Nettavisen har snart 50 prosent av leserne på mobile enheter, og er aldri mer enn et tastetrykk unna, skriver Gunnar Stavrum. Illustrasjonsfoto: Glenn Slydal Johansen
10 grunner til at nettavisene aldri har vært større
KOMMENTAR: Til nå har ingen erstattet en redigert avis med sjel og forutsigbare vurderinger, svarer Gunnar Stavrum kritikken mot nettavisene.
Min gode ekskollega Morten Holst skrev onsdag på Journalisten om «10 grunner til at nettavisene taper kampen om leserne». Holst har gode poenger, men lander på en for pessimistisk analyse for nettavisenes fremtid.
Her er mine 10 grunner til at nettavisene aldri har vært større:
1. Gir deg en redigert virkelighet
Med all respekt for Morten Holst sin vennekrets og feed på Facebook: Hvis jeg skulle klart meg med tilfeldige innspill fra Facebook og Twitter, ville jeg endt opp uten en forståelse av alt som gjelder akkurat nå. Nettavisene gir deg en prioritert og redigert utvalg av saker vi mener er viktige og som vi tror du vil lese. Og vi følger nøye med på at miksen faller i smak for flest mulig. Bommer vi, forandrer vi. Hvis jeg raskt skal sette meg inn i nyhetsbildet akkurat nå, velger jeg en eller flere nettaviser.
Selv om du ikke er interessert i fotball, er du kanskje interessert i Martin Ødegaard
2. Nye muligheter for lokaliserte nyheter
Jeg er enig med Morten Holst i at nettavisene må bli bedre på å gjøre stoffet relevant der du er. Men det er lett å gå for langt. Jeg er ikke i Hellas, men er likefullt interessert i det greske økonomiske dramaet - kanskje enda mer enn om jeg hadde vært der på ferie. Men enda viktigere: Nettavisen har snart 50 prosent av leserne på mobile enheter. Vi er aldri mer enn et tastetrykk unna.
3. Nye muligheter for å fjerne irrelevant stoff
Ideen bak massemedier er å velge ut saker som er relevante og aktuelle for flest mulig - slik at leserne kan diskutere saker med andre lesere og være sammen om en virkelighetsoppfatning. Selv om du ikke er interessert i fotball, er du kanskje interessert i Martin Ødegaard. Vi skal vite hva du er interessert i, før du vet det selv. Men vi kan bli bedre på å fjerne stoff når du har vist deg ikke-interessert.
4. Nettavisene er aldri fulle - vi kan alltid gi deg mer innhold
Det er ingen grense for hvor mye stoff en nettavis kan lede deg til. Og det er utelukkende en oppside at ny teknologi hjelper oss å tilby deg akkurat det stoffet din profil og adferd forteller oss at du ønsker mer av. Nettavisen bruker eksempelvis hyppig innhold fra Facebook, Twitter, Instagram og YouTube for å gi leserne enda større bredde enn innholdet vi produserer selv. Men vi setter de sosiale bidragene inn i en relevant sammenheng for leserne.
Markeds-føring av betalt innhold kan være masete, men det er en barnesykdom
5. Flere forretningsmodeller for den enkelte leser
Nettavisen tror på gratis, annonsefinansiert stoff. Andre sverger til abonnementsløsninger eller stykkpris. Morten Holst har rett i at markedsføringen av betalt innhold kan være masete, men det er en barnesykdom. Oppsiden er at brukerne selv kan velge hvilken modell de foretrekker.
6. Bedre og mer relevant bruk av video
Jeg er enig i at mange nettaviser overbruker video for å skaffe seg videoannonsevarelager. Brukerne er ikke så interessert, spesielt ikke når videoen krever en like lang reklame i forkant. Det gjelder også YouTube, og overdrivelsene har fått mange til å blokkere annonser i sine nettlesere. Men jeg har tro på at de verste nettavisene i klassen finner tilbake til en gyllen middelvei.
7. Bedre og mer relevant innholdsmarkedsføring
Etterhvert som innholdsmarkedsføring øker, vil kampen om denne kommersielle plassen bli hardere. Det vil gi mer relevant markedsføring og hyppigere skifter av innhold. Nøyaktig som utviklingen har vært på vanlig annonsering. Knapphet er en utmerket kilde til prioritering.
Nettavisenes styrke er at de endrer seg etter det leserne gjør - ikke det de påstår de gjør
8. Nettavisene endrer seg etter lesernes adferd
Et paradoks er at leserne sier de vil ha annet stoff enn de faktisk velger. Nettavisenes store styrke er at de faktisk endrer seg etter det leserne gjør - ikke det de påstår de gjør. Dette er ikke et forsvar for lokketitler, men for å lage journalistikk på emner leserne faktisk ønsker å lese om. Alle medier til alle tider har brukt dramaturgi for å fange lesernes interesse.
9. Bedre båndbredde og kjappere teknikk
Internett har fortsatt flaskehalser i samspillet mellom redaksjonelt innhold og annonser, men det blir bedre. Over tid vil nettavisene bli raskere og bedre til å gi deg både annonser og redaksjonelt innhold tilpasset deg. Evnen til å treffe store målgrupper samtidig, og presentere relevant kommersiell innhold i riktig kontekst, kan få konkurrere med.
Til nå har ingen aggregatorer erstattet en redigert avis med sjel og forutsigbare vurderinger
10. Aggregatorer er distributører, ikke nyhetskilder
Morten Holst opplever at venner og algoritmer gir et mer relevant utvalg enn avisene makter eller ønsker. Skulle jeg basert meg på min Facebook-feed for å være informert, måtte jeg spedd på med å spå i kaffegrut eller lese på melkekartonger. Sosiale nettverk er en god distributør for nettavisenes innhold, men til nå har ingen aggregatorer erstattet en redigert avis med sjel og forutsigbare vurderinger. Jeg vil heller lese Nettavisen, Finansavisen og Klassekampen hver for seg - enn å få en lapskaus.
Det er derfor jeg svarer her på Journalisten, og ikke på Facebook. Og kanskje derfor Morten Holst også skrev sin kommentar på et nisjemedium med en forutsigbar målgruppe, og ikke på Facebook?
Gunnar Stavrum er sjefredaktør og administrerende direktør i Mediehuset Nettavisen AS. Han har tidligere arbeidet i Dagens Næringsliv, TV 2, Kapital og Bergens Tidende.
Les flere kommentarer.
