Redaktører og opphavsrett

Norske redaktører – og til dels Norsk Redaktørforening – har av en eller annen grunn blitt part i en diskusjon mellom medieforsker Jens Barland og NJs advokat Stein Larsen, om viderebruk av journalistisk materiale, på ulike plattformer og gjennom stoffutveksling. Det gjør det naturlig å komme med følgende innspill:

1. Det er selvsagt helt legitimt at norske journalister – lokalt eller gjennom NJ – jobber for å sikre sine opphavsretter, og for det de opplever som anstendige godtgjørelser for videre utnyttelse av eget arbeid.

2. Journalistenes interesser vil like naturlig fra tid til annen støte an mot bedriftenes/arbeidsgivernes interesser, både hva prinsipper og størrelsen på vederlaget angår. Slike spørsmål må – som Stein Larsen ganske riktig påpeker – løses gjennom forhandlinger.

3. Redaktøren – som redaktør – eller Norsk Redaktørforening for den saks skyld, har i utgangspunktet ingen rolle i disse forhandlingene. Dette er et spørsmål som må løses langs aksen journalister (NJ) – bedrift (MBL).

4. Redaktøren må løse sin oppgave ut fra det rammeverk og de ressurser som eierne utstyrer han eller henne med. Det å avklare rettigheter til viderebruk/stoffutveksling av journalistisk materiale er som utgangspunkt en del av eiernes/bedriftenes mandatområde og oppgave.

5. Det finnes garantert de redaktører som skulle ønske at tersklene var lavere og vederlagene mindre hva gjelder denne typen bruk og utveksling av journalistisk materiale. Like fullt har undertegnede knapt hørt om redaktører som mener dette per i dag utgjør et vesentlig hinder for produktutvikling og redaksjonelt handlingsrom. Jeg stiller meg altså tvilende til Jens Barlands påstand om at «Fra redaktørenes ståsted kan det oppleves som journalistene vil utvikle avtaler om opphavsrett til å bli like kraftig virkemiddel som typografene tidligere hadde i sitt betjeningsmonopol.»

6. Så, for ordens skyld: Det er riktig som Stein Larsen skriver at redaktørene også er opphavsmenn og at også Norsk Redaktørforening nyter godt av opphavsmidler. Men når han skriver at NR «gjennom Kopinor får overført noen millioner til sin virksomhet», så tar han litt hardt i. NR mottok i fjor ca 1,5 millioner kroner fra Kopinor (i år blir beløpet betydelig mindre). Pengene brukes blant annet til delfinansiering av Norsk Presseforbunds etikk- og offentlighetsarbeid, sentrale og regionale kurs- og kompetansetiltak og til individuelle stipender. NJ mottok for øvrig – i 2011 – knappe 8 millioner kroner.