Førsteamanuensis Beate Elstad ved Fakultet for samfunnsfag ved Høyskolen i Oslo og Akershus har publisert studien Freelancing: Cool jobs og bad jobs i Nordisk kulturpolitisk tidsskrift. Studien har tatt for seg frilansjournalister og frilans-jazzmusikere.
– Generelt står det ikke verst til. Frilanserne trives rimelig bra, de har høy indre motivasjon, mange har valgt dette selv og de føler at de har rimelig bra balanse mellom arbeidet og fritiden sin. Det er ikke veldig mange som ønsker å gi seg som frilansere i dette utvalget, sier Elstad.
Presset til å frilanse
Utvalget her er 243 frilansere organisert i NJ Frilans. Det er ifølge Elstad verd å merke seg gjennomsnittsalderen på 42 år, noe som er forholdsvis høyt. Kjønnsfordelingen for journalistene er 56 prosent menn mot 44 prosent kvinner.
– Det de er minst fornøyd med, er lønna. Men forklaringer på hvorfor noen ønsker å slutte, finner vi i bakgrunnen for at de ble frilansere, og om de egentlig ønsker å ha fast jobb og komme over i en annen situasjon.
Opplevelsen av å ha blitt «tvunget» ut i frilansing slår altså sterkt ut. Og dette er et av de få punktene der kjønn gjør en liten, men signifikant forskjell for hvordan frilanserne opplever arbeidsvilkårene. Menn opplever i noe større grad å bli presset til å frilanse.
Mer fornøyd med god lønn
I tillegg påpeker Elstad at dersom du ikke er fornøyd med karriereutviklingen din og de sosiale relasjonene i jobben, samt oppfatter at frilansing er en stressende sitiuasjon, så øker sannsynligjeheten for at du ønsker å slutte som frilanser.
– Svarene viser at jo mer fornøyd du er med lønnen, jo mer fornøyd er du med frilanslivet. Men lønn slår ikke ut i spørsmålet om i hvilken grad du ønsker å slutte.
– Det er vel litt overraskende?
– Det er interessant hvordan man skal tolke det. Det kan tyde på at man er klar over at lønnsvilkårene ikke er veldig gode og at det er andre ting som er viktig. Dette betyr ikke at lønn er uviktig for dem. Men det er ikke utslagsgivende for om de ønsker å fortsette.
Høy indre motivasjon
En alternativ inngang til problemstillingen er å se på svarene fra motsatt vinkel, altså hvor fornøyde frilanserne er med sin arbeidssituasjon. Elstad mener dette er like interessant og viktig når det gjelder å forstå motivasjonen for å bli i jobben.
– De som har valgt det selv, de som er frilansere fordi de ønsker det, er også mer tilfreds. Den indre motivasjonen er veldig høy. Frilanserne synes at jobben er svært interessant og det er den tingen de er aller mest fornøyd med.
– Kan det tenkes at det veier opp for lav lønn?
– Det er antakelig en viktig grunn til at folk fortsetter selv om ikke alle vilkår er så bra. Og en del opplever høy fleksibilet. De synes jobben er så spennende i seg selv, at de velger å gjøre det likevel, til tross for at det er tøffe forhold.
100- 199 000 i året
Hvor tøffe lønnsforholdene egentlig er for frilansjournalister vet Elstad imidlertid ikke. Hun har forsøkt å få tall fra NJ, men det finnes per i dag ingen statistikk over frilansjournalisters inntekter. Journalisten har tidligere skrevet en rekke saker om honorarstasene, som muligens kan gi en indikasjon. Men hverken disse eller NJs oversikter for fast ansatte forteller noe Elstad kan beregne inntektene ut ifra.
For jazzmusikere, som frilansjournalistene sammenliknes med i studien, ligger medianinntekten mellom 100 – 199 000 i året. Journalistene var ikke signifikant mer fornøyd med sine inntekter.
– Jazzmusikerne ligger veldig lavt på lønnsstigen og tjener dårlig på kunsten sin. Da er det interessant at forskjellen på i hvilken grad journalister og musikere er fornøyde med lønnen ikke er større. Min hypotese er at jazzmusikerne har realistiske forventinger til hva de kan vente seg i lønn. Tilfredshet med lønn har også å gjøre med hvem du sammenlikner deg med.
Føler seg alene
For mediebransjen mener hun det er spesielt viktig å merke seg hvordan frivillig inngang til frilanslivet har betydning. Her har tradisjonelt frilansing vært en mulighet, mens normen har vært faste ansettelser. Et arbeidsmarked med færre faste stillinger vil kunne oppleves som mer belastende, enn for eksempel for utøvere innen jazzen der normen er frilansing. Rett og slett fordi det i utgangspunktet vil være flere journalister som liker sikkerheten og det Elstad kaller situasjonen det er å være fast ansatt.
Det er også verd å merke seg at selv om studien viser at frilansjournalister opplevere mindre stress enn jazzmusikerne hadde forskerne forventet at forskjellen skulle vært mye større i musikernes disfavør med tanke på ugunstige arbeidstider og turnévirksomheten.
I tillegg skårer frilansjournalister lavere på tilfredshet med sosiale relasjoner, noe som øker sannsynligheten for at en ønsker å forlate yrket. Elstads foreslåtte forklaring på så vel stress, som opplevelsen av isolasjon og liten sosial støtte, er at frilansjournalister ofte har hjemmekontor, og alltid er i jobbmodus, eksemplifisert med sitat fra studien:
«… you can never relax, you always look for good stories, exciting approaches and interesting themes. As such freelancing is not an ordinary job – you work basically all the time.»
Lønn kan betyr flere ting
Leder for NJ Frilans Anette Selmer-Andresen tror undersøkelsen gir et greit bilde av situasjonen for frilanserne, samtidig som hun mener dette ikke er noen eksakt vitenskap.
– Frilansere er misfornøyde med lønnen - samtidig er det ikke grunnen til at de vurderer å forlate yrket. Hva tror du er årsaken?
– Lønn kan tolkes på så mange måter. Ofte er det ikke så viktig for frilansere å tjene mye penger. Men på en annen side kan man bli lei av å bli lavt økonomisk verdsatt. Lønn er jo også en slags evaluering av hva jobben du gjør er verdt, og om man tenker slik er det jo deprimerende å få lite betalt.
– Jeg tenker at det er mange problemer som kunne vært unngått med anstendige lønninger. Kanskje hadde frilansere vært mer sosiale om man ikke hadde måttet jobbe 20 timer døgnet for å kunne ha en ok inntekt? Om en frilanser kunne jobbet 8 timer dagen og kunne leve av det, vil de kanskje vært sosiale.
Studien viser også at stressfaktorer og mistrivsel øker dersom noen opplever at de har blitt “tvunget” til frilansing eller at arbeidsmarkedet er tøft. Hva tenker du om det?
– Det er klart at det øker mistrivsel å bli tvunget ut i en arbeidssituasjon du ikke selv ønsket. Frilansing er en litt spesiell livsstil, jeg kan se at det ikke er for alle. Om du ikke ønsker denne livsstilen vil jeg tro det er en stor påkjenning. Så det er synd at det er blitt slik at alle må være frilansere, og at du ikke kan velge dette yrket lenger med mindre du også ønsker å frilans.
Selmer-Andersen påpeker at for fotografer er frilansing allerede normen.
