Eirik Meling er Sunnmørspostens nye gravsjef. Han har fått to kriterier å jobbe etter: De skal levere en Skup-rapport i året, og de skal til enhver tid ha tre til fem aktive prosjekter i redaksjonenFoto: Marte Vike Arnesen.
Skup 2023
Sunnmørsposten satser på graving: – Skal levere en Skup-rapport i året
Sunnmørsposten har sendt alle ansatte på gravekurs. Nå inntar de Skup med rekordstor delegasjon.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
I høst stakk Sunnmørsposten av med Dataskup prisen. Nå inntar de Skup med en rekordstor delegasjon, og er klare for å ta opp kampen om selve Skup-prisen.
Det er ikke tilfeldig at Sunnmørsposten graver godt om dagen. For avisen satser på graving. Ikke bare har de opprettet en gravesjefsstilling, de har også sendt samtlige ansatte i redaksjonen på gravekurs.
Mindre produksjonspress
Gravesjef Eirik Meling har vært ansvarlig for gravesatsingen i avisa det siste halve året. Han mener det har blitt lettere å forsvare gravingen økonomisk nå enn det var for bare et par år siden.
– Medieøkonomien har endret seg, det er lettere å si at det svarer seg økonomisk å grave. Det går an å argumentere for at leserne liker det, og vi selger abonnement på det, sier han til Journalisten.
Avisa publiserer ikke like mange saker som før. Nå vektlegger de at sakene som publiseres skal ha lengre levetid på front. Meling forklarer at produksjonspresset har gått ned, noe som er en viktig årsak til satsingen. De har fått bedre tid til å levere bedre og lengre saker.
– Tidligere har vi vært veldig opptatt av å fylle papiravisa, det produksjonspresset er nok litt lavere nå. Vi gir fortsatt ut like mange papiraviser som før, men vi klarer å fylle det på en enklere måte, forklarer han.
Annonse
En del av lønnsforhandlingene
Meling sitter i forhandlingsutvalget i Norsk Journalistlag (NJ). Han forteller at en del av lønnsforhandlingene har vært å heve kompetanse på nettopp graving.
Alle skal vite noe om graving, alle skal ha et grunnleggende nivå. Meling forteller at de merker det på samtalene i redaksjonen. Alle refererer til en felles kunnskapsbase, det er rett og slett høyere kvalitet på det som diskuteres internt.
Meling presiserer at undersøkende journalistikk er mye mer enn de store prosjektene. Han mener det handler vel så mye om at kvaliteten i journalistikken de leverer jevnlig skal bli bedre, og at alle skal være opptatt av å skrive skikkelige saker.
– Det er veldig kjekt for redaktørene, merker jeg. Det er gøy, sier han.
Han fortsetter:
– Det er ikke det at vi har fått inn nye folk som plutselig har endret måten vi jobber på, det er de samme redaktørene som har jobbet her lenge. Det er lettere for dem å få til ting de brenner for, og ønsker. Det er motiverende.
Alle skal grave
Tiden som gravesjef har han brukt til å finne riktig retning for gravingen. Han har sett til andre aviser for hvordan de skal organisere seg.
– Jeg har tatt kurs i regi av Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og vært på konferanser hvor jeg har truffet folk som er flinke på gravejournalistikk i større redaksjoner, og derfra prøvd å finne ut hva som passer for oss.
Meling har fått to kriterier å jobbe etter:
De skal levere en Skup-rapport i året, og de skal til enhver tid ha tre til fem aktive prosjekter i redaksjonen. Meling bidrar som coach, han hjelper til med datainnhenting og databearbeiding, og sørger for at folk har noen å snakke med om prosjektene sine fra dag til dag.
– Det er et mål at flere enn det vanlige knippet med journalister har prosjekter de ønsker å jobbe med.
En viktig årsak til at de innførte gravelederrollen er en erkjennelse av at nyhetsredaktørene ikke har tid til å følge opp alle sakene i samme grad.
– Vi organiserer oss på samme måte som en del andre aviser. Vi har ikke noen egen gravegruppe, vi vil ha flest mulig inn, sier han.
Han legger til:
– Også er det utrolig fruktbart når det gjelder motivasjonen i redaksjonen at alle får lov til å være med å grave.
Annonse
Samarbeider om graveprosjekt
Sunnmørsposten har store graveplaner framover, nå er de i gang med et samarbeidsprosjekt med iTromsø om fiskeri. Tromsø og Ålesund har de største fiskerihavnene i landet, de er også jevnstore aviser i samme konsern med felles graveambisjoner.
Fellesprosjektet har gitt dem mulighet til å samarbeide og lære av hverandre.
– Vi har store ambisjoner og det hadde vært veldig stas om vi sammen med dem hadde lykkes ordentlig med gravingen, sier han og avslutter:
– Vi har begynt å publisere, og vi skal publisere mer.