilder. Det presiseres at faktaopplysninger og faktiske hendelser ikke har opphavsrett, mens skildringer og observasjoner derimot er beskyttet.

Medierettsadvokat Jon Wessel-Aas sier til Journalisten at man i utgangspunktet kan forsyne seg ganske grovt. 

Tidlig kreditering

I skissen står det at DNs standard for kreditering av andre medier er at den skal stå tidlig i teksten, og det skal dyplenkes om dette er mulig. 

«Selv om det er vanlig i de fleste store redaksjoner og har vært praksis hos oss, kan vi ikke lenger klippe saker fra andre medier. Deskesaker hvor vi tar vinkling/tittel og deler av brødteksten er ikke lenger lov - uansett om man holder seg innenfor 30% eller ikke. Unntaket er hvis en konkurrent har en blank nyhet og nyheten er tittelen på saken - typ Helge Lund går av. Da er selve tittelen/vinklingen nyheten og kan ikke unngås. Selve nyheten/faktumet har ingen copyright på.»

Videre heter det at sitatretten ikke må benyttes som et skalkeskjul for å «stjele» andres innhold. Men konkurrentene må gjerne inspirere journalistene.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening mener at det meste av klippjournalistikken som begås ikke ville tålt å bli prøvd i retten.

«Du har lov å la deg inspirere av andres artikler og skrive en artikkel med egne ord og egne intervjuer basert på samme idé.»

Dersom journalistene i DN skal benytte seg av sitater fra andres artikler, må de ifølge ledelsen kun brukes i sammenheng hvor de illustrerer, utdyper eller beriker framstillingen i journalistens tekst.

– Riktig av DN

Dette er generalsekretær Kjersti Løken Stavrum enig i er innenfor. Hun sier at lager man en artikkel om ting i tiden, som for eksempel plagiering, vil det ikke være unaturlig å hente inspirasjon og kilder fra konkurrenter. Både utenlandske og norske. 

– Erfaringen er at stadig flere velger å kreditere andre medier dersom de var først. Og det store bildet er at mediene er blitt flinkere til å kreditere hverandre. 

Generalsekretæren sier at DNs dokument ikke bare er berettiget men også betimelig. 

– Jeg vil nesten tro at flere redaksjoner gjør slikt i disse dager. De fleste vil vel rydde unna eventuelle utydeligheter. 

Fakta er fri

Medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag hadde ønsket at journalister som hentet inspirasjon og fant kilder hos andre, laget en ny vinkling. Men også hun understreker at de juridisk har rett.

Hun sier DN er presis i jussen.

– Det er ingen som eier fakta. Det er klart at om du da har en kilde, og det er ikke mediet som eier de uttalelsene, og du lager en sak på samme faktum, er det slik at faller innenfor.

Her finner du Journalistens dekning av Dagens Næringsliv.

Vil du lese mer om plagieringsskandalen finner du vår dekning her. 

Journalisten har forsøkt å få flere i DN i tale. Disse har henvist til sjefredaktør Amund Djuve. Vi har dessverre ikke hørt noe fra ham etter at vi sendte epost med spørsmål om dette til ham.