Journalist Daatland og typograf Finnøen er deltakere i Aftenpostens pilotprosjekt for desken, hvor medarbeiderne er organisert i flere deskteam. Hvert team består av en journalist og en typograf, som i tett samarbeid utfører alle redaksjonelle og grafiske oppgaver. Den tidligere så bastante muren mellom yrkesgruppene er dermed nesten helt fjernet.
Prosjektet startet i august i fjor og skulle etter planen evalueres før nyttår 2009. Men nå gir alle parter – ledelsen, redaksjonsklubben og grafisk klubb i Aftenposten – uttrykk for så stor begeistring at man ikke ser behovet med å vente til høsten for evaluering. De vil i stedet omgjøre prøveprosjektet med deskteamene til en permanent ordning allerede før sommeren.
– Vi er klare. Men fra hvilken dato vi kan få det til, avhenger av klubbene. Den nye ordningen må godkjennes der først, bekrefter Aftenposten-redaktør Hilde Haugsgjerd.
Klubbene enig
Både redaksjonsklubbens leder Gunnar Kagge og Per Syversen, leder for grafisk klubb, forsikrer at «før sommeren» er et realistisk mål også de jobber mot.
– Miljøet på desken er blitt mye bedre, samtidig som arbeidsoppgavene utføres på en langt mer fornuftig måte enn tidligere. Det finnes ingen vektige grunner til ikke å fortsette med denne ordningen. Vi har fått et samarbeidsklima vi aldri har hatt før, sier Kagge. Noe Syversen uten å nøle sier seg helt enig i.
– De som har vært med på prosjektet er veldig fornøyde, og jeg er ikke i tvil om at dette er noe av det beste jeg har vært med på siden jeg kom til Aftenposten i 1976. Vi har jobbet i hverandres miljø siden 1988, så nå er det på tide å gå et skritt videre. Det er helt nødvendig med slike grep, mener Syversen.
Omgåelse av filmsatsparagrafen
Finnøen og Daatland er ett av foreløpig seks par som gjennom tre måneder er blitt kurset og øvd opp i sine nye roller, før de sammen blir sluppet løs på desken. Teamtanken betyr blant annet at de skal kunne gjøre «hverandres oppgaver», slik at typografene eksempelvis skal kunne jobbe med tekst og journalistene får lov til å brekke om sidene. Det siste har filmsatsparagrafen tidligere satt en effektiv stopper for.
Formelt finnes paragrafen fortsatt også i den nye ordningen, men selv om ingen vil si det rett ut, er det Aftenposten nå gjør i praksis en omgåelse av filmsatsparagrafen.
– Den nye ordningen bygger på at satsen fortsatt gjelder. Vi forholder oss til et «hovedsakelig»-prinsipp, som tilsier at den med størst kompetanse på et område hovedsakelig skal utføre den oppgaven. Men det er riktig at filmsatsparagrafen i det daglige arbeid ikke blir så viktig lenger, kommenterer Haugsgjerd.
– Noe av prinsippene i filmsatsparagrafen trekkes videre, og det syns vi ikke er ideelt. Men vi må forholde oss til virkeligheten, og dette er en måte å leve med den på. Dette er vår vei rundt filmsatsparagrafen, sier Kagge.
Mens Syversen bekrefter at grafisk har gått en lang runde om dette, før de konkluderte med at ordningen var positiv også for dem.
Frivillig ordning
Selv om det foreløpig bare er seks parteam som er gått inn i den nye ordningen, er målet at «flest mulig» av dem som jobber på desken skal organiseres i slike journalist-typografteam. Forbeholdet med «flest mulig» bunner i at dette skal være en frivillig ordning, slik at ingen skal tvinges over i det nye systemet.
– Det finnes noen som av ulike grunner ikke ønsker å sette seg inn i så mye nytt og få en så annerledes arbeidsdag. Det respekterer vi, men de aller fleste av våre medlemmer er veldig positive og ønsker å være del av denne nye deskordningen, sier Syversen.
Daatland og Finnøen, som begge kom til Aftenposten på 1990-tallet og i dag jobber på Aften-desken, bekrefter dette inntrykket.
– Vi har bare hørt positive ting fra de journalistene og typografene som har vært involvert i pilotprosjektet. Det har vært utrolig mye å lære, men det har også vært kjempemorsomt og stimulerende. Samarbeidet syns vi har gått helt knirkefritt, og veien fra idé til produkt er blitt mye kortere enn før. Aftenposten vil utvilsomt tjene på den bedre produksjonsflyten på desken man får når alle kan mer, sier Finnøen og Daatland begeistret.
Harmonisering av avtaler
Ifølge Haugsgjerd var ferden fram til pilotprosjektet nokså enkel, uten større utfordringer.
– Klubbene fant fort tonen, men en viktig nøkkel her er at vi brukte lang tid til å forberede prosjektet. Det var en åpen prosess uten tidspress, sier Haugsgjerd, mens Syversen gjerne ønsker å gi ros til Aftenpostens tidligere redaktør Solveig Jølstad (nå i NRK), med ansvar for organisasjons- og personalspørsmål.
– Som forhandlingsleder var hun veldig løsningsorientert og fant fram til ordninger alle parter kunne være fornøyde med, sier Syversen.
For med team hentet fra to yrkesgrupper med ulike arbeids- og lønnsavtaler, var det viktig med en harmonisering av disse. Det har blant annet medført at typografene har gitt avkall på noen av sine tidligere friordninger, mot høyere lønn. Samtidig som journalistene på desken har fått tre ekstra fridager og økt desktillegg, fra 10.000 til 25.000 kroner.
– Dette har gjort det ekstra attraktivt for våre medlemmer. Vi er veldig fornøyd med den nye avtalen og den nye ordningen for deskjournalister, sier Kagge. Den lille misnøyen som måtte finnes, mener han helst befinner seg andre steder enn i avisen.
– Vi vet at det finnes kretser i NJ som synes vi har gått vel langt i å godta et prinsipp vi egentlig misliker. Men vi forholder oss til virkeligheten, og kan ikke se et alternativ som fungerer bedre.
