Sjokk og usikkerhet i Fædrelandsvennen

De ansatte i Fædrelandsvennen ble mandag informert om rammen for kostnadskutt og nedbemanning. Redaksjonsklubben reagerer på omfanget av innsparingene.

Mediehuset, inkludert datterselskapene TV Sør, Radio Sør, Lindesnes, Søgne og Songdalen Budstikke og Kristiansand Avis, må spare 60 millioner kroner.

Litt over halvparten skal tas ved å kutte antall stillinger. Omregnet til årsverk betyr det at mellom 35 og 45 av drøyt 124 årsverk må slutte.

Vanskelige beregninger

Mediehuset har jobbet med en omfattende omorganisering siden mars. Planene vil først være ferdige i august eller september. Dermed er det heller ikke avklart hvor mange redaksjonelle årsverk som vil bli kuttet.

Ledelsen valgte likevel å komme med sine totalanslag nå. Sjefredaktør Eivind Ljøstad forklarer at det er en del ukjente faktorer i beregningen av beløpet på 60 millioner kroner.

– Størrelsen på kutt og antall årsverk er estimater, basert på framskrivninger. Det er vanskelig å beregne slike størrelser, men vi har funnet det riktig å ta så kraftig i nå. Vi regner med å komme over kneiken - eller bunnen -  i løpet av en to- til femårsperiode. Da vil vi ikke lenger være så avhengig av papiravisen. Det er en balansegang mellom å ha dårlig tid nå og å ta oss god nok tid til å skaffe oss et solid nok fundament.

Leder for redaksjonsklubben, Sven Arthur Ljosland, mener ledelsen tar for hardt i og at omfanget ikke burde være så stort.

– Få hadde sett noe slikt for seg. Det var et tungt budskap.

– Risikabelt

Ljosland sier at de ansatte innser at det er krisetider i mediebransjen.

– Men vi mener at det er risikabelt å kutte så mye. Redaksjonsklubben vil se nærmere på anslaget på 60 millioner. Jeg vil tro at vårt syn på det tallet ikke vil være sammenfallende med ledelsens. Vi må prøve å få ned anslaget for hvor stor nedbemanning som er nødvendig.

Ljøstad sier at ledelsen ikke lenger har tro på at det er mulig å skalere ned dagens driftsmodell.

– Vi må angripe det mer strukturelt og se hvordan vi kan skru sammen Fædrelandsvennen på nytt. Vi er fortsatt utrolig sementert i en printkultur. Vi må lage avis på en annen måte. Derfor benytter vi den situasjonen vi har kommet opp i til å gjøre mer strukturelle grep, sett i forhold til den digitale virkeligheten vi er i.

Endrer kurs

Samtidig understreker Ljøstad behovet for å ikke gi de ansatte inntrykk av at de er på et synkende skip, men heller at de er på et skip som endrer kurs.

– Vi har opplevd god respons på vårt ønske om å angripe dette på en ny måte. Hovedtanken er møtt med et nikk heller enn med hoderysting. Men de ansatte opplever nok at de er i et vakuum nå. Det vil  alltid være diskusjoner rundt antall og hvor kuttene skal tas.

De ansatte har vært representert med tillitsvalgte i en gruppe som har arbeidet med omorganiseringsplanene. Ljosland frykter konsekvensene for redaksjonen.

– Vi får tro ledelsen på at de foreløpig ikke har telt opp hvor mange som må gå i redaksjonen. Men vi er den største avdelingen på huset, og vi tok den hardeste støyten også i 2012. Det er viktig at det blir en ryddig og god omorganiseringsprosess, slik vi har hatt tidligere. Nedbemanningen må fortsatt løses uten oppsigelser, er budskapet fra klubblederen.

Mange reaksjoner

Han forteller om mange reaksjoner på budskapet fra ledelsen mandag. De ansatte har helt siden i vinter forstått at inntektssituasjonen har sett dårlig ut. Men ifølge Ljosland kom det overraskende at så mange årsverk skal bort.

– Det gjenspeiler seg i reaksjonene. Derfor gjelder det nå å ta vare på hverandre og støtte hverandre. Denne situasjonen kan gå på motivasjonen løs. Folk kan spørre seg om det er liv laga å fortsette her. Men vi må jo ha tro at det er snakk en omstillingsfase, og at Fædrelandsvennen slutter å kutte på et tidspunkt.

Ljosland viser til at de digitale inntektene øker kraftig, og at inntektskurvene for digitalplattformer og papiravis vil møtes.