Staff mot røkla

Tor Erling Staff har de siste dagene forsøkt å bagatellisere Lommemannens overgrep.

Når Oslos ordfører, advokat Fabian Stang, nå truer Staff med politianmeldelse etter straffelovens paragraf 140 for å ha «forherliget» overgrep, virker det ganske malplassert. Jeg antar at loven ikke er ment å ramme forsvarere som forhåndsprosederer et annet og mildere syn på sin klients eventuelle handlinger enn påtalemyndigheten og mediene, det skjer jo hver uke året gjennom.

Staff anfører at saken er kraftig overdimensjonert. Politiets framstilling av overgrepenes omfang og alvor bør selvsagt ikke stå uimotsagt. Her har pressen et selvstendig ansvar for balansert informasjon. Stang synes å ta både ytringsfriheten og forsvareroppdraget svært lite alvorlig, i likhet med lederen av Stortingets justiskomité, Ann Marit Bjørnflaten (Ap) og komitémedlem André Oktay Dahl (H). I løpet av helgen fikk de følge av statsrådene Knut Storberget og Manuela Ramin Osmundsen.

Barnepsykolog og tidligere barneombud Magne Raundalen, kaller journalistene som gjengir Staffs uttalelser »pedofilvennlige». Her skal det åpenbart ikke spares på noe i det godes kamp.

Begrunnelsen for kritikken av Staff er gjennomgående at når han i vanlig stil forsøker å dempe inntrykket av at hans klient kan ha begått uvanlig grove forbrytelser, bidrar det til å forverre traumene for Lommemannens ofre og gjør det vanskeligere for andre ofre i andre saker, å fortelle om misbruk.

Det er mulig, men ikke belagt. Uansett har forsvareren rett til å motvirke samfunnets unisone fordømmelse. Det er etter mitt syn mer tvilsomt om medlemmer av regjeringen bør engasjere seg så sterkt i en konkret kriminalsak.

Pressen må selvsagt gjengi Staffs uttalelser, det motsatte ville være sensur. Mediene må selvsagt også behandle forsvarerens utspill med kritisk blikk og analyse, noe som ikke alltid er tilfelle i andre saker.

Hvis ikke forsvareren kom til orde, ville det knapt finnes en eneste stemme som stilte spørsmål ved om alle punkter i siktelsen er like alvorlige. Når regjeringen velger å advare mot avvikende synspunkter, er det fare for at tausheten også sprer seg til forskere og andre som har avvikende vurderinger av overgrepsskader enn bistandsadvokater, barneombud og stemmesankere. Staff skal ha takk.