Gard Steiro, tror familiene og deres støttespillere i mange asylsaker opplever at de har lite å tape på sterkt personfokus. Foto: Martin Huseby Jensen
Gard Steiro, tror familiene og deres støttespillere i mange asylsaker opplever at de har lite å tape på sterkt personfokus. Foto: Martin Huseby Jensen

- Naturlig å navngi asylbarn

Redaktører mener at det i enkelte saker ville vært kunstig å anonymisere.

Publisert Sist oppdatert

Fredag morgen publiserte Journalisten en artikkel hvor Barneombudet, representanter fra NOAS, Utlendingsnemnda og Norsk Presseforbund gikk ut og manet til varsomhet i pressen ved eksponering av barn i saker hvor hele familier har fått endelig avslag på asylsøknaden og står i fare for å bli sendt ut av landet. Disse sakene får ofte i mediene saksnavn med barnas navn i fokus. Som Nathan-saken, Yalda-saken eller Neda-saken.

Her kan du lese om barneombudets bekymringer

Ansvarlig redaktør i Bergens Tidende, Gard Steiro, tror familiene og deres støttespillere i mange asylsaker opplever at de har lite å tape på sterkt personfokus.

− De er jo i en desperat situasjon. Medienes utfordring er at vi må omtale sakene i sine fulle bredde. Vi kan ikke underslå viktige opplysninger som er ufordelaktige for familiene. Det kan være vanskelig, særlig når navngitte barn spiller hovedrollen, sier Steiro.

Han er ikke sikker på at det hadde vært bedre å bruke familienavnet, at Nathan-saken var Eshete-saken.

− I utgangspunktet synes jeg ikke det er veldig problematisk å identifisere asylbarn. Jeg mener det har en verdi at leserne treffer menneskene som opplever konsekvensene av asylpolitikken. En anonym gutt på åtte er blir ikke det samme, sier BT-redaktøren.

Steiro peker også på at Nathan-saken allerede eksisterte i offentligheten da den ble en mediesak. Det var opprettet støttegrupper og det var et stort engasjement i lokalmiljøet.

– Å anonymisere i denne saken ville vært kunstig.

Han ser likevel at det ble et veldig sterkt trykk både på familien og gutten.

−  Det ble nok for mye noen ganger. Det skyldtes ikke bare mediene, men at også politikere bevisst brukte saken for å spre et generelt budskap.

Holdt tilbake

Han mener varsom dekning ikke bare handler om å identifisering, men om hvilke opplysninger mediene bringer ut.

−  Det er viktig at vi er bevisste hvor langt inn i familienes private sfære vi trenger gå for å opplyse sakene. I Nathan-saken er det opplysninger BT ikke har omtalt. Vi har flere ganger sagt at dette trenger ikke publikum å få vite, av hensyn til Nathan eller fordi vi følte familien burde få fred.

− Er det riktig å trekke fram en gutt, når mange barn er i hans situasjon?

− Ja, det synes jeg er greit. Jeg oppfatter Nathan-saken som interessant i seg sjøl. Han er dessuten blitt et symbol for mange asylbarn.

− Trenger vi en debatt om asylbarn og punkt 4.8 i VVP?

− Jeg mener at vi tar nødvendige hensyn. Det er flere saker der vi har anonymisert asylfamilier av hensyn til barna. Også når familier har ønsket å stå fram har vi valgt å ikke gjøre noe.

Ikke forbud

Ansvarlig redaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, sier de er bevisst punkt 4.8 og tar hensyn i enhver sak som berører barn, i asylsaker som i andre saker.

− Vi ser problemet med identifisering, men her som i enhver konkret sak blir det en skjønnsmessig vurdering. Det er ikke forbudt å navngi barn.
Han mener Neda-saken er litt utypisk, fordi hun ble landskjent gjennom Dagsrevyen.

− Ikke at NRK skal legge premissene for vår dekning, vi må gjøre selvstendige vurderinger. Men Neda ble et symbol.

− Kunne dere kalt den Ibrahim-saken?

− Jo, det kunne vi gjort, men det blir en litt konstruert problemstilling. Jeg forstår bekymringen for barna, men mener det er uproblematisk å bruke navnet, sier Helle.

Han viser til at støttegrupper ofte oppkaller sakene etter personene. Og lokalt er navnet og saken i dette tilfellet også brukt i valgkampen.

Naturlig

Ansvarlig redaktør i Nordlys, Anders Opdahl, mener det var helt naturlig å kalle deres asylsak Yalda-saken.

− Saken har vakt voldsomt engasjement i Tromsø, det har vært fakkeltog og folkemøter. Saken var velkjent og ble uansett omtalt som Yalda-saken på folkemunne, sier Opdahl.

− Dette er en vesentlig sak med stor allmenn interesse. Og et slående eksempel på utslag av asylpolitikken.

Opdahl sier de kunne vurdert å bruke familienavnet dersom familien ønsket det.

−  Men Yalda lever blant tromsøværingene. Det må selvsagt gjøres individuelle vurderinger fra sak til sak og utøves varsomhet. Men akkurat i denne saken var det et bredt engasjement og hennes identitet var kjent. Hun er jo «vår Yalda». Da blir er kunstig å ikke bruke navnet i dekningen.

− Mediefokus skal ha ført til gnisninger mellom den eksponerte familien og andre asylsøkere?

− Det er selvfølgelig trist om det skjer. Men i alle større politiske saker er det gjerne en historie som blir dratt opp. Jeg ser utfordringen, det blir en avveining. Skal man fortelle en sak med stor styrke og eksemplifisere hva det handler om må man bare leve med det.

Powered by Labrador CMS