– Ubalansert av Klassekampen

Klagen til Pressens Faglige Utvalg gjelder kravet om samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger, nedfelt i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Det er dette punktet norske medier synder oftest mot, viser statistikken fra PFU.

Don Hunter, administrerende direktør ved Sydvaranger Gruve, innklager både frilansjournalist Bente Bjercke og Klassekampens ansvarlige redaktør Bjørgulv Braanen. Den kritiske nyhetsdokumentaren gikk over fire sider i avisen lørdag 22. august.

– Rikelig tid

Hunter opplyser i klagen at Sydvaranger Gruve ikke ble kontaktet av Klassekampen før publisering av nyhetsdokumentaren.

– Dermed fikk ikke ledelsen mulighet til å imøtegå eller motdokumentere de sterke beskyldningene. Dette til tross for at frilansjournalist Bente Bjercke har hatt rikelig med tid til å oppfylle VVP 4.14, skriver han.

Ledelsen i Sydvaranger tok direkte kontakt med Bjercke samme dag som artikkelen sto på trykk. Ifølge klagen forklarte journalisten at hun mente det var undøvendig å kontakte selskapet, siden det var skjedd lite nytt og ledelsen trolig ikke hadde endret standpunkt.

Sydvaranger Gruve mener at disse synspunktene ikke holder som argument for å oppheve kravet i VVP 4.14.

Utslippstillatelse

Sydvaranger Gruve ble etablert i Kirkenes i 1906 og var i aktiv drift inntil 1996, da Staten valgte å legge ned driften. I 2006 ble gruven kjøpt av nye interessenter og eies i dag av selskapet Northern Iron Ltd., som er børsnotert i Australia.

Klassekampens dokumentar er en kritisk gjennomgang av potensielle skadevirkninger på mennesker, fisk og fugler som følge av Sydvarangers planer om store utslipp i den vernede laksefjorden Bøkfjorden. Gruveselskapet har allerede fått innvilget en utslippstillatelse for drift av Statens Forurensningstilsyn og har søkt om en ytterligere utvidelse av driften.

Krav om balanse

Hunter argumenterer med at en journalist skal søke balanse og kontrollere at opplysningene som gis er korrekte.

– Særlig i saksforhold der påstandene er sterke. Hvis norsk presse for eksempel bare hadde intervjuet miljøvernere om oljeutvinning i Lofoten, ville dette skapt en så stor slagside at informasjonen som hadde blitt gitt ville vært villedende og langt unna det som kan karakteriseres som journalistisk kvalitet, mener direktøren.

Han viser til at Bjercke har intervjuet sju kilder. Seks av dem er negative til utslippene og/eller gruvedriften i Kirkenes. Dette oppfatter klageren som et spinkelt kildegrunnlag.

– Meningsytringer

– Kritikken kan vanskelig forstås som noe annet enn meningsytringer. De udokumenterte sterke beskyldningene som slynges ut og får stå uimotsagt, fører til en forsterkning av publikums oppfatning av at det foreligger meget alvorlige forhold knyttet til gruvedriften. Dette er selvfølgelig til stor skade for Sydvaranger Gruve, skriver Hunter.

Han mener Klassekampen ikke har gjort nok for å skape balanse i artikkelen gjennom bredde og relevans i valg av kilder. Direktøren lister opp noen opplagte kilder som ikke har kommet til orde i nyhetsfeaturen: Produsenten av kjemikaliene, forskere med spesialkompetanse på kjemikaliene, fagbevegelsen, ansatte, ledelse og eiere i Sydvaranger Gruve, Norsk institutt for vannforskning, Det Norske Veritas, representanter for myndighetene, lokalt næringsliv og fiskeriinteresser.

Fikk tilsvar

Tirsdag 25. august publiserte Klassekampen et innlegg fra Sydvaranger Gruve som et tilsvar til artikkelen.

– Vi er ikke nevneverdig imponert over den eksponering og faglige layout-messige behandling ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen bevisst valgte å gi vårt innlegg, etter at Klassekampen brettet sin sak ut over fire sider. Selv om vårt tilsvar ble publisert i ettertid, mener vi at dette ikke opphever pressens generelle krav til samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger, skriver Don Hunter.