Om streikebryteri og spilleregler

Årets journaliststreik har tydelig demonstrert at journalister og redaktører ikke er enige om hvilke spilleregler som gjelder. I den gamle oppsagte avtalen mellom NJ og NR heter det: Redaktørene kan ikke gjøre bruk av stoff som er laget av medarbeidere før en konflikt bryter ut.

Publisert   Sist oppdatert

Også under og etter avis- og kringkastingskonfliktene våren 1990 var det heftig debatt om redaktører og mellomredaktørers stilling når journalistene er i konflikt. Avtalen om kjøreregler ble sagt opp fra NJs side, fordi man mente den ga redaktørene for mye spillerom. Siden er det ikke inngått ny avtale.

Men før 1990 var partene enige om blant annet følgende punkter:

«Redaktører kan ikke gjøre bruk av stoff som er laget av medarbeidere før en konflikt bryter ut. Bruken av slikt stoff vil kunne skape vanskeligheter for medarbeidere som er i streik på det tidspunktet stoffet brukes. Stoffet vil også være skrevet under andre forutsetninger enn hvorunder det brukes, og uklarhet vil kunne gjøre seg gjeldende hva angår eiendomsrett og opphavsrett til stoffet».

«Redaktørene har adgang til å støtte seg til avisens/byråets arkivstoff i forbindelse med aktuelle reportasjer, artikler, intervjuer osv. Men de kan ikke gå til arkivet i den hensikt å trykke sine medarbeideres artikler og bilder om igjen.»

Bestillingsverk

I kjølvannet av debatten bestilte NR en betenkning om emnet fra jusprofessor Henning Jakhelln, og har siden anbefalt sine medlemmer å forholde seg til hans konklusjoner.

Jakhellns hovedkonklusjon er at sjefredaktøren, men også dennes medredaktører, er berettiget til å utføre journalistisk arbeid uten at det kan karakteriseres som streikebryteri.

Når det gjelder småredaktører argumenterer han for at de skal kunne utføre journalistisk arbeid i sin avdeling, altså at utenriksredaktøren kan arbeide med utenriksstoff, sportsredaktøren med sportsstoff og så videre.

Arkivmateriale

Når det gjelder spørsmålet om bruk av arkivmateriale foretar Jakhelln ingen drøftelse, men trekker følgende konklusjon:

«Den journalist som har utarbeidet en artikkel, og gjort den klar for trykking før arbeidskampen ble iverksatt, vil neppe kunne motsette seg at artikkelen blir trykket mens arbeidskampen pågår».

Plikter

I 1992 imøtegikk daværende faglig sekretær i NJ, Theo Jordahl, Jakhellns synspunkter på flere områder.

Han mener for eksempel at Jakhelln tar feil når han hevder at arbeidsgiver har rett til å publisere allerede produsert stoff under en konflikt, og viser at lov om opphavsrett gir opphavsmannen rett til å stanse publisering på en måte som gjør at en journalist/fotograf framstår som streikebryter.

Når det gjelder redaktørers rett til å utføre journalisters arbeid, påpeker Jordahl at Jakhellns behandling ikke avklarer bruken av ordet «redaktør».

– Man har fått en gruppe mellomredaktører (…) som nok gjør innehaverne opptakbare til redaktørforeningen, men ikke til redaktører slik professor Jakhelln synes å oppfatte dem når han behandler spørsmålet, påpeker Jordahl.

Han presiserer også at det i konfliktsituasjoner er etablert en generell praksis når det gjelder ikke streikendes opptreden som innebærer at man skal forholde seg passivt lojal til en pågående konflikt.