Stormark mener Forsvaret jakter på kildene hans

Kjetil Stormark sier han har meget sterke indikasjoner på at Forsvaret jakter på kildene hans og til kollegene i nettstedet Aldrimer.no. Bakgrunnen er lekkasjene nettstedet har publisert i forkant av at Forsvarssjefens faglige råd ble offentliggjort i forrige uke, og andre nyhetssaker.

Det er Minervanett som først omtaler at Forsvaret skal være på kildejakt. Forsvarssjefens talsmann, oberstløytnant Sven Harald Halvorsen, avviser at Forsvaret bedriver kildejakt overfor nettstedet. Men de vurderer likevel hva slags tiltak som skal benyttes for å unngå at det gjentar seg.

Lekkasjer av et omfang slik det har vært i forkant av presentasjonen av de faglige rådene har ifølge Halvorsen vært svært skuffende for Forsvaret. Han mener det skader prosessen ved interne vurderinger som ennå ikke er ferdig behandlet. På den måten skapes et galt bilde, forklarer han.

– I tillegg fremstår vi i Forsvaret som uprofesjonelle gjennom de mange lekkasjene. Selv om de lekkede dokumentene ikke er høyt gradert, og i mange tilfeller kun unntatt offentlighet, må man kunne forvente at ansatte i Forsvaret behandler de korrekt sier Halvorsen til Minervanett.

Selvbildejustering

Stormark sier til Journalisten at han har vondt for å tro at Aldrimer og han som redaktør med sine saker har virket “lammende for politiske og fagmilitære prosesser”, slik en kilde hevder overfor Minervanett.

– Så stort selvbilde har vi aldri hatt eller kommer til å få. Ikke tror jeg det er riktig heller. Jeg er usikker på om de faktisk tror på det de selv sier eller om påstanden fremsettes for å skremme kilder fra å snakke med oss. I så fall er det urovekkende. Dersom de politiske og fagmilitære prosessene er helt eller delvis lammet, er det meget alvorlig. Da er det helt andre og langt viktigere årsaker til det enn den journalistikken vi bedriver. 

Stormark mener Forsvaret ønsker å stagge kritisk journalistikk. Det er i strid med Forsvarets eget regelverk, med lover og regler og i strid med grunnleggende spilleregler i et demokratisk samfunn, mener han.

– Jeg har registrert slike forsøk tidligere. Det kommer dessverre også til å skje igjen.

Stormark forteller at han kjenner til at ansatte i Forsvaret, før det fagmilitære rådet ble offentliggjort 1. oktober, ikke turte logge seg på med egen ID på Forsvarets datanettverk for å lese dokumentene av frykt for å bli mistenkt for å være kilden for lekkasjene.

- Forsvaret sier de ikke bedriver kildejakt. Hvor sikker kan du være på at de søker etter kildene deres?

– Jeg har meget sterke indikasjoner på det. Derfor har jeg spurt Forsvaret direkte om det. Da ville de ikke svare. I dette tilfellet var det også Minervanetts journalist som hadde opplysninger om at det pågikk kildejakt og som jeg bekreftet at jeg også hadde tilsvarende opplysninger om.

Han mener dette føyer seg inn i et bredere bilde av Forsvaret med en fryktkultur som preger håndteringen av blant annet journalister. I stedet for å møte kritiske journalister på en åpen måte, går Forsvaret til motangrep, forsøker å begrense tilgangen til informasjon og intervjuobjekter og trenerer innsyn i enkeltsaker. Alle spørsmål besvares på e-post. Stormark viser til blant andre Skup-vinner Kristoffer Egeberg som ble møtt med et motangrep fra forsvarsministeren om at Dagbladets medarbeider hadde tatt for mye Møllers tran. Statsråden avfeide også at Forsvaret hadde brutt lover ved salg av militært materiell.

Ber departementet svare

På bakgrunn av de tilbakemeldinger journalister og presseorganisasjonene har gitt til Sivilombudsmannen er det blitt stilt klare spørsmål til både Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet om deres åpenhetspraksis, eller manglende praksis. 

I alt 17 spørsmål om innsyn og offentlighetsloven er forsvarsdepartementet bedt om å svare på.

Se brevet fra ombudsmannen her.

I sitt svar skriver departementet blant annet at de ikke fører statistikk på behandlingstiden i innsynssaker, men lover at dette vil bli gjort når nytt saksbehandlingssystem innføres denne høsten. I både krav, og klage på avslag, skriver departementet at de uansett tilstreber seg å gi et midlertidig svar.

De ansatte i departmentet kurses i offentlighetsloven to ganger årlig.

«Retten til innsyn i departementets dokumenter i samsvar med offentleglova er avgjørende for å skape åpenhet. Ansvaret for utforming og gjennomføring av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikkinnebærer imidlertid også håndtering av informasjon som er gradert av hensyn til rikets sikkerhet og andre lands sikkerhet. Det gjør at Forsvarsdepartementet løpende er stilt overfor dilemmaet mellom åpenhet og beskyttelse av informasjon.Det er krevende og vi har derfor iverksatt et arbeid for å ennomgå vår innsynspraksis, dokumentrutiner og kompetanse på området. Målet er å identifisere utfordringer og forbedre vårt arbeid med innsyn i departementets dokumenter.» heter det i brevet.

Les hele svarbrevet her.

Arbeiderpartiets demokrati- og medieutvalg har varslet at de vil utarbeide et lovforslag som forbyr kildejakt. Inspirert av den svenske modellen.

Undring er lov

– Undring over hvem som kan ha delt informasjon er dypt menneskelig. Men hvis en slik undring blir til en jakt på kilder, tar det seg sjelden pent ut - hverken for andre i bedriften eller utenfra, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund.

Organisasjonen arbeider for å skape en mer profesjonell forståelse for hva situasjoner som dette representerer. Hun understreker at det er viktig at folk føler seg fri til dele informasjon som de mener bør gjøres kjent for allmennheten. Uten at de risikerer å bli straffet for det.

– Det handler om ytringsfrihet. Dernest er det viktig at det gjøres gode, redaksjonelle etiske vurderinger av om det skal bringes videre og på hvilken måte. Dette er pressefrihet og herunder altså plikten og retten til å beskytte sine kilder.

To tanker

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier at det ikke fremstår som om opplysningene som er lekket setter nasjonens interesser eller rikets sikkerhet i fare. Han mener dette handler om en indremedisinsk øvelse for Forsvaret.

Jensen understreker at dersom det er slik at departementet mener medienes publiseringer kan svekke rikets sikkerhet eller skade nasjonens interesser, finnes det paragrafer i Norges lover som kan ramme dem som publiserer. Han mener at dersom forsvarsministeren mener det, er det bare å reise en straffesak. Det er ikke gjort.

– Jeg og flere med meg forstår at myndighetene har legitime grunner for å beskytte informasjon. Som for eksempel pasientjournaler, informasjon om våpensystem og dokumenter som er taktiske for Forsvaret. Men det må være mulig å ha to tanker i hodet; den ene er at det legitimt behov for å offentliggjøre informasjonen, og at mediene må beskytte sine kilder og at disse ikke skal ettergås. Mye av den prisbelønte journalistikken bygger på at noen har brutt den lovbestemt taushetsplikt. Hvis Forsvaret skal drive omfattende kildejakt hver gang noen har lekket informasjon, har det også en demokratisk side som kan være problematisk.