BOK­PAK­KE: Hans Brundt­land (t.v.) og Per Lind­berg har brukt sluttpakkepenger fra BA til å skri­ve bok om nett­opp gyl­ne fall­skjer­mer, sam­men med eks-kol­le­ga Hen­rik Hyl­land Uhl­ving. FOTO: BJØRN ÅGE MOS­SIN
BOK­PAK­KE: Hans Brundt­land (t.v.) og Per Lind­berg har brukt sluttpakkepenger fra BA til å skri­ve bok om nett­opp gyl­ne fall­skjer­mer, sam­men med eks-kol­le­ga Hen­rik Hyl­land Uhl­ving. FOTO: BJØRN ÅGE MOS­SIN

Forfattere på sluttpakke

BERGEN (Journalisten): Forlot Bergensavisen med ett års lønn i november, lanserer bok om fenomenet i mai.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere desksjef Hans Brundtland (52) og tidligere nyhetssjef Per Lindberg (44) har forfattet «Sluttpakkefesten», som utgis på Spartacus forlag i midten av måneden. Boka, som har undertittelen «Historien om folkets gylne fallskjerm» beskriver erfaringene til en rekke personer som har forlatt sine bedrifter med lønn uten arbeidsplikt. Blant dem fem mediefolk.

Store og små mediebedrifter har gjennomført omfattende nedbemanningsrunder de siste årene. Men lite er kjent om skjebnen til de mange som har forlatt bedriften sin med en årslønn eller to. «Sluttpakkefesten» tar også for seg juridiske og økonomiske sider ved denne typen avslutning av arbeidsforhold.

Selvsparking

– Ingen av dem vi har intervjuet rosemaler sluttpakker og sine egne erfaringer. Man sparker seg selv, uten angrefrist. Det er mange paradokser knyttet til det å få lønn uten å arbeide. Men det er forsket lite på temaet, og en av hensiktene med boka er å belyse både fakta og skjebner knyttet til bruken av sluttpakker ved nedbemanninger, sier Brundtland.

De to BA-veteranene nølte ikke da sluttpakkene deres var innvilget. De gikk øyeblikkelig i gang med bokprosjektet, og allierte seg med Henrik Hylland Uhlving (29). Han studerer ved Norges Handelshøyskole og jobber som frilansjournalist i BA ved siden av.

To ganger

– Vi trengte en som har litt peiling på økonomi. Vi lurte på hva slags fenomen dette egentlig er, å få lønn uten å arbeide. Og noen opplever faktisk å bli leid inn igjen av sin gamle bedrift seinere, sier Brundtland, som også hadde erfaring med sluttpakke fra TV 2 Interaktiv i 2001.

Den gang fikk han med seg tre måneders lønn, og skaffet seg umiddelbart ny jobb. Siden har sluttpakker blitt et stadig mer utbredt fenomen i norsk mediebransje, og kampen om de få ledige jobbene er knallhard.

Olje

Ordningen med sluttpakker i Norge har sine røtter i oljebransjen, har de tre forfatterne researchet seg fram til.

– Vi har angrepet fenomenet journalistisk og prøvd å utdype den informasjonen som finnes i dag. Vi sporet de første sluttpakkene i Norge tilbake til Stavanger på 80-tallet, da oljeprisen falt kraftig. Utenlandske oljeselskaper hadde denne typen ordninger i sine hjemland. Fenomenet spredte seg til andre bransjer, og den første sluttpakkerunden i norske medier mener vi fant sted i Stavanger Aftenblad, forteller Uhlving.

I boka bidrar både økonomer, sosiologer og lederne i LO og NHO med informasjon og synspunkter på bruken av sluttpakker. Forfatterne nevner at Statoil har gitt ansatte sluttordninger med lønn i opptil ni år.

Overrasket

Både Lindberg og Brundtland er overrasket over at BA hadde penger til sluttpakker.

– Tidligere sjefredaktør og direktør Olav Terje Bergo ga hele tiden uttrykk for at det var lite penger i bedriften. Da tilbudet likevel kom, trigget det oss til å se på logikken bak bruken av sluttpakker, sier Lindberg.

– Tilbudet gis ofte til alle i en bedrift, selv om det er enkeltgrupper ledelsen i realiteten ønsker å kvitte seg med. Det er et tankekors at journalister er de som forsvinner, mens grafikerne biter seg fast, supplerer Brundtland.

HC på tur

Forfatterne har blant annet intervjuet den kjente Dagblad-journalisten HC Hanssen. Han forteller åpent om at han benyttet sluttpakkepenger til å dra på en lengre heisatur til Portugal. Seinere kom han i gang med produktivt arbeid, har fått utgitt et par bøker og leverer jevnlig bidrag til aviser og NRK.

– Vi forsøker å beskrive hva som skjer i hodene til folk som tar sluttpakker, for eksempel med arbeidsmoralen deres. Det er viktig at sluttpakkefolk kommer seg i arbeid igjen. For oss var det terapi å arbeide med boka. Vi leide et kontor og kom inn i faste rutiner. Sluttpakker gir også mulighet til å realisere noen drømmer, sier Lindberg.

Lærere

Parallelt med bokjobbingen har Lindberg og Brundtland undervist i journalistikk ved Norges Kreative Fagskole i Bergen. Nå har de nye bokprosjekter på gang, og arbeider med å etablere et selskap innen informasjon og rådgivning.

– Jeg er i 50-årene og var redd for at det ikke skulle være mer bruk for meg. Men det ser ut til at det er det, fastslår Brundtland.

– Hva ønsker dere å oppnå med boka deres?

– Jeg håper at vi kan bidra til at folk tenker seg godt om når de tilbys sluttpakker knyttet til nedbemanning. Man skriver under på sin egen oppsigelse. Det virker som om fagbevegelsen er mest fornøyd med at sluttpakkene bidrar til å forhindre bråk. Det er et tankekors at ansvaret på denne måte overføres til den enkelte.