– Gjør bare jobben min

Hun er blitt kraftig kritisert og innklaget til Pressens Faglige Utvalg for sin dekning av den lokale striden om giftblandet utslipp fra Sydvaranger Gruve. Hun har også deltatt i debatten på et folkemøte om utslippsplanene. Klassekampen, som har kjøpt de fleste artiklene om saken, går kraftig i forsvar for henne.

– Det er en tankevekkende opplevelse å bli utsatt for en svertekampanje. Da jeg var i Kirkenes i forrige uke fikk jeg hørte av andre at gruveselskapets informasjonsrådgivere, Aabø & Co, hadde spredt negativ informasjon om meg, sier Bente Bjercke til Journalisten.

Aabø & Co avviser å ha bedrevet noen svertekampanje mot frilansjournalisten.

Bjercke har jobbet over et halvt år med gruvesaken, og er trygg på faktagrunnlaget.

– Noen vil nok trekke en parallell mellom Ibsens «En folkefiende» og det som skjer i Sør-Varanger. Jeg har prøvd å grave fram det som er sant. Dermed blir jeg budbringeren for det som noen vil oppfatte som dårlige nyheter. De vil nok mene at det er jeg som er folkefienden, tror Bjercke.

Klaget til PFU

Frilansjournalisten sier at gruveselskapet er i sin fulle rett til å klage henne inn for PFU.

– Men ledelsen lyver når de sier at jeg ikke har snakket med dem. De har hele tiden sagt at utslippene ikke er farlige, men det er blitt hold tilbake informasjon. Det eneste jeg kan tas for er at jeg ikke ringte styreleder Felix Tschudi for tredje gang for å spørre om han fremdeles mener at utslippene ikke er farlige, sier hun.

Oslo-baserte Bjercke dro opprinnelig nordover for å lage en fotoreportasje om Kirkenes havn og gjenåpningen av Sydvaranger Gruve. Hun fant grunn til å stille spørsmål om hvordan det var mulig å få tillatelse til å slippe kjemikalier produsenten selv karakteriserer som giftige, ut i en vernet laksefjord. Uten konsekvensutredning. Hun var overrasket over at Havforskningsinstituttet opprinnelig ikke var med på høringslista.

Trygg på fakta

Nå har Havforskningsinstituttet, Norges Fiskarlag og Bellona kommet med høringsuttalelser som ifølge Bjercke underbygger faktaene i artiklene hennes.

– Jeg skjønner at selskapet reagerer, for det står mye penger på spill. Men de har ikke tilbakevist en eneste påstand. De kan ikke ta meg på fakta, for jeg har basert meg på offentlig tilgjengelige dokumenter. Blant annet selskapets egne søknader og høringsuttalelsen fra fylkesmannen i Finnmark.

– Du er blitt veldig engasjert i denne saken. Du føler ikke at du er blitt mer aksjonist enn journalist?

– Nei, det gjør jeg ikke. Jeg er ikke medlem av Naturvernforbundet eller andre miljøorganisasjoner. Jeg ser det som en journalists oppgave å grave fram det folk prøver å holde skjult. Selv ikke forskerne fra NIVA hadde kunnskap om den aktuelle giften i utslippene. Det har også tatt veldig lang tid å få ut offentlige papirer. De lokale mediene har dekket saken nyhetsmessig, men har vel ikke hatt kapasitet til å følge opp og grave.

– Ingen aktivist

– Hvorfor tok du ordet under debatten på et folkemøte i forrige uke, mens du samtidig dekker saken journalistisk?

– Jeg skjønner at spørsmålet kan stilles. Jeg ble invitert til møtet. Samtidig ønsket jeg å redegjøre for hvordan jeg har jobbet med denne gravesaken, og hvorfor den var klaget inn til PFU. Jeg sitter på veldig mye informasjon, som har vært vanskelig tilgjengelig for andre. Inkludert politikerne. Så jeg følte at det var riktig av meg å stille på møtet. Men jeg er journalist, ikke aksjonist.

Takker Klassekampen

Bjercke betegner dekningen av Sydvaranger-saken som bortimot en økonomisk katastrofe for en frilanser, men har valgt å betrakte den som en journalistisk forpliktelse.

– Gravejournalistikken får dårlige vilkår overalt i mediene for tiden, og det er en skummel utvikling. Jeg har slitt med å få publisert saken, og er veldig glad for at Klassekampen tok den. Da det dro seg til, var avisen helt klar i sin støtte. «Vi tar PFU, gå ut og lag en oppfølger», sa de. Støtten fra Klassekampen gjør meg trygg og er god å ha i ryggen for en frilanser.