Her er de beste tipsene for å lage nyheter for barn og unge

– Det viktigste er at vi å tør å fortelle enkelt. Det er mange som ikke tør det, sier redaksjonsleder Frank Sivertsen i Supernytt på NRK Super.

Hver dag jobber han og resten av redaksjonen med å forenkle, forklare og formidle nyheter til dem mellom åtte og tolv år. Det kan være en utfordrende oppgave, men også andre medier kan lære av hvordan de tenker, tror Sivertsen.

– Det blir ikke mer viktig selv om en gjør det kjedelig og seriøst. Tabloid er på mange måter en hedersbetegnelse hos oss. Det handler om å fortelle vanskelige ting enkelt.

Hvordan fange interessen

– Her har «voksenjournalistikken» mye å hente, sier han om journalistikken i andre medier.

Så hva kan «voksenjournalistene» lære av Supernytt-redaksjonen?

I stedet for å tenke at målgruppa er barn, tenker Supernytt ofte «hva vet de om denne saken fra før?». Altså er ikke alltid alderen til seerne relevant, men de prøver å sette nyhetene i et større perspektiv.

Når det nå er en stor NATO-øvelse i Norge, reiser Supernytt til Brussel for å forklare hvorfor. De forklarer når Per Sandberg måtte gå av og når Storbritannia ville ut av EU. En god supernyttsak skal forklare grundig, både ord og innhold, men den skal samtidig gi barn interessert i nyheter, forteller Sivertsen. Da kan ikke det de lager være kjedelig.

– Sendinga skal ha substans, men også være såpass gøy at elevene vil at læreren skal sette den på. Det er viktige nyheter krydret med tull og tøys.

For å fange oppmerksomheten til seerne begynner de gjerne et innslag med et spørsmål som får dem til å tenke og bli engasjert, som for eksempel «Tror du det er sant at det er flere mobiltelefoner i verden enn toaletter?» eller «Vi skal til et land i Europa, slik ser flagget deres ut – vet du hvor vi skal?»

– Så kommer den litt kjedelige saken, men da har vi allerede fått dem til å følge med. Vi prøver å leke med dem mens vi gir dem informasjon.

Vrir spørsmålet

Supernytt jobber etter tre hovedprinsipper, forteller redaksjonslederen. De skal:

- Lære barna noe på en gøy måte.

- Gi informasjon om det som skjer i verden.

- Dempe frykt.

LES OGSÅ:

Supernytt skulle trygge barna med sak om «Momo», men i stedet ble flere redde

Det siste punktet er nesten litt motsatt av hvordan «voksenjournliastene» tenker, mener Sivertsen.

Andre medier spør gjerne politiet «kan dere garantere at de ikke kommer terror til Norge?», og får svaret «nei, det kan vi ikke garantere». Da spør heller Supernytt «Er det grunn til å være mer redd for terror nå?», og får svaret «nei, det er det ingen grunn til».

– Det handler om hvordan man vrir spørsmålet, og der mener jeg «voksenjournalistene» har noe å ta innover seg. Slik «skremselsjournalistikk» kan nok folk gå litt lei av.

På samme måte fokuserer de gjerne på noe positivt i en sak, selv om den er tragisk. Om det for eksempel har skjedd et terrorangrep, kan de starte med at folk legger ned blomster og står sammen mot terroren.

Der barna er

Supernytt har for lengst lagt bak seg lineær-TV, og har én sending om dagen, som legges ut klokka 10.00. I løpet av formiddagen sees den av titusenvis av barn mens de er på skolen.

Redaksjonen har en aktiv kommunikasjon med målgruppa, gjennom apper og nettsider som Instagram, Youtube og NRK Supers Svar-o-meter. Kanskje bør de også være på Messenger, musikk-appen Tik Tok, og andre steder. De vurderer stadig om de skal ta i bruk nye verktøy, eller bruke de på andre måter. Instagram bruker de for eksempel mest til reseach og for å få tilbakemeldinger de også kan bruke i sakene. På Facebook kommuniserer de med foreldrene.

– Vi er så heldige å jobbe med ei målgruppe som har lyst til å si sin mening. Det viktigste for oss er å være relevante for målgruppa og komme med vesentlig innhold til dem, sier Siversen.

HVORDAN FORTELLE TIL BARN OG UNGE:

• Vær ærlig, men nøktern. Barn elsker sannhet.
• Bruk et enkelt språk med ord som forstås. Er du i tvil om barn skjønner ordet – forklar det, eller bruk et annet.
• Vær likevel ikke for detaljert. Ikke bruk ord som «halshugget», heller ikke blodige bilder.
• Innled med noe som pirrer nysgjerrigheten.
• Ikke tenk sensasjon når det kan bety noe utrygt. Vri heller om på det og forsøk å trygge.
• Finnes det noe positivt å ta tak i? Noe som gir håp? Bruk det.
• Vær bevisst på når skal du forklare saken. Samme dag, eller dagen etter?
• Husk at barn er veldig forskjellige. Noen er lettskremte, andre ikke.
• Følg med på sosiale medier-utviklinga, og nå barna der de er nå.