Carl-Gøran Larsson og Mariela Idivuoma hadde hovedansvaret for å grave frem opplysninger rundt norske interesser i en omstridt oljerørledning i USA. Foto: Dragan Cubrilo / NRK Sápmi
Carl-Gøran Larsson og Mariela Idivuoma hadde hovedansvaret for å grave frem opplysninger rundt norske interesser i en omstridt oljerørledning i USA. Foto: Dragan Cubrilo / NRK Sápmi

NRK Sápmi gravde frem norske milliard-interesser i Dakota Access Pipline

– Våre folk bærer ur-briller og ser en litt annen virkelighet, sier NRK Sápmi-redaktør. Lørdag holder journalistene foredrag på SKUP. 

Publisert   Sist oppdatert

I slutten av oktober i fjor publiserte NRK Sápmi Krigen om ”The Black Snake”. Dette er historien om den amerikanske oljerørledningen Dakota Access Pipeline, som det skulle vise seg, ble bygd med norske penger. Milliarder av norske penger.

- Vi visste at det var norske penger inne i prosjektet, utfordringen var å finne dem. Etter systematisk arbeid klarte vi å finne pengene. Jeg ble overrasket over de enorme beløpene, sier journalist Carl-Gøran Larsson i NRK Sápmi.

Milliardinvesteringer

NRK Sápmi avslørte at Oljefondet investerer 10 milliarder kroner, DNB hadde gitt et lån på 4,7 milliarder, som de nå har solgt seg ut av. I tillegg var det en rekke mindre norske fond og banker som var involvert økonomisk i oljelednings-prosjektet. Med unntak av Oljefondet har så nær som alle disse nå trukket seg ut, kan Nyhets- og aktualitetsredaktør Jan Rune Måsø i NRK Sápmi fortelle.

 

Men hvorfor var dette en sak for den samiske kanalen?

 

– Vi er en nyhetsorganisasjon som veldig lenge har jobbet lokalt. Vi mener at det er behov for å nå mye bredere, med både samiske og urfolkshistorier fra hele verden. Det er ikke så mange som jobber med den type nisjesaker noe sted.

– Dakota Access Pipline var en gylden anledning til å nettopp sette fokus på slike spørsmål. Vi visste at det var norske eierinteresser involvert. Det er klart at når du både treffer på norske eierinteresser og urfolksinteresser som så til de grader kolliderer, så skjønte vi at dette løpet nyhetsløpet kom til å bli interessant. Vi har sett slike interessekonflikter i samiske områder også i tidligere tider.

Jan Rune Måsø
Jan Rune Måsø

Kartlegging

Gravearbeidet begynte etter tips til redaksjonen. Dekningen av Dakota Access Pipline begynte imidlertid før tipsene om norske penger kom inn.

– Vi hadde dekket den amerikanske urbefolkningens reaksjoner på prosjektet. Vi så at dette kom til å seile opp som en av de virkelig store urfolkssakene rent mediemessig globalt. Den teorien skjønte vi at stemte, særlig når vi begynte å følge de norske sporene. Vår intensjon var å kartlegge omfanget av norske eierinteresser.

– Noe av det første vi gjorde, var å sende et tv-team til Dakota utelukkende for å hente levende bilder. På det tidspunktet hadde vi ingen bekreftelser på plass, men vi viste vi på sikt var i ferd med å skru på plass en svært god historie, så da satte vi journalister på et fly til USA.   

 

Liten gravegruppe

I første omgang ble det satt ned en liten gravegruppe, der  journalistene Carl-Gøran Larsson og Mariela Idivuoma hadde hovedansvaret for research og kartlegging av pengestrømmene. I tillegg ble arbeidet kvalitetssikret av reportasjeleder, som også hadde ansvaret for fremdriftenn.

– Tett opp til publiseringen la vi så inn mange mennesker i arbeidet, for å få det ut på tv og radio. Hovedhistorien var en nettsak, men vi leverte til alle NRKs plattformer, også noe nasjonalt. Etter hovedpublisering har hele redaksjonen vært med på oppfølgingen og saker videre, ettersom bankene begynte å vurdere etikken i sine investeringer.

– Saken var da så forankret i nyhetsredaksjonen at det har vært enkelt å fortsette å jobbe med det. Det har også vært gøyalt, for vi kunne bare fortsette å jobbe.

Angår alle

NRK Sápmi vil ifølge Måsø fortsette å jobbe med saker som har større nedslagsfelt, og satse mer på undersøkende journalistikk. Det vil også bli gjort redaksjonelle grep for at selv en liten redaksjon kan grave mer.

– Denne formen for journalistikk har samfunnsmessig betydning. Det er også viktig å synligjøre samiske og urfolks historier i storsamfunnet. Urfolkssaker er jo faktisk noe som angår oss alle, og ikke bare en liten gruppe personer. 

– Fremover vil man se at NRK Sápmi i mindre grad vil dekke historier om for eksempel en lokal brann i en bygd i Finnmark. Vi skal kutte ut en del oppdateringer som ikke når bredt. Historiene skal nå et bredere publikum er vårt mål. Vi skal levere mer nasjonalt.  

Andre briller

Hvordan journalistene konkret jobbet med Dakota Access Pipeline kan du høre på foredrag på SKUP på lørdag.

­– Det blir en liten titt i hvordan de dyktige journalistene våre har jobbet frem historier om den største mobiliseringen som urfolk har hatt de siste hundre årene. Det kan gi noen dimensjoner som er litt annerledes, man har ikke på seg de vestlige journalistbrillene som kanskje hadde heiet frem den ene parten, og ikke lyttet på den andre. Våre folk bærer ur-briller og ser en litt annen virkelighet.