I den nye dokumentarserien «Hvem drepte Tina?» forsøker produsent Bjørn Eivind Aarskog å finne svar på hva som skjedde da Tina Jørgensen ble drept på vei hjem fra byen i Stavanger i september 2000.
I løpet av våren slippes seriens fem episoder – resultatet av seks års arbeid. Aarskog har tidligere produsert dokumentarserien «Hvem drepte Birgitte?», publisert av TV 2.
– Mye av arbeidet med de to seriene har overlappet, men etter at «Hvem drepte Birgitte?» var i boks høsten 2018, har det vært hundre prosent fokus på Tina-saken, sier Aarskog til Journalisten.
I motsetning til serien om Birgitte Tengs, skal «Hvem drepte Tina?» distribueres på en egen, uavhengig nettside: hvemdreptetina.no.
– Det som er viktig for meg med denne typen distribusjon, er at den er tilgjengelig for absolutt alle, og ikke bare de som er knyttet til en abonnementstjeneste.
Uten redaksjonell styring
Produsenten forteller at det er flere aktører som lager dokumentarer om denne uløste drapssaken. At det har vært mange om beinet er en av årsakene til at serien ble besluttet utviklet uten distributør.
– Heldigvis er det rom for flere. Jeg tenker at jo mer opplyst en slik sak blir, desto bedre. Det var heller ikke sånn at vi fikk ja fra distributør med en gang på «Hvem drepte Birgitte?». Flere sa først nei.
Når distributørene ikke bet på i startfasen av serien om Tina, valgte produksjonen å utvikle så mye som mulig som uavhengig produsent, med midler fra regionale og nasjonale fond.
Med det kom de langt på veien. Da de hadde kommet så langt at de kunne søke om produksjonsmidler, fikk de det også.
– Når du står nesten helt ferdig med en produksjon, stiller noen av distributørene seg ofte annerledes til serien fordi de ikke får muligheten til redaksjonell styring, sier Aarskog om beslutningen.
Han utdyper:
– Det har heller ikke vært nødvendig for oss, for jeg har hele tiden følt meg trygg på at mine 28 år som dokumentarprodusent gjør meg i stand til å ta riktig etiske valg om redaksjonelt innhold.
Trenger mer annonsering
En annen fordel med å produsere dokumentarer uavhengig av distributørene, er at man får en viss kunstnerisk frihet.
– En frihet som naturligvis aldri må gå på bekostning av etterrettelighet. Og man slipper det sinnssyke deadline-presset som vi hadde sist, sier produsenten.
Han tror markedet har kommet til et stadium hvor det modent for distribusjon på uavhengige plattformer.
– Det er også på tide å bryte monokulturen for produksjon og distribusjon i TV- og strømmebransjen, slik at vi bedre ivaretar ytringsfrihet, nytenkning og innovasjon for dokumentarer.
Men Aarskog legger ikke skjul på at det ikke bare er enkelt å publisere en slik dokumentarserie uten drahjelp fra distributører. Serien får en viss drahjelp av at saken er aktuell i mediene, men ikke nok.
– Vi kommer ikke utenom at den trenger mer annonsering for å gjøres kjent.
Konfronterte mistenkte
Totalt er det sju av politiets mistenkte som presenteres som mulige gjerningsmenn i dokumentarserien, og minst tre peker seg ut som høyaktuelle.
En av dem er mannen som tidligere denne måneden ble dømt til 17 års fengsel for drapet på Birgitte Tengs. Høsten 2021 ble samme mann også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen, og senere ble han siktet.
Under produksjonen av «Hvem drepte Birgitte?» oppsøkte Aarskog mange i kretsen rundt denne mannen. En av dem var Gro Ellingsen, som huset ham i perioden før, under og etter drapet på Jørgensen.
– Vi snakket med henne om hvordan han i dagene etter Tina forsvant plutselig ble ekstremt opptatt av nyhetene. Spesielt Tekst-TV, som hadde oppdaterte nyheter om saken.
Samme dag som Aarskog møtte Ellingsen, gikk Kripos ut med hypotesen om at det kunne være samme gjerningsperson som sto bak begge drapene.
– Da tenkte jeg at tiden var inne for å oppsøke ham, sier produsenten.
Videoopptak fra denne konfrontasjonen er blant materialet seerne får innblikk i serien «Hvem drepte Tina?».
– Rart å ikke identifisere
Dagbladet har snakket med den siktede mannens forsvarer, Stian Kristensen, som er svært misfornøyd med at produksjonen identifiserer ham i en sak hvor det ikke er tatt ut tiltalte.
– Hvilke vurderinger ligger bak identifiseringen av akkurat ham?
– Først og fremst er det mange medier som har identifisert ham nå. Uten å gå inn på detaljer, er det så mange likhetstrekk mellom disse to drapene at det ville vært rart å ikke identifisere ham, svarer produsenten og legger til:
– Det er tross alt ikke vi som har laget denne lista over mistenkte i Tina-saken. Den kommer fra politiet. Vi har bare satt brikkene sammen.
I dokumentarserien blir flere av de mistenkte identifisert, men kun de som allerede har blitt identifisert i mediene.
Aarskog legger vekt på at etterrettelighet og etikk er noe han virkelig har fått øvd seg på med produksjonen av krimdokumentarer de siste 28 årene.
– Vi lærte veldig mye under produksjonen av «Hvem drepte Birgitte?». Det er ikke bare hensynet til de pårørende som må tas. Det er også flere det rettes mistanke mot.
