Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken

Uten 200.000 kroner fra Fritt Ord, ville ikke Stavanger Aftenblads dybdejournalistikk om ytringsfrihet blitt noe av, forteller journalist Jan Zahl til NRK tidligere i år. Sammen med kollega Finn Våga har han sprengt reisebudsjettet i mediehuset som i 2015 omsatte for 425 millioner kroner. 

LES OGSÅ: BILDET: Finn Våga mener mange fotografer mangler sideblikk. Nå har han fotografert fraværet av ytringsfrihet

Gir det grunn til bekymring når et mediehus som omsetter for hundretalls av millioner må søke en stiftelse om penger for å finansiere journalistikk? Eller er bra for journalistikken at eksterne aktører ønsker å bidra økonomisk slik at vanskelige prosjekter blir en realitet? 

Det er ikke gitt at det er negativt. Likevel er det skepsis til å ta i mot penger fra andre for å gjennomføre redaksjonelle arbeider.

Tidligere Journalisten-redaktør Helge Øgrim har på lederplass tatt til orde for eksterne finansiører i redaksjonene: 

LES OGSÅ: Flere private givere, takk!

Men akkurat nå foregriper vi anledningen litt. Utgangspunktet for denne reportasjen finner sted under Nordiske Mediedager i Bergen, ikke lenge før nasjonaldagen. Journalisten har, som flere andre medier, fått intervju med Googles Madhav Chinnappa om deres Digital News Initiativ (DNI). Han er IT-gigantens kontaktperson inn mot mediene, og har en halvtime tidligere stått på scenen i Grieghallen og fortalt at Google deler ut penger til gode digitale prosjekter, og at de faktisk har latt være å definere hva nyheter er. At det er egentlig opptil søkerne å definere dette.

I denne reportasjen vil vi også snakke med Fritt Ord. Stiftelsen skiller seg kraftig fra Googles fond. Likheten er likevel at begge støtter arbeider i mediene som ender i journalistikk. Vi har også snakket med flere medieledere som har mottatt støtte, og mindre villige medieledere. Reportasjen har blitt til etter som intervjuene er gjennomført.

På listen over de norske mediebedriftene som så langt har mottatt støtte fra DNI, står etablerte mediehus med høy omsetning. Hvorfor skal Google støtte disse? Er det hele bare et stunt for å roe ned kravet om skatt?

LES OGSÅ: Google-fond lokker med nye millioner i støtte til digitaljournalistikk

– Jeg tror ikke det er så enkelt som så. Gjennom måten fondet er strukturert på, og at vi vil dele ut til forskjellig type medier, handler det om å være så fleksibel og åpen som mulig. For jeg tror ikke folk helt vet hvor de gode ideene kommer fra og måten å finne ut av det på. Vi har sett gode ideer komme fra personer og mindre selskap, og vi har sett dem komme fra store medieforetak. Det handler om å stimulere innovasjon, sier Chinnappa til Journalisten.

Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon. Chinappa er bekvem med den rollen. Og selv om DNI er mer enn bare fondet, forstår han godt at det er pengene det fokuseres på. 

Googles mann er på poenget. Det handler om innovasjon i mediene og hvordan Google kan bidra til det.

– I de fleste bedrifter har de avdelinger som gjør research og utvikling. Innen nyhetsmedier er det lengre mellom slikt. Om vi kan bidra til å stimulere til at dette øker, vil det være en god ting. 

Hva med et Google uten nyheter, lurer vi? Neppe noen stor forskjell for forretningene til Google, svarer Chinappa. 

– Mesteparten av forretningene våre kommer fra søk, men annonseteknologien vår ville da lide.

Vil ikke legge føringer

Over 40 år siden er gått siden Narvesen etablerte stiftelsen Fritt Ord for å verne om ytringsfriheten. I 2001 kjøpte Reitangruppen kioskkjeden og stiftelsen fikk mangfoldige millioner kroner på bok. I skrivende stund har Fritt Ord 3,2 milliarder kroner på kontoen, forteller administrerende direktør Knut Olav Åmås. Mange av disse går til journalistiske prosjekter. 

Opp gjennom årene har stiftelsen hatt flere forskjellige roller i mediene. Tidligere har Fritt Ord hatt en eierpost i Amedia. Stiftelsen sprøytet penger inn i Dagsavisens stiftelse og samtidig med Dagsavisen kjøpte Fritt Ord en tredjedel av Morgenbladet. Denne posten er nå redusert til 4,46 prosent. 

Støtte til journalistikk, dokumentarfilm og dokumentarfoto er viktige prosjekter for stiftelsen. Åmås forteller at de årlig støtter journalistiske prosjekter med opp mot 20 millioner kroner. Legger vi til dokumentarfilm passerer beløpet 30 millioner og opp mot 35 millioner kroner. 

– Det går an å søke om hva som helst i våre sju ordinære søknadsrunder. Uten at det skal være program eller tema-fokus. 

Tilskuddene går til store redaksjoner såvel som til frilansere, og varierer fra 20.000 til noen millioner. Det siste store tilskuddet gikk til Faktisk.no. Fritt Ord ville ikke inn på eiersiden, men ønsket likevel å bidra med like store beløp som Stiftelsen Tinius og Dagbladets Stiftelse.

– Vårt utgangspunkt er at vi ønsker å være med på å finansiere medienes egne prosjekter og ideer. Prosjekter som mediene ser på som så viktig at de blir realisert uansett. De siste årene er økonomien i redaksjonene, og eiernes prioritering av redaksjonene, blitt så stram at vi får tilbakemeldinger om at støtten er en forutsetning for at prosjektene blir iverksatt. I mange tilfeller er vi glade for at vi er med på å gjøre prosjekter mulig.

Bredere finansiering

Åmås er påpasselig med å understreke at de ikke legger føringer. Søknadene bør være litt konkrete, og de gir gjerne veiledning til søknadene slik at disse blir mest mulig konkrete og dermed lettere å vurdere. 

– Men det er redaksjonenes egne ideer vi ønsker å være med å støtte. Noen har antydet at at det ligger styring eller retning fra oss, men det er ikke et ønske fra vår side. 

På spørsmål om ikke redaksjonene tilpasser sine søknader for å ligge nærmest stiftelsens intensjon parerer Åmås med å vise til at de hvert år får 3.000 søknader. Av disse får 1.200 finansiering, og ofte er summen lavere enn det ble søkt om. 

– Det er ganske stor bredde i det vi støtter av journalistikk. 

Men den geografiske spredningen er de opptatt av i Fritt Ord. Åmås reiser rundt for aktivt å øke antall søkere fra områder utenfor Oslo. Særlig Sørlandet, Nordvestlandet og Nord-Norge. Det samiske, forteller han, er godt dekket. 

Og så har stiftelsen noen områder de ønsker å sette spesielt lys på i Ny Journalistikk-prosjektet. Hvert år i tre år deler Fritt Ord ut 10 millioner kroner i året ut til prosjekter som tar for seg EU, klimaspørsmål, lokaljournalistikk, unge mediebrukere, spaltister og graving på felt som er lite dekket.

Med mindre resultatmarginer i redaksjonene er ekstern finansiering ofte avgjørende for å frikjøpe folk til graving og reising, noe egne gravefond i enkelte redaksjoner også gjør.

Tidligere har terskelen for å støtte de større redaksjonene vært høy, men nå er det ikke størrelsen det kommer an på. Hvor godt prosjektet er, uavhengig av størrelsen på redaksjonen, avgjør om Fritt Ord bidrar økonomisk. Men NRK er mer tilbakeholdne med å søke støtte fra Fritt Ord.

– NRK har vel en slags policy om ikke å søke hos oss. Det synes vi er fornuftig, sier Åmås, og legger til at Fritt Ord delfinansierer noen dokumentarfilmer med NRK. 

For fremtiden ser Åmås at flere «velgjørere» vil trå til for journalistikken.

– Fremover kommer journalistikken til å bli et enda mer avansert spleiselag. Inntektene kommer til å komme fra enda flere kilder. Det kan gjøre journalistikken mer uavhengig, samtidig som det også krever mer av redaksjonene for å ikke få nye føringer fra bidragsyterne. Stiftelsesfinansiering av journalistikk vil neppe komme til å bli noe i nærheten av fullfinansiering, eller være avgjørende for norsk journalistikk. Det blir et supplement.

Sikre uavhengige redaksjoner

Det eksisterer flere stiftelser i norsk medieindustri. Noen ansetter redaktører og bidrar til finansiering av journalistikken i aviser de en gang hadde eierposter i. Andre skal sikre norsk eierskap og redaksjonell frihet i landets største mediekonsern. Stiftelsen Tinius ledes av Kjersti Løken Stavrum. 

På sommerferie fikk hun spørsmål per sms om det er aktuelt å bidra til finansiering av journalistikk utenfor Schibsted. Hun viser til stiftelsens vedtekter hvor det heter under punkt 3, formål «Stiftelsen skal også ved behov arbeide for å påvirke de rammebetingelser som er vesentlige for å sikre frie og uavhengige redaksjoner.» 

«Derfor støttet vi for eksempel etableringen av Faktisk.no - fordi falske nyheter påvirker rammebetingelsene for de frie og uavhengige redaksjonene,» svarer Løken Stavrum.

LES OGSÅ: Kald skulder fra stiftelser

André Støylen ble Amedias reddende engel da Sparebankstiftelsen DNB etablerte den nye Amedia-stiftelsen som overtok eierposten i mediekonserrnet. Han er enig i tanken om et spleiselag for journalistikken. Men innenfor dagens strategi støtter ikke stiftelsen journalistiske prosjekter. Det ble vurdert å endre strategien som følge av kjøpet av Amedia, men styret konkluderte da med at en slik endring var uaktuell. 

Støylen skriver i en e-post at det likevel ikke er noe som hindrer stiftelsen i å gi støtte til journalistiskk, og holder dermed døren åpen for at slikt kan skje i fremtiden. 

– Dersom Sparebankstiftelsen DNB senere skulle vurdere å gi støtte til journalistikk, vil det måtte gjøres som en generell ordning - som også er åpen for aviser utenom Amedia. Loven vi er underlagt tillater ikke at sparebankstiftelser driver konkurransevridende virksomhet, noe som ville være tilfelle om vi hadde bidratt til en løpende driftsfinansiering av Amedias aviser. 

Avgjørende ordninger

Noen uker tidligere. En 60-meter fra der avishusene en gang lå, på hjørnet av Grensen og Akersgata i Oslo finner vi Nettavisen med sjefredaktør Gunnar Stavrum. De har mottatt støtte fra både Google og Fritt Ord. Og de søker skattefunnsordningen.

Han ser ikke bort fra at DNI er et goodwill-tiltak fra Googles side. 

– Slike ordninger er helt avgjørende for en bedrift som vår som ikke har offentlig støtte. Da blir innovasjon lett skadelidende, sier Stavrum.

Han legger til at tyn til tross, Google har gitt Nettavisen mer penger enn den norske stat har gjort gjennom de 20 årene de har eksistert.

Stavrum ser på Google og Facebook som to forskjellige type aktører. Han tviler på at sjefene en dag våknet og tenkte at nå skal de ta rotta på nyhetsindustrien. Bare at det er en uheldig bivirkning av de to suksessene. 

Støtten Nettavisen har fått fra Google har bidratt til prosjekter som ifølge Stavrum definitivt ikke ville blitt noe av om det bare ble gjort med avisens egne ressurser. DNI fungerer også som et slags kollektiv ved at de får tilgang til innovasjon andre medier får til gjennom DNI. Dette anser han som et viktig bidrag til utviklingen.

– Jeg har ikke sett noen tiltak fra Facebook, slik vi har sett fra Google. Facebook opererer mer etter egeninteresse. Google står dessuten tydeligere på barrikadene for ytringsfriheten enn det Facebook gjør. 

LES OGSÅ: Dette bildet vil ikke Facebook du skal se

Skeptisk til sponsing

Stavrum var et av medlemmene i Mediemangfoldsutvalget som Knut Olav Åmås ledet. Trolig på grunn av sin tydelige motstand av produksjonstilskuddet. Han understreker at han ikke er motstander av mediestøtte, men av dagens ordning som han opplever som konseverende. 

– Vi sliter med å finne nye forretningsmodeller, samtidig som det ikke er funnet en erstatning for journalistikken. 

Han mener politikerne på Stortinget i for stor grad ser seg blinde på regnskapstall, og ikke tar innover seg at det kuttes fortere enn inntektene faller. Et kappløp mot bunnen, kaller Stavrum det. Det skaper ingenting. Og den journalistiske kraften reduseres.

– Jeg håper Stortinget våkner. Målt i forhold til andre kostnader i samfunnet er ikke det å sørge for at vi har et levedyktig journalistmiljø noen stor kostnad. De har råd til det om de tar alvoret til seg. Vi vil ikke at vi skal være avhengig av milde gaver fra Facebook og Google for å overleve. 

Han mener Googles DNI er bare det beste av et gode. Bekymringen sitter i at jo nærmere eksterne aktører kan komme innholdet og påvirke dette, jo mer beveger vi oss over i sponsing. Det er han langt mer skeptisk til. 

Likevel er det slik at selv om Fritt Ord og andre ikke påvirker journalistikken, så påvirker de likevel ressursbruken. Dermed får de også en viss påvirkningskraft inn mot de redaksjonelle prioriteringene.

– Jeg er mer betenkt rundt sponset journalistisk. Når Statoil sponser en artikkelserie om grønn energi er det en ekstern aktør som betaler for journalistikk. Er det da markedsføring eller journalistikk vi snakker om. Statoil støtter ikke noe med penger uten at de får noe tilbake for det. 

Skeptisk og kritisk 

Innledningsvis i denne artikkelen viste vi til Stavanger Aftenblads reportasjeserie «Forbudte stemmer». Over telefonen forteller sjefredaktør Lars Helle i mediehuset at han både er skeptisk og kritisk til ekstern finansiering av journalistikken:

– Her har vi søkt uavhengig av om prosjektet var prioritert av Aftenbladet. Vi kan ha råd til det vi vil ha råd til. Dette var Fritt Ord. Jeg er generelt skeptisk til hvor pengene kommer fra. Nå ligger dette prosjektet nærmere andre journalistiske prosjekt de gir penger til, og det ligger nærmere vår kjernevirksomhet. I så måte har vi en felles sak.

Da journalistene Våga og Zahl søkte om støtte, problematiserte Helle dette. Samtidig måtte han også gjøre det klart at Stavanger Aftenblad ville bistå prosjektet dersom Fritt Ord støttet prosjektet. Han forteller at han er fornøyd med resultatet og at det står seg godt. Det er viktig for ham at redaksjonen gjør slike prosjekter, selv om de kanskje ikke er så kommersielle. Samtidig understreker han at det nok ikke ville blitt så stort og omfattende dersom de ikke fikk ekstern støtte.

Nøyaktig hvor store midler mediehuset har brukt, har han ikke en fasit på. Helle viser til at de to journalistene har brukt mye tid på det og at det i tillegg er brukt et sekssifret beløp utenom lønnsutgiftene.

– Du sier du er skeptisk og kritisk til ekstern finansiering. Hva legger du i det?

– Vi skal være uavhengig fra Fritt Ord slik vi vil være av støtte fra UD eller Rema. Også Fritt Ord har en interesse her. Jeg merker meg at folk senker guarden når det gjelder Fritt Ord. Det har et godt rykte og kanskje er det litt stas å få støtte fra dem også. Hos meg slår uavhengighetsrefleksen inn. Den skal vi ha. For det det er ikke uproblematisk å motta penger fra dem eller fra andre. 

– Hvordan stiller du deg til Google DNI? Vil dere søke nå i tredje runde?. 

– Nei.

– Hvorfor?

– Den generelle skepsisen til denne type allianser og støtte, kombinert med at vi ikke har noe naturlig å samarbeide om. Det utelukker ikke at vi, etter en konkret vurdeing, handler annerledes ved en seinere anledning. 

Helle forteller at det for ham var viktig å merke sakene med at prosjektet var delfinansiert av Fritt Ord.

Holder seg til pressestøtten

I 2016 fikk Klassekampen 39,2 millioner kroner i direkte pressestøtte fra staten. Det var 2,2 millioner mer enn i 2015. Disse millionene er en av mellomtitlene Bjørgulv Braanen bruker når han forklarer hvorfor avisen ikke søker Fritt Ord. Det er flere årsaker også.

– Jeg er ikke skeptisk til ekstern finansiering, men jeg har vel tenkt litt slik at når vi får så mye i pressestøtte så skal ikke jeg være først i køen for å ta pengene til Fritt Ord. Jeg synes de store pressestøttemottakerne ikke trenger å stå først i køen for å få penger hos Fritt Ord.

Braanen bekymrer seg for at avisens prioriteringer og egenstyring av prosjekter kan svekkes når journalister får ekstern støtte til konkrete prosjekter.

– Det er flere sider ved slik finansiering som er veldig positivt for dem som får det, kanskje spesielt for frilansere. For mediemangfoldet og sterke redaksjonelle miljøer tenker jeg at vi må ha bevillinger uten innholdsforpliktelser.

Braanens erfaring er at prosjektstøtte ofte blir dyrere for redaksjonen enn først antatt. Redaksjonene må betale for diett og ulempe. Reisen blir kanskje dyrere enn først antatt. Timer skal avspaseres og arbeidsdager tapes.

– Er det en tur vi virkelig vil være med på, så har vi råd til det. Når det gjelder Fritt Ord skal det innom meg på forhånd. Jeg tar beslutningen. Jeg har hatt tilfeller av ekstern finansiering hvor jeg ikke har vært involvert på forhånd. Da blir jeg litt bøs.

Braanen vil veldig gjerne være velvillig, men sier han, det skjer noe med tankesettet når søknadsfristen nærmer seg - hvordan arbeidet skal skje og hva det skal resultere i. Helst hadde han sett at journalistene heller kommer rett til ham med en plan på hva de har lyst til å gjøre.

– Vi står i en situasjon hvor vi kan finansiere en del prosjekter selv. Jeg synes det er fint om vi kan det, og ikke å gå inn og bli en del av en søkermølle.

Det finnes flere forskjellige støtteordninger for både fast ansatte journalister og frilansere. Stup er blant de mest utbredte. Her gis penger til kompetanseheving og etterutdanning. Pressens stipendkomite deler årlig ut flere stipender. Her finner du en liste over disse.