Forventninger til prinsipputtalelser og klarere regler rundt journalistikk i sosiale medier blir tilsynelatende ikke innfridd med det første. Og det er ikke sikkert det er behov for det heller.
Før høstens første PFU-møte var mange spent på utvalgets behandling av Eirik Junge Eliassens klage på avisen iTromsø, som gjenga en ytring fra Eliassens private Facebookprofil. Men prinsipputtalelsen uteble. Faktisk ble det advart mot å gi for klare føringer. Saken er den andre om Facebook som blir klaget inn for PFU.
Fundament
Hilde Haugsgjerd er sjefredaktør i Aftenposten og leder i Pressens Faglige Utvalg. Hun mener sosiale medier beriker kildetilfanget til journalistene fordi det alltid vil være brukere der ute som kan mer om et felt enn journalistene. Og hun mener det ikke er noen stor forskjell på å bedrive journalistikk med sosiale medier som kilde, og annen journalistikk.
– Denne mediebruken er ny, og den er i rasende utvikling. Dersom vi lager veldig konkrete regler i år, kan det hende de er utilstrekkelige neste år for da er det ikke Facebook eller Twitter det gjelder, men et annet medium som er kommet.
Haugsgjerd poengterer at redaksjonene uansett ikke vil få helt vanntette regler som gir et endelig svar, for hver situasjon vil gi behov for å bruke skjønn.
– Så det eneste som gjelder er å bruke Vær varsom-plakaten og ha en god etisk refleksjon i de situasjonene man står oppe i.
Advarer
Sjefredaktør Espen Egil Hansen i VG Nett advarer mot å gjøre presseetikken om til matematikk ved å lage for tydelige retningslinjer for journalistikk i sosiale medier. Hansen sier det må være innholdets karakter, konteksten det er ytret i, hvordan det er skaffet til veie og om det foreligger journalistisk aktverdige grunner til å sitere innholdet, som er avgjørende. Ikke om en ytring stammer fra digitalt eller analogt rom.
Han viser til at Facebook er langt fra bare én ting. Tjenesten brukes både til samtaler i små private rom og til å nå ut til et stort publikum.
– Jeg vil råde PFU til å bruke god tid. I den grad det er behov for prinsipputtalelser må det være knyttet til håndtering av ytringer i private rom generelt, ikke spesifikt for sosiale medier.
Kvikkfiks
Hansen mener at dersom det legges begrensninger på omtale av sosiale medier, kan det fort innebære en begrensning på ytringsfriheten. Han er samtidig uenig i at alt kan siteres.
VGs nettredaktør synes debatten om regler bærer preg av umoden tilnærming og mener det mangler en klar forståelse av hva sosiale medier er.
– Vi kommer til å bruke mye tid på å diskutere det presseetiske rundt sosiale medier fremover, og det finnes ingen kvikkfiks.
Personvernet
Jon Bing støtter Hansen i at det ikke er noen snarveier i problematikken rundt journalistikken og sosiale medier.
Jusprofessoren mener temaet må diskuteres og problematiseres. Og det må kanskje leses litt jus innimellom.
Når det gjelder å sitere fra Facebook-profiler som Eliassens, viser han til åndsverklovens paragraf 22 som slår fast at: «Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.»
– Etter åndsverklovens terminologi er det «offentlig» som ikke er «privat», og «privat» er noe bare når det holdes innenfor familie og nær vennekrets. Derfor vil knapt åndsverkloven være noen hinder for å sitere fra hva som legges ut på en personlig profil, sier han og legger til at kilden må oppgis.
Personvern
Hva så med personvernet midt oppe i den digitale publiseringen. I behandlingen av Eliassens klage var Eva Sannum særlig opptatt av å hegne om privatlivet, også det digitale.
Bing forteller at et utgangspunkt kan være europeisk personvernrett, hvor den personen opplysningene gjelder, må samtykke før offentliggjøring.
– Men opplysninger i et sosialt nettverk lastet opp av personen selv, vil jo være offentliggjort med vedkommendes samtykke – og da vil de vanlige bestemmelser om bruk av offentliggjorte opplysninger komme til anvendelse. Man kan imidlertid hevde at videreformidling også krever samtykke av den aktuelle personen.
Betydning
Førsteamanuensis og etikkekspert Svein Brurås ved journalistikkutdanningen i Volda forteller at han har drøftet kjennelsen fra PFU med sine studenter. Også andre saker har skapt debatt blant de blivende journalistene, som da en bygning raste ut i Ålesund og Dagbladet hentet bilde av omkomne fra Facebook.
Selv er Brurås uenig med dem som mener det er avgjørende om profilen er åpen. Han mener at journalister uansett vil finne veien bak lukkede dører for å få ut informasjon dersom det er en sak av samfunnsmessig betydning.
– Ytrer en politiker seg i strid med eget partiprogram på en lukket profil, da er det god grunn til å gjengi dette.
Brurås mener kriterier som offentlige eller private personer, situasjonen og åpen eller lukket profil skal være med på å avgjøre om man tar tak i en sak.
– Men det er ikke realistisk å tenke seg slike klare regler som noen etterlyser.
