– Poengene ikke etterprøvbare

Mandag begynte rettssaken mellom Bente Bjørndal og hennes arbeidsgiver DN Nye Medier. Bjørndal har siden sommeren 2006 vært ansatt i selskapet som journalist for nettstedet DN.no, men fikk i fjor beskjed om at hun var overtallig.

Da DN kuttet kostnader i fjor høst, ble det klart at bedriften måtte nedbemanne. I alt fikk fire ansatte i redaksjonen tilbud om sluttpakke. En aksepterte tilbudet, to takket nei og ble sagt opp, mens Bjørndal bestred oppsigelsen som usaklig.

Bakgrunnen var at bedriften hadde latt kompetansekrav gå foran ansiennitetsprinsippet. Ut fra fem kriterier ledelsen hadde utarbeidet; evne til å utvikle egne nyheter og prosjekter, produktivitet, spesialiseringskompetanse, samarbeidskompetanse og evnen til å jobbe med ulike stoffområder, ble de ansatte gitt poeng. Dette førte til at de fire fikk tilbudt sluttpakke. .

Subjektivt

Klubbleder Martin Riber Sparre forteller at hans umiddelbare reaksjon til ledelsen poengsetting var negativ.

– Fordi det ligger i sakens natur at hvis de skal sette poeng basert på de fem kriteriene måtte det bli en subjektiv vurdering som ikke er etterprøvbar. Det er ikke kvantitativt om man har en femmer eller sekser på produksjon, så kan det ene poenget bli avgjørende om man beholder jobben eller ikke. Når man vet at dette skjedde på bakrommet uten å konferere med oss, så blir det enda verre, sier klubblederen.

Journalisten møtte ham da første dag i retten var over, og han selv hadde vitnet. I sitt vitnemål fortalte han at overraskelsen var stor da vurderingen av kollegaen ble kjent.

Klubblederen mener at systemet i seg selv er negativt, og virker forundret over at ledelsen ikke har tatt grep for å redusere det negative i det, eller det subjektive, ved å inkludere medarbeiderne i dialogen.

Slag

Skulle DN Nye Medier vinne i arbeidsrettssaken, mener han det ville være svært uheldig og da ikke bare for de ansatte i nettselskapet.

– Vi mener bestemt at dersom dette systemet blir godkjent av retten, vil det være et hardt slag mot stillingsvernet til alle norske arbeidstakere. Det betyr at arbeidsgivere får en anledning til å utøve trynepolitikk hvor de gir utvelgelsen et skinn av objektivitet. Det kan se vitenskapelig ut, men når alt kommer til alt er det ikke annet enn synsing.

Om det nettopp er trynefaktor som har spilt inn i vurderingen rundt de fire som funnet overtallige ønsker ikke Riber Sparre å svare bastant på, da må han vite hva ledelsen har tenkt. Han poengterer at dersom ledelsen har hatt andre motiver enn faktisk å måle kompetansen, har de hatt all anledning til å gjøre det.

– Mitt inntrykk er at her er det så langt unna det som i min oppfatning er hennes kompetanse, og alle jeg har snakket med som kjenner henne. Derfor er det snublende nært å tro at her har man satt poeng ut fra andre motiver enn å måle den faktiske kompetansen hun har.

Tall

Da sjefredaktør Svein-Thore Gran satt på vitnebenken forklarte han at medarbeidersamtalene vil bygges over samme lesten som vurderingene som lå til grunn for poenggivningen. Det liker ikke klubblederen fordi det gir et falskt inntrykk av objektivitet. Han understreker at han ikke er motstander av å bli vurdert, det har man også etterlyst.

– Så for fremtiden kan de gjerne gjøre vurderinger, og da helst uten tall, men da må det gjøres i vurderinger med dem det gjelder. Og for eksempel trekke klubben inn i vurderingene for å kunne minimalisere ensidige feilaktige vurderinger.