– Bergens Tidende har brutt sitt løfte til leserne

Bergens Tidendes politiske kommentator Mathias Fischer var medlem i Venstre og varamedlem på Stortinget da han ble ansatt som politisk kommentator i mediehuset. Da han ble engasjert i redaksjonen ble hans bindinger forklart for leserne, og at han hadde meldt seg ut av partiet. Men vervet på Stortinget kommer han seg ikke ut av før valget til høsten. Dersom han skulle bli kalt inn for å møte på Stortinget vil han stille som uavhengig. 

Sak 018/17 – Jarle Aabø mot Bergens Tidende

I sin redegjørelse skriver sekretariatet at «utvalget merker seg at han har en dobbeltrolle han helst skulle vært foruten.»

Skrevet om partipolitikk

Det ble gjort tydelig i saksbehandlingen at BT med fordel kunne vært mer åpne om hans verv. Mediehuset kunne ikke regne med at alle lesere fikk med seg artikkelen som ble publisert i anledning Fischers ansettelse. 

Fischer har ifølge utvalget også skrevet kommentarer om partipolitikk, selv om intensjonen var at han ikke skulle gjøre dette før stortingsvalget til høsten. I disse kommentarene burde det vært opplyst om hans bindinger. Sekretariatet foreslår at utvalget skulle konkludere med at BT har opptrådt kritikkverdig.

– Jeg synes det er strengt, slo Gunnar Kagge fast. Han viser til at Fischer ikke er reporter, men kommentator. – Men jeg ser det med fordel kunne vært merket når han skriver om partipolitikk, selv om politisk redaktør sier han ikke skal det. Jeg ser at BT har brutt sitt løfte til leserne.

Kagge oppfatter Fischer, basert på at kommentatoren har fridd seg fra verv og det Kagge har lest, at BT-kommentatoren er en meget fritt tenkende person og at det ikke er noen partilinje i det han skriver. 

Ikke konkrete saker

Nina Fjeldheim mente det vanskeliggjorde for utvalget at det ikke er klaget på konkrete saker. Hun var enig med de andre i utvalget om at BT burde redegjort for Fischers bindinger i kommentarer som handlet om partipolitikk.

– Når er det politikk og når er det ikke. Som kommentator kommenterer du den politiske debatten. Det få ting som i så fall faller utenfor. I så fall måtte han blitt sportsjournalist for eksempel. 

Fjeldheim understreket behovet for å være sikre på hvor uttalelsen lander siden den er prinsipiell.

Også Stein Bjøntegård opplevde forslag til uttalelse som streng. 

– Jeg synes han står relativt fritt også når han skriver om Venstre. 

Åpenhet

Utvalgets leder, Anne Weider Aasen understreket, som BT selv har påpekt, at mediehuset er ved sin fulle rett til å ansette Fischer som kommentator. Og at BT blir reddet fra fellelse for punkt 2.2 som følge av at kommentatoren har meldt seg ut av Venstre. Men at han er vara er uansett relevant for leserne. 

– Hadde man vært åpen om det, hadde det vært så mye enklere. Det handler ikke om å være hundre prosent objektive, men åpne om bindingene man har. 

– Om jeg som leser ikke har fått med meg bindingene til Fischer, og så blir han kalt inn til Stortinget: Hvordan ville jeg som leser da tenke? Her har BT stilt seg i en kinkig situasjon, slo Liv Ekeberg fast. 

Strengt eller ikke strengt, utvalget endte med å følge sekretariatets forslag til uttalelse: «BT har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.3 i Vær Varsom-plakaten.»

Det er PR- og kriserådgiver Jarle Aabø i Aabø & Co som har klaget inn Bergens Tidende. Etter å ha fått resultatet av PFUs behandling, skriver han følgende i en kommentar til Journalisten:

– Denne saken bekrefter at for PFU er det fritt frem å ha dobbeltroller i norsk presse, bare man merker stoffet. For mange lesere er en artikkel eller en kommentar skrevet av journalister med dobbeltroller svært lite verdt, og det er noe underlig at pressen ønsker å ha en lavere troverdighet enn nødvendig.