Å debutere som live-reporter kan være en nervepirrende erfaring for noen, og et positivt adrenalinkick for andre. Journalisten har spurt både ferske og drevne journalister om deres første møte med reporterrollen og direktesendinger.
For live-opptredener er en egen øvelse:
Institutt for Journalistikk (IJ) har nylig begynt å tilby kursing i live-opptreden foran kamera. Flere av mediehusene, deriblant TV 2, kurser også sine egne reportere internt.
Reporternes beste tips for å prestere på direkten finner du nederst i saken.
Droppet notatene
Sportsjournalist og kommentator Vegard Aulstad i VG hadde sin første direktesending hos den tidligere arbeidsgiveren NRK – i beste sendetid på Dagsrevyen.
Mens han var fersk sommervikar i sportsavdelingen i 2016 ble det klart at langrennsløper Martin Johnsrud Sundby hadde brutt dopingreglementet gjennom feil bruk av astmamedisin. Nyheten ble orientert om på en pressekonferanse på Ullevål Stadion.
Før han skulle på lufta fikk Aulstad beskjed om at dette ble toppsak i kveldens sending.
– Da blir man nervøs. Bare det at jeg skulle snakke med nyhetsankerne i NRK gjorde meg nervøs. Men man må bare prøve seg.
Aulstad forteller at hans plassering ved siden av den konkurrerende TV 2-reporteren ble avgjørende for hvordan han gikk til verks.
– Han hadde et ark han leste fra og som han måtte stole på. Det fikk meg til å tenke at jeg bare skulle fikse det uten hjelp. Det redda meg litt fra nervøsiteten, sier sportsjournalisten og legger til:
– Man har mange av de historiene med mye stotring og knoting. Første gang man går live fokuserer man for mye på å si alt, heller enn å bare leve i nuet og fortelle det som egentlig er rimelig enkelt.
Elsker adrenalin
NRK-journalist Mariam Eltervåg Cissé hadde sin første direktesending som fersk reporter for NRK Finnmark. Anledningen var fakkeltog-markeringen i 2019 til minne om brenningen av Finnmark under andre verdenskrig.
På plass på markeringen på Sørøya var Cissé klar for sitt innslag i den lokale NRK1-sendingen Nordnytt.
– Da var jeg så nervøs at jeg skalv og ble klam i hendene. Jeg hørte ingenting annet enn at det dunket i brystet. Men jeg husker jeg var fornøyd etterpå. Jeg elsker adrenalin.
Nervøsiteten til tross ga direktesendingen mersmak. Allerede på sitt andre live-oppdrag skulle den ferske journalisten debutere på Dagsrevyen.
– Rakk å bli nervøs
Tidlig om morgenen fikk hun melding om et snøskred i Honningsvåg. Fra hun ankom gikk arbeidsdagen i ett: Først direktesendinger på NRKs radioflater, deretter en tur innom timesnyhetene klokka 17, før direkteinnslag på Dagsrevyen klokka 19.
– 30 sekunder før jeg skulle på rakk jeg å trekke pusten. Arbeidsdagen hadde gått i ett og det slo meg at nå skulle jeg direkte på Dagsrevyen, og jeg hadde ikke på meg sminke. Jeg rakk akkurat å bli nervøs mens jeg fikk nedtelling på øret.
Når hun var ferdig presiserer Cissé at hun synes det var stas, og at dette med breaking-hendelser var noe hun ville gjøre mer av.
Fram til nå har ikke reporteren orket å se sine egne direkteinnslag i etterkant. Det er noe nytt hun har begynt med i år, og det hjelper veldig i evalueringsprosessen, forteller hun.
– Du går jo litt i svart, så du husker ikke helt hva du har sagt og gjort. Du glemmer det litt i ettertid. Derfor er det viktig å se over etterpå, for å se hva man kan gjøre bedre til neste gang.
Fra Rjukan til London
Nyhetsreporter i Dagbladet, Trym Mogen, begynner å få god fartstid med direktesendinger. På spørsmål om sin første, svarer han at han må bla i både mentale og fysiske arkiver for å huske hvilken det var.
Som fersk journalist begynte Mogen i praksis i Dagbladet i oktober 2013. Allerede i november ble han sendt til London for å dekke avsløringen av de tre kvinnene som var holdt fanget i bydelen Lambeth som slaver i 30 år.
– Jeg husker at det var litt overveldende. Før jeg begynte der jobbet jeg i Rjukan Arbeiderblad, som stort sett var papir. Og så skulle man plutselig levere på TV i en sak som hadde internasjonal oppmerksomhet, i en tid hvor hele TV-operasjonen var mye mindre profesjonalisert enn i dag.
På plass i London var det lite annet å gjøre enn å ta frem mobilen og prøve å snakke med folk i området.
– Men det gikk for så vidt greit – jeg kan ikke huske noen store blemmer.
Ildprøve under brexit
Siden 2013 har det vært flere episoder hvor reporteren har følt seg ukomfortabel på direkten. Som en fisk på land, er den beste beskrivelsen han kommer på.
– Nå har jeg vært så heldig at jeg har fått noen hundre timer på live og video etter det, men det er ikke noe å kimse av – den første opptredenen. Man vil jo gjerne framstå med selvsikkerhet og en viss autoritet og kunnskap, men det er ikke alltid så lett, i hvert fall ikke i starten, sier Mogen.
Han røper den opptredenen han har hatt mest nerver for:
– Det er hands down valgsendingen i forbindelse med brexit i 2016. Da var jeg skikkelig nervøs. Jeg skulle lede sendingen og intervjue masse eksperter. Da må stoffet virkelig sitte. Det var en ordentlig ildprøve.
Pugget korporal-tittel
Den ferske TV 2-journalisten Simen Grimstad Øksnes fikk sin første erfaring med direktesendinger som praksisstudent i vinter, like etter at krigen i Ukraina brøt ut i februar.
– Det var en ildprøve når nye praksisstudenter ble møtt med krig i Europa. Min første live var i forbindelse med den første våpensendingen til Ukraina.
Fra Gardermoen grytidlig på morgenen gjorde Øksnes seg klar for å gå direkte så snart Hercules-flyet kom inn og våpnene skulle lastes.
– Det føltes ganske stort å være med på. Jeg hadde et inntrykk av at man ofte blir sendt på gladsaker første gang, men det var ikke dette. Man måtte vise legitimasjon og alt, og det var mange momenter som gjorde det lett å bli nervøs.
Øksnes hadde fått beskjed ettermiddagen før om at han skulle ut på oppdrag. Men han gruet seg ikke, slik han sjelden gjør når «det brenner», forteller han. I tillegg hadde han fått innførende live-kurs av TV 2 sammen med nyhetsanker i forkant.
– Det som virkelig sto i hodet mitt var å huske navn og tittel på militærfyren jeg skulle snakke med. Han hadde noe sånt som «korporal i logistikk» i tittelen. Det var blodpunktet, å ikke si feil navn, så jeg pugget, forteller han og legger til:
– Det gikk greit, men folk hjemme og på jobb så at jeg var nervøs. Det var et alvorstynget ansikt som ikke rykket seg fra kamera, ler Øksnes.
Trene for å bli god
– Har dere tips til andre reportere som skal gå live for første gang?
– Ta ti sekunder før du skal på til å bare puste og fokusere på det du skal gjøre. Når du går direkte er det viktig at du fremstår som rolig og får rapportert om det som skjer, svarer NRKs Mariam Eltervåg Cissé. Hun fortsetter.
– Om jeg ikke rekker det ene av de fem punktene jeg har planlagt er det bare jeg som vet. Alt det andre blir bare tilleggsinformasjon. Man lærer noe hver gang man går live, og man må tørre å feile. Du må tørre å utfordre deg selv, og det er viktig innenfor journalistikken hvor det skjer endringer hele veien.
Dagbladets Trym Mogen forteller på den andre siden at hans beste tips er å heller snakke for mye enn for lite:
– La det aldri bli stille. Fortell seeren hva som skjer rundt deg. Ikke vær redd for å gjenta, for det kan komme nye seere til, svarer Mogen og legger til:
– Ikke lås deg til manus. Det er kanskje ikke for alle, men det er nettopp det som er fordelen med direktesendinger – at man kan være seg selv. Det blir nok lettere for seerne å relatere til en ekte person framfor en som utelukkende ramser opp fakta.
VG-journalisten Vegard Aulstad mener at det viktigste er å forsøke å slippe ned skuldrene så godt det lar seg gjøre.
– Det er jo en første gang for alt. Man må trene på ting for å bli god, mener jeg. Man må bare godta at man må gjennom et par klipp man ikke har lyst til å se i etterkant, ler Aulstad.
– Gjør research på forhånd, men la spørsmålene komme etter hvert. At man faktisk hører etter på det som blir sagt – det er da de gode live-intervjuene blir til, tilføyer TV 2s Simen Grimstad Øksnes.
