Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Jeg er så takknemlig. De har virkelig stått på og hjulpet meg i dag, det har vært helt fantastisk, forteller Heidi Nilima Monsen når Journalisten ringer.
Hun er sykmeldt fra redaktørjobben i den kvenske avisen Ruijan Kaiku, etter at hun fikk en kreftdiagnose i begynnelsen av 2018. Med cellegiftbehandling er hun ikke i så god form til å gjøre hagen klar for sommeren. Da de streikende NRK-journalistene i Alta fikk nyss om det, tok de kontakt og tilbød seg å stille på dugnad. I dag er de på plass i Monsens hage. De raker, kutter trær og kjører vekk hageavfall.
– Det er en fin gest å gjøre for en kollega som sliter litt, sier streikeleder og tillitsvalgt i NRK Finnmark, Stian Strøm. Han forteller at de 27 streikende journalistene som er fordelt rundt i distriktet, prøver å fylle dagene med fornuftige gjøremål når de ikke sitter streikevakt. Ifølge ham er streikeviljen stor.
– Som i resten av landet er den stor, og har egentlig bare litt større. De fleste har sett hvor viktig denne streiken er, og blir inspirert av trøkket ellers i landet, mener han. Strøm, som er vaktsjef og reporter, jobbet selv med luftambulansekrisen i nord da han ble tatt ut i streik. Han vedgår at det føles litt rart å ikke kunne følge opp saken. Valget hvor finnmarkingene kunne si sin mening om sammenslåingen med Troms, er en annen stor sak distriktskontoret ikke kunne dekke på grunn av streiken.
– Vi hadde garantert hatt mange folk til å dekke resultatet av avstemningen. Men sånn er det.
Strøm er i gang med å sette opp streikelistene for neste uke. At streikene kommer til å vare en stund, er han forberedt på.
– Men hvis partene plutselig skulle komme til enighet, er vi tilbake på jobb med en gang, sier han.
En av NRK journalistene som hjelper i hagen, får en god klem av Heidi Nilima Monsen. Foto: Eskil Wie
Monsen støtter kollegene i streik, og spesielt arbeidet for å bedre rettighetene til midlertidige. Takket være de streikende Alta-journalistene, går hun sommeren i møte med en velstelt hage.
– Tanken på hagearbeidet har hengt over meg som en mare. Jeg har ikke krefter til å gjøre det selv. Men å være ute i hagen er terapi for meg, forteller hun.
