Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Offentlighet i forvalting og rettspleie er en av de viktigste rettighetene i et demokrati, mener John Christian Elden. Slik er det for at borgerne skal kunne kikke nærmere på myndighetenes maktbruk.
– Når et av de viktigste rettslige redskaper for å sikre dette ikke inneholder noen sanksjonsmuligheter ved brudd, kan det lett bli et slag i luften, forklarer han.
Elden forklarer at straffeloven i dag rammer den som forsettelig ikke ufører en tjenesteplikt, men terskelen er høy og bestemmesen brukes lite i praksis.
Derfor mener han det bør vurderes å innføre en straffebestemmelse som synliggjør at brudd på offentlighetsloven kan straffes med bøter ved forsettelige og grovt uaktsomme lovbrudd.
– Dette vil tvinge de som utøver makt mot andre til både å foreta vurderinger om innsynsbegjæringer innen kort tid og til faktisk å gjennomføre registrering og utlevering der lovens vilkår for dette er tilstede, mener han, og legger til at han tror demokratiet vil profitere på en slik klargjøring.
Kostnadsfritt
– Ja, takk, sier leder Siri Gedde-Dahl i Offentlighetsutvalget til Eldens forslag.
– I dag er det kostnadsfritt å bryte loven og det er et problem, legger hun til. Hun mener spørsmålet ligger i hvordan sanskjonene bør utformes, men det er ingen tvil om at det bør straffe seg å bryte offentlighetsloven.
Ina Nyrud Lindahl er advokat hos Norsk Journalistlag.
NJ-advokat Ina Nyrud Lindahl tok også opp problemstillingen under Skup-konferansen. Hun sier til Journalisten at det er behov for å utrede muligheter for bot eller tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av loven.
– Andre områder av forvaltningen har muligheter til å gi mulkt ved brudd dette burde også gjelde offentlighetsloven, sier advokaten.
Hun understreker at først må klageinstansen ha vurdert saken og konkludert med at innsyn skal gis. Skjer ikke dette bør det åpnes for å kunne gi sanksjoner. Advokaten mener det er for enkelt å vri seg unna lovens rammer ved ikke å besvare henvendelsene. Og problemstillingen er ikke liten.
– Offentlighetsloven er kanskje med unntak av veitrafikkloven den som brytes oftest.
Annonse
Opp til høring
Senior kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad i Justis- og beredskapsdepartementet kan ikke uttale seg før forslaget har vært oppe til høring på Stortinget.
– Spørsmålet om sanksjoner ved brudd på offentlighetsloven har vært oppe flere ganger tidligere, senest under høringen av evalueringen av offentlighetsloven. Høringen følges nå opp i departementet, og høringsinstansenes innspill vil bli nøye vurdert, skriver hun i en e-post.
Journalisten har også vært i kontakt med sivilombudsmannen, Aage Thor Falkanger.
Via hans kommunikasjonsrådgiver får vi opplyst at dette ikke ligger til ombudsmannens mandat å mene noe om. Det er lovgivers oppgave. Falkanger skrev riktignok i en kommentar for to år siden at det er enkelte gode grunner for å begrense åpenheten.
Utredning
Kommuneadvokat Hanne Harlem i Oslo kommune forklarer at innføring av straff for brudd på offentlighetsloven ikke bør skje uten skikkelig utredning fra Justisdepartementets side. Oslo kommune vil uttale seg når et eventuelt lovforslag er på høring.
Spørsmål hun mener i hvert fall bør utredes er:
«Hvem som skal kunne straffes: den enkelte saksbehandler eller bare virksomheten?»
«Hvordan skal man håndtere forholdet til at brudd på taushetsplikt er straffesanksjonert allerede?»
Hun mener en saksbehandler lett vil kunne havne i et dilemma. For ved å gi innsyn kan det være straffbart som brudd på taushetsplikten, og det å ikke gi innsyn kan være straffbart fordi det er en overtredelse av retten til innsyn. Harlem antar at Justisdepartementet også må vurdere om etterforskning og iretteføring av slike brudd er riktig bruk av politiets ressurser.
– Reglene om journalføring i arkivloven har allerede en straffebestemmelse, men den er aldri brukt ifølge rapport fra Pressens offentlighetsutvalg i januar 2017. Brudd på for eksempel helse og omsorgstjenesteloven, forurensningsloven og arbeidsmiljøloven, synes det allerede som om politiet har vanskeligheter med å følge opp. En utredning bør vurdere om en alternativ vei er at systemene for overprøving og internkontroll kan gjøres annerledes, sier Harlem.
