Eskil Wie har i bachelor-oppgaven sin ved HiOA tatt utgangspunkt etikken og forsøkt å finne svar på hvordan norske fotografer tenker. Foto: Martin Huseby Jensen
Eskil Wie har i bachelor-oppgaven sin ved HiOA tatt utgangspunkt etikken og forsøkt å finne svar på hvordan norske fotografer tenker. Foto: Martin Huseby Jensen

Foreslår regler mot bildetriksing

Spørreundersøkelse tyder på at grensene tøyes.

Publisert Sist oppdatert

For bare noen uker siden ble det kjent at halvparten av fotografene arrangerer bilder. Det viser en undersøkelse World Press Photo har gjennomført. I Norge er det annerledes. Student Eskil Wie har tatt utgangspunkt i spørsmålene fra undersøkelsen til World Press Photo og gjennomført sin egen studie som bachelor-oppgave til fotostudiene.

I alt 429 personer knyttet til Pressefotografenes Klubb fikk undersøkelsen tilsendt, 85 eller i underkant av 20 prosent svarte på spørsmålene. Fire av fem er menn. To av fem har ingen fotoutdanning. 72,3 prosent av de som er svart er over 40 år.

På vårparten 2009 ble RAW-filer gjenstand for diskusjon etter at Klavs Bo Christensens bidrag til årets bilde i Danmark ble forkastet fordi juryen mente det var photoshoppet ihjel. Blant annet gjennom å manipulere farger.

I undersøkelsen til Wie sier fire av fem at de bruker RAW-format, de resterende bruker JPEG.

– Jeg mener RAW ikke er å trikse. Det er råinformasjon som gir fotografene større frihet. Blant annet slipper de å tenke på hvitbalansen når de er ute. Dette lar seg justere etterpå. Dessuten gjør kamera endringer i bildene i JPEG. Da gjenstår spørsmålet om det er kamera eller fotograf som skal justere bildene og virkeligheten, sier han til Journalisten.

Les også: Anerkjent internasjonal fotograf mener fotojournalistikken ødelegges i jakten på etstetikken

Vi møter ham i Akersgata 55 hvor han har praksis i VGs fotoavdeling.

Noen fjerner, noen legger til

67 prosent av dem som har svart forteller at de benytter seg av etterbehandlingsprogrammer. Bare én av respondentene sier programvare aldri blir brukt til å forbedre eller fikse på bildene.

Selv er Wie mer overrasket over at 7 av respondentene opplyser at de noen ganger legger til eller fjerner innhold i bildene sine. En sier at dette skjer omtrent halvparten av tiden. Særlig sett i lys av diskusjonen og pfu-klagen som fulgte i kjølvannet av fotoprisen til Agderposten i fjor mener Wie det er spesielt at fotografer fortsatt gjør sånt. Men han legger til at det ikke nødvendigvis skjer i arbeid for pressen.

I kommentarene fra respondentene heter det at slik særlig forekommer i kommersielle jobber som reklamearbeid eller bryllupsfotografering.

Wie har brukt flere av de samme spørsmålene som ble brukt i World Press Photos store undersøkelse. Her kommer det fram at mange av dem som bidro til den globale undersøkelsen arrangerer bilder gjennom blant annet poseringer. I den norske undersøkelsen sier 49 av respondentene at de gjør det omtrent halvparten av gangene, 15 gjør det ofte og 7 gjør det aldri.

– For eksempel er portrett som oftest en iscenesettelse. Men det er forskjell på åpen og skjult iscenesettelse. At noen ser inn i kamera er en åpen iscenesettelse.

– Men om en fotograf rekonstruerer en situasjon - uten å opplyse om at det faktisk er en rekonstruksjon - kan det være en skjult iscenesettelse. Problemet generelt med iscenesettelser - både skjult og åpen - er at det kan så tvil om troverdigheten til alle bilder.

Søker etiske regler

Regler for foto?

• 76 helt eller noe enig 

• 2 er noe uenig og 1 veldig uenig.

• Samtidig er 62 helt eller noe enig i at det finnes klare og entydige etiske normer eller regler for fotojournalistikken.

• 8 er noe uenig og 4 veldig uenige.

•  25 noe eller veldig uenige i at Vær Varsom-plakaten er god nok til å regulere etiske problemstillinger knyttet til fotojournalistikken.

• 45 helt eller noe uenig.

• 82 helt eller noe enig i at fotojournalister må forholde seg til de samme etiske retningslinjer som skrivende journalister

Undersøkelsen viser at synet på hva som er greit og ikke greit varierer sterkt. Noen mener at iscenesettelse i nyhetssjangeren er greit, mens mange er uenig. En av utfordringene i fotojournalistikken er at det finnes forskjellige retningslinjer for etterbehandling, iscenesettelse og generell praksis både blant redaksjoner og enkelte fotografer. 

– Den eneste regelen man halvveis opprettholder er at å legge til eller fjerne innhold i etterbehandling ikke er akseptabelt. Men likevel vil du finne fotografer som mener at også her er det lov å fjerne kviser, stolper eller lignende. Konsekvensen av å bryte disse uskrevne reglene er i verste fall offentlig kjeft og fellelse i PFU. Wie er opptatt av å drøfte om fotojournalistikken bør få egne etiske retningslinjer. Se faktaboks:

– Jeg tror det vil styrke troverdigheten vår om vi innfører etiske retningslinjer for fotografer.

Rart med forskjellige regler

Sveinung Uddu Ystad. Foto: Kathrine Geard
Sveinung Uddu Ystad. Foto: Kathrine Geard

Å etablere et eget etisk regelverk for fotojournalistikken er ikke hensiktsmessig, mener Sveinung Uddu Ystad som leder Pressefotografenes klubb. Vær Varsom-plakaten skal ligge til grunn for all journalistikk, uansett form. Ystad mener det ville sett rart ut om mediene hadde separate regler for radio og podcaster, tekst og visuell journalistikk. 

Han mener likevel at mange redaksjoner med fordel kunne hatt interne retningslinjer for metode og publisering. Det er viktig også med en forståelse av det juridiske knyttet opp til retten å fotografere og retten til å publisere bilder og video. 

– Der det tidligere var en desk som vurderte både tekst og bilder før publisering, er det nå ofte kun én person som står for både valg bilder og beskjæring. Det er ikke alltid den bildefaglige kompetansen er like god, verken i forhold til journalistisk innhold eller etikk og juss. Det ser vi eksempler på daglig. En sjekkliste før publisering kunne kanskje vært greitt å ha for alle som har publiseringsansvar i en redaksjon?

Les også: Flyktningene vet hva som venter dem på Lesbos

PKs leder mener det også hadde vært en fordel å få flere saker knyttet til fotojournalistikken inn for PFU. Det bidrar til å sette en dagsorden samtidig som det gjør bransjen oppmerksom på de normene som ligger til grunn i Vær Varsom-plakaten.