Norsk Journalistlag har mobilisert streikeapparatet sitt i de drøyt to ukene som er gått siden bruddet i lønnsforhandlingene med Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Ved midnatt torsdag 20. mai er det frist i meklingen. I dag, fredag 14. mai, blir det kjent hvilke medlemmer NJ vil ta først ut i en eventuell konflikt. Se journalisten.no for oppdatert informasjon.
Det store stridstemaet i meklingen er NJs krav om et etterslepstillegg (se faktasak), på bakgrunn av det organisasjonen oppfatter som en elendig lønnsutvikling de siste 10–12 årene.
MBL advarer
MBL mener å ha tilbudt NJ et godt oppgjør. Arbeidsgiverne advarer sterkt mot en avisstreik i kjølvannet av finanskrisen, og frykter spesielt konsekvensene for økonomisk pressede nummer 2-aviser.
– Alle vil selvfølgelig prøve å unngå å legge ned avisen, men alternativet kan bli harde, interne tiltak, uttalte MBLs styreleder Ivar Rusdal til VG i forrige uke.
Dette preller av på tillitsvalgte i NJ.
Snuoperasjon
– Vi er positive til NJs krav om et etterslepstillegg, som en start på en snuoperasjon for å ta igjen tapt lønnsutvikling. Dette er et krav vi håper NJ står hardt på, siden det er manglende lønnsvilje i de lokale forhandlingene flere steder. Vi ønsker lønning etter evne, sier Elin Sofie Lorvik, leder av redaksjonsklubben i Innherreds Folkeblad Verdalingen.
Tidligere i år fulgte vi Lorvik på hennes første tariffkonferanse i NJ-regi. Nå øker alvoret, med forberedelser til en eventuell konflikt. Mandag samlet lokale klubbledere i Trøndelag seg til ny tariffkonferanse.
Lorvik mener det også er viktig at NJ ikke gir etter for MBLs krav om å svekke opphavsrettstillegget for foto og internett, samt andre goder i tariffavtalen. Dette er utbetalinger som faktisk merkes på lønnsslippen, poengterer hun, og legger til:
– Siden partene virker å stå nokså langt fra hverandre,blir ikke redaksjonsklubben i Verdalingen overrasket dersom det blir streik.
Én dag
NJ og MBL er blitt enig med riksmeklingsmannen om å sette av kun én dag til meklingen. En eventuell streik i MBL-oppgjøret vil dermed starte fredag 21. mai, dagen før pinseaften.
– Vi er enig om at det ikke har noen hensikt å mekle i dagevis om det som gjenstår. Utfordringen er å finne en løsning på vårt krav om et etterslepstillegg. Vi må ha et slikt tillegg for å snu den elendige lønnsutviklingen til medlemmene våre i MBL-området, sier NJs forhandlingsleder Bente Sabel.
Meklingen skal ledes av Elisabeth Stenwig. Hun vil gripe fatt i de siste kravene og tilbudene som var på bordet da forhandlingsbruddet var et faktum.
3,5 prosent
Statistisk sentralbyrå regner med en normalårslønnsvekst på 3,4 prosent i 2010. Det nylig avsluttede NRK-oppgjøret har en ramme på 3,5 prosent. Rammen for et oppgjør bestemmes av en rekke faktorer, både overheng, lønnsglidning og selve lønnstilleggene.
Overhenget, det vil si effekten av fjorårets lønnstillegg inn i 2010, er ifølge Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene i snitt 1,2 prosent i arbeidslivet. Tallet er betydelig lavere i NJ/MBL-området, som følge av en beskjeden lønnsvekst i 2009. Tallene fra NJ og MBL viser at de 2.900 NJ-medlemmene i MBL-avisene fikk en årslønnsvekst på 1,8 prosent i fjor. De drar derfor med seg et beskjedent overheng på 0,5 prosent.
Avisjournalistene fikk i gjennomsnitt en lønnsglidning, det vil si lokale lønnstillegg etter det sentrale oppgjøret, på 0,9 prosent i 2009. I det sentrale oppgjøret i fjor vår la NJ og MBL inn en beregnet glidning på 1,5 prosent.
Gir rom
De lave tilleggene i fjor gir i prinsippet rom for større lønnstillegg i år, innenfor samme ramme som andre grupper.
Journalistene i ukepressen har hatt enda svakere lønnsutvikling enn sine aviskolleger, viser NJ/MBL-tallene for perioden 1999–2008. Mens avisjournalistene fikk økt lønna med 38,5 prosent, måtte ukebladkollegene i MBL-systemet nøye seg med 34,9 prosent. Snittet for alle arbeidstakere i Norge var 52,7 prosent i samme periode.
– Tallene taler vel for seg selv når det gjelder vårt syn. Som hovedtillitsvalgt for NJ-journalistene vil jeg si at vi har store forventninger til at arbeidsgiversiden ser på de harde realitetene og stiller mer rundhåndet til mekling, sier Katrine Strøm i HM Media (Hjemmet Mortensen).
Effekten
Bente Sabel opplyser at NJs reviderte krav (se faktasaken) er beregnet å gi et gjennomsnittlig påslag i journalistlønningene i MBL-området på 2,7 prosent i 2010.
– Det er uten overheng og glidning. Regner vi inn disse faktorene havner vi på en årslønnsvekst på 3,5 prosent. Det er sammenlignbart med SSBs anslag på 3,4 prosent i gjennomsnitt for alle i år. Da har vi regnet inn en forventet lønnsglidning seinere i år på én prosent, forteller Sabel.
Dersom lønnstakerne skal oppnå reallønnsvekst må lønningene øke mer enn prisene. Statistisk sentralbyrå og beregningsutvalget anslår at prisstigningen i 2010 vil ligge på 1,7 til 2,0 prosent.
Ifølge et tariffnotat fra LO har den gjennomsnittlige reallønnsøkningen i arbeidslivet vært om lag 2,5 prosent årlig hittil på 2000-tallet, mot 1,5 prosent tiåret før og under én prosent på 1980-tallet. Reallønnsveksten på rundt 25 prosent det siste tiåret er klart høyere enn i andre land.
NJ har et minstelønnssystem som innebærer at det meste av lønnsutviklingen hentes ut lokalt. Dette systemet er under press som følge av den svake lønnsveksten i avis- og ukebladbransjen de siste ti årene.
