Slik har russiske mediers beskrivelser av ukrainske flyktninger endret seg

Ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo (UiO) har Natalia Moen-Larsen nettopp levert doktoravhandlingen «Brothers and Barbarians: The social construction of «refugees» in Russian newspapers».

Der har hun undersøkt hvordan flyktninger fra Ukraina ble beskrevet i russiske aviser mellom juni og september 2014. Valget falt på nettopp den perioden fordi det var like etter at store mengder ukrainske flyktninger begynte å ankomme Russland.

– Når flyktninger ble omtalt som ofre for krig i 2014, legitimerte dette deres tilstedeværelse i Russland, sier Moen-Larsen, som nå jobber som seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), i en nettartikkel skrevet av universitetets kommunikasjonsstab.

Det er en slående forskjell til dagens beskrivelse av krigen og ofrene.

– I 2022 omtaler myndighetsvennlige aviser og debattanter flyktningene som ofre for ukrainske nazister, noe som legitimerer Russlands «spesialoperasjon» i Ukraina, sier Moen-Larsen videre.

Overdøvende propaganda

De tre riksdekkende russiske avisene forskeren har analysert er myndighetsvennlige Izvestija, myndighetenes egen avis Rossijkaja Gazeta, og myndighetskritiske Novaja Gazeta.

De nye medielovene som trådte i kraft i mars, gjør det ulovlig å bruke ordet «krig» når man omtaler det som skjer i Ukraina. I stedet er avisene nødt til å bruke betegnelsen «spesialoperasjon».

Den kritiske avisen Novaja Gazeta ble trykket for siste gang i Russland samme måned.

– Dermed har det blitt mye vanskeligere å finne kritiske røster nå. I tillegg er statspropagandaen nærmest overdøvende. Når dette er sagt, er det fremdeles mulig å finne kritiske røster, forklarer Moen-Larsen, og sikter til blant annet Youtube.

«Evakueres» til Russland

Når det kommer til hvordan de russiske avisene omtaler selve krigen, peker Moen-Larsens funn på en merkbar endring fra Donbas-konflikten i 2014 til nå.

Historiene har gått fra å omhandle flyktningenes perspektiv, hvor budskapet var at de hadde en legitim grunn til å flykte til Russland. Nå handler oppslagene om «spesialoperasjonen».

Det skrives fremdeles i stor grad om mottak av flyktninger fra Ukraina, men i disse fortellingene er narrativet at flyktningene evakueres til Russland.

– Svært få tekster i de myndighetsvennlige avisene skriver om flyktninger fra Ukraina som drar til Europa. I tillegg har historiene om høyreradikale og nazister i Ukraina blitt langt flere enn det jeg observerte i materialet fra 2014.

Konspirasjonsteorier

Ifølge russiske myndigheter og myndighetsvennlige stemmer, støttet Vesten volden utført av ukrainske styrker i Donbas i 2014, som førte til at tusenvis av ukrainske borgere måtte flykte til Russland.

I disse mediefortellingene har Russland som mål å bringe fred til Ukraina og redde flyktninger derfra.

– Alle tre avisene inneholdt en overvekt av fortellinger om hjelp til og mottak av flyktninger i 2014. Men det var forskjell på avisene i hvordan fortellinger om krig og internasjonale relasjoner ble beskrevet.

Over lang tid har Russlands relasjon med Vesten hatt perioder med godt samarbeid som ble avløst av perioder med uenighet. Russland er både en del av Europa, men også på utsiden, sier Moen-Larsen.

– Nå lever vi i en tid der Russlands krav om å bli anerkjent som en stormakt ikke aksepteres av Vesten. I denne konteksten er det russiske mediebildet stadig mer preget av konspirasjonsteorier, som styrker forestillingen om grunnleggende forskjeller mellom Russland og Vesten.

LES OGSÅ:

Profilert russisk TV-journalist har flyktet fra Russland