Statsadvokat: – Sier seg selv at vi blir stille

– Det skulle være en åpenhetslov, men de 32 unntakene er så omfattende at vi kanskje heller skulle kalle det loven om hemmeligheter. Har dere også i Norge endeløse lister over hva som er hemmelig, i en lov om åpenhet, spør Tommi Hietanen åpenhjertig.

Han er selv kritisk til hvor lukket finsk offentlighet har blitt, og særlig opptatt er han av innskrenkingen for offentlige tjenestepersoner.

Susanna Reinboth, krimjournalist i Finlands største avis, Helsingin Sanomat, beskriver det som om de nå er i «krig med politiet».

– Offentlige ansatte risikerer å bli straffeforfulgt for å gi ut informasjon noen kan anse å være privat. Hvis jeg hele tiden må tenke over om jeg selv kan begå en kriminell handling når jeg snakker med media, sier det seg selv at vi blir stille. Insentivet er tydelig: hold tett, sier Hietanen.

Hos Riksadvokaten

Kontoret til den finske Riksadvokaten ligger i Lintulahdenkuja-gaten, med utsikt til det gamle industriområdet på Hanaholmen på østsiden av Helsinki sentrum.

I diskré, skjermede sofaområder i grelle farger, tar han imot for å svare om hans syn på åpenhet i strafferetten, utfra rollen som statsadvokat hos den finske Riksadvokaten. Han har de siste årene ikke ført saker for retten. I stedet driver han systemutvikling, og er også personvernombud hos Riksadvokaten.

Rollen til statsadvokater i Finland er at de bistår politiet fra siden, og overtar sakene når tiltale skal tas ut. Altså er det gjerne politiet selv om står for fengslingsmøter. Så lenge politiet har saken, er henvendelsene fra journalistene få.

Hva er helseopplysninger?

Det er bare uker siden den kjente filmregissøren Olli Saarela sist måtte møte i retten, for å ha kjørt uten førerkort. Det mistet han for flere år siden, men sakene blir merkelig omtalt i media.

Private forhold blir nemlig stadig mer skjermet, og rettsprosessene fremstår nesten uforståelige for offentligheten. Selv informasjon som omhandler det kriminelle forholdet blir privatisert og unntatt.

Thomas Frigård fikk tilgang i Sverige:
– Kan vi sende deg en minnepenn?

Det hele startet i 2014, da en tjenestemann bekreftet at Saarela var under etterforskning for å ha kjørt i fylla, noe alle visste han var mistenkt for, forklarer Hietanen.

– Jeg sier ikke at han kjørte i fylla fordi han var alkoholiker. Spørsmålet er om det var en privat helseopplysning, eller om det var en forklaring om det mulige kriminelle forholdet.

Etterforskeren brøt ikke politiinstruksen, men ble bøtelagt for en presisering av etterforskningslovens særskilte bestemmelse i paragraf 7:

«Navnet eller bildene av en person kan bare frigis til offentligheten dersom det er nødvendig for at en forbrytelse skal etterforskes, en mistenkt skal nås, en ny forbrytelse skal forhindres eller skade som følge av en forbrytelse skal forhindres.»

Deretter har tjenestepersoner blitt redde for å dele informasjon.

Flere lover

Når saken starter i retten, overtar en ny lovgivning. Domstolene styrer nemlig etter domstolsloven. Den er videre enn åpenhetsloven, men selv her har privatlivets fred skapt stadig mer problemer.

Etter domstolsloven blir etterforskningsdokumentene offentlige for hvem som helst i samme øyeblikk saken starter for retten. Det samme gjelder aktors sammendrag, som inneholder de aktuelle strafferettsparagrafer, gjerningsbeskrivelser, og en relativt detaljert og nummerert gjennomgang av bevisene aktor vil legge frem, sammen med en forklaring om hva dokumentene skal vise.

I profilerte saker vil aktor ha trykket opp sammendraget. Ellers får journalistene dette av retten. Selve etterforskningsmaterialet, som statsadvokaten eier etter at hun har overtatt saken, ønsker ikke Hietanen å dele ut.

– Jeg synes det er mest ryddig at politiet gjør det, siden de har laget dokumentene. Så deler vi ut vårt sammendrag, og så kan retten dele ut dommen man har produsert, sier Hietanen.

Ingen løsning å skille

Han avviser muligheten for at journalister skal få en bedre tilgang enn offentligheten.

– Jeg tror ingen egentlig ønsket at rettsvesenet skulle bli privatisert sånn, sier Hietanen.

Sjokkert over norsk hemmelighold i straffesaker

Han imøteser loven som skulle fikse dette, og synes det er trist den ikke er på plass ennå.

– Det ville gjort det enklere og mer forståelig for journalister og vanlige folk i å forstå hva som er hemmelig. Særlig ville det kunne hjelpe politiet.

Hvordan endringen vil slå ut, er ikke glassklart.

Vil ha klarhet

– Hvis noen får en fraktur i skallen etter en kriminell handling, så kan det anses som en privat helseopplysning, selv om det er en beskrivelse av kriminelle forhold, sier Hietanen.

– Dette må vi ha endret. Det må være klart for offentligheten hvorfor noen blir anklaget og straffet, og informasjonen må være åpen og tilgjengelig for journalister og vanlige folk. Nå blir alt svartet ut, sladdet, og ingen får en ordentlig oppfatning av hva som har skjedd. Det er ikke slik en rettsprosess skal være.

– Det samme gjelder hvis vi som statsadvokater sier en sak ikke holder for retten, og stopper den. Da er det også en avgjørelse som skal være offentlig. Men lovgivningen blir nå brukt også til ofte å holde slike avgjørelser hemmelig, og da får ikke offentligheten vite hvorfor etterforskningen ikke førte til tiltale. Sånn lovgivningen har blitt, ender drøftelsen ofte med at ting blir hemmelig.

Han legger til:

– Selv om vi synes det er ille nå, er det kanskje ikke så ille i en større sammenheng. Media vil alltid ha mer, og vi må ta hensyn til at kriminelle eller deres ofre aldri søkte offentlighet da handlingene skjedde. Alle er i systemet mot sin egen vilje, de blir registrert på grunn av handlinger de ikke ønsker å stå for. Det må vi også ta hensyn til.

Avviser egen journalist-tilgang

– Det blir opp til den nye regjeringen å eventuelt fremme den for Riksdagen igjen, forklarer seniorrådgiver Liisa Leppävirta i det finske justisdepartementet.

Hun har jobbet som sekretær for gruppen som reviderer åpenhetsloven fra 1999. Den lange listen med unntak skal revideres senere. Men grensedragningen mellom behovet for offentlig informasjon versus hensyn til privatlivet – skulle løses nå.

Leppävirta er vag på hvor grensedragningen kommer til å gå.

– Lovene må være generelle, og mye må være overlatt til myndighetene å tolke. Men som det står i forslaget, så er hensikten med loven å øke tilgangen til informasjon i straffesaker, for å kunne utøve kontroll av offentlig maktutøvelse, sier hun.

– Kunne man gitt journalister økt tilgang på vegne av offentligheten, og slik gjort det enklere?

– Nei, offentligheten her gjelder alle. Det er lang tradisjon for det, og en egen tilgang for journalister ville innebære en fundamental endring det neppe vil være aksept for, sier Leppävirta.

• Proposisjonen til ny finsk åpenhetslov finner du her, og det finske justisdepartementets kortversjon finner du her.

LES OGSÅ:

Stadig flere stengte dører: – Vi er i krig med politiet