Nestleder og forhandlingsleder Mona Wikøren i redaksjonsklubben. Foto: privat
Nestleder og forhandlingsleder Mona Wikøren i redaksjonsklubben. Foto: privat

Høyt konfliktnivå og amper stemning i lokale forhandlinger endte med lønnsdiktat i Lister24

Journalistene er forbannet.

Published   Updated

– Vi er kjempeskuffet og forbannet. Vi er kåret til årets lokalavis, har opplagsvekst og bedriften går bra. Hvis vi ikke har alle argumentene for høyere lønn nå, kommer vi aldri til å få det.

Det sier nestleder og forhandlingsleder Mona Wikøren for redaksjonsklubben i Lister/Farsunds Avis etter at de lokale lønnsforhandlingene i den Schibsted-eide lokalavisen i Vest-Agder er avsluttet.

Diskusjon om motpart

Wikøren legger ikke skjul på at konfliktnivået under årets forhandlinger var høyt - på flere områder. Klubben reagerte først på at de i tillegg til redaktøren møtte en representant fra HR i Schibsted sentralt.

– Det påpekte vi at vi mener ikke er rett. Men det er de uenig i. Vi mener hun er en ikke-stedlig representant, og det er stedlige representanter vi forhandler med.

Deretter sier hun klubben ble møtt med et krav om å legge lokale foto- og opphavsrettstillegg inn i fastlønnen.

– De sa at vi da ville få feriepenger og pensjonsopptjening av de.

Så låste det seg

Men det mente klubben, etter å ha konferert med Norsk Journalistlag (NJ) sentralt, at tilleggene allerede gir.

– De måtte ta en time out. Så varslet de at vi hadde rett.

Deretter ble det diskusjon om kroner. Klubben gikk ned til et krav på 8.500 kroner lokalt, 14.600 kroner inkludert det sentrale tillegget. Tilbudet lå ifølge Wikøren på 5.800 kroner.

– Så låste det seg, sier Wikøren.

Deretter var det klubben som ba om time out for å få inn NJ og MBL.

– Det var en veldig amper stemning og stor diskusjon.

Også under forhandlingene med sentral hjelp ble representanten fra Schibsted konflikttema. Klubben mener at vedkommende bidro både med feilinformasjon og kom med instrukser fra Schibsted om hvor stort tillegget skulle være.

– Vi føler det ikke er relle forhandlinger fordi de har et tak.

Og igjen ble det diskusjon om det var bransjelønn eller fastlønn det skulle forhandles ut fra. Journalisten har tidligere skrevet at Schibsted jobber med å få på plass et felles system for lønnsfastsetting.

– Det var veldig frustrerende, sier klubblederen.

Sveinung W. Jensen. Foto: Malene Sørensen Lundberg
Sveinung W. Jensen. Foto: Malene Sørensen Lundberg

Ikke optimalt

Ifølge ansvarlig redaktør Sveinung W. Jensen er Lister er en avis som går bra, har solid produksjon og solid økonomi. Han syns også de ansatte jobber bra.

– Jeg skulle gjerne gitt én million i årslønn, men vi må følge rammene fra resten av konsernet. Det er lokale forhandlinger, men vi kan ikke skille oss veldig ut fra resten av konsernet uten at det er en veldig god grunn for det, sier Jensen, som for øvrig viser til at årets oppgjør er på linje med fjoråret.

– Selve oppgjøret er det ingen grunn til å være misfornøyd med etter min mening.

Det er aldri bra når lønnsforhandlinger ender i munnhoggeri

Men han er enig med klubben i at det var en amper stemning gjennom de to rundene i oppgjøret.

– Men jeg føler ikke nødvendigvis at det var ampert mellom meg og de to fra klubben. Det ble gjort en del rare ting som sikkert gjorde de ansatte frustrert. Prosessen ble ikke sånn den burde være.

Det ble ikke bedre når NJ og MBL kom inn, mener redaktøren.

– Jeg følte at begge sider bidro til å piske opp stemningen ytterligere. Det er aldri bra når lønnsforhandlinger ender i munnhoggeri.

Han sier det er første gang siden han tok over i 2009 at det endte med at klubben brøt forhandlingene, og de ikke ble enige.

– Jeg syns ikke dette var den optimale måten å drive lønnsforhandlinger på. Jeg er tilhenger av at vi setter oss rolig ned og snakker sammen.

– Har klubben rett i at det var satt et tak fra sentralt hold?

– I likhet med de fleste arbeidsgivere har vi en ramme, ikke et tak vi forholder oss til.

Når det gjelder HR-lederen fra Schibsted mener redaktøren at hun må betraktes som en stedlig representant.

– Det er ikke første gang at vi har med HR-lederen. Selv om hun formelt ikke er ansatt i vår avis har hun en funksjon som HR-leder og arbeidsoppgaver som er knyttet til vår bedrift. Det er bare måten det er organisert på. Det er jeg som redaktør og daglig leder som leder forhandlingene. Men jeg syns det er greit å ha med en som også har vært med i forhandlingene i de andre lokalavisene og som får samstemt de. Så er det greit at vi møtes med to fra hver av partene.

Om diskusjonen rundt foto- og opphavsrettstilleggene, sier han at det ble gjort en regnefeil fra konsernets side.

– Den tok vi med oss inn i forhandlingene. Det beklaget vi.

Diktat

De endte med lønnsdiktat på 6.200 kroner i lokalt tillegg, 12.300 inkludert det sentrale tillegget. Ifølge lønnsstatistikken hadde journalistene 537.756 i bransjelønn i fjor, opp fra 522.337 kroner året før. Det gir en økning på 2,3 prosent målt mot bransjelønn.

Men som i mange andre Schibsted-eide aviser regner arbeidsgiversiden på den lavere fastlønnen slik at de mener oppgjøret gir journalistene 2,6 prosent høyere lønn.

Vil ha mer sentralt

Mona Wikøren sier at redaksjonsklubben har gitt uttrykk overfor NJ om at de må være hardere sentralt.

– Hvis vi som er små skal få ordentlig lønnsvekst, må vi få mer ut av de sentrale forhandlingene fordi vi ikke opplever relle forhandlinger lokalt, sier Wikøren.

– Men er ikke nettopp det at det også skal være en lokal lønnsfastsettelse der fordi forskjellige medier har ulik lønnsevne lokalt?

– Jo, men enigheten sentralt er at lønnsoppgjøret som et snitt for mediebedriftene skal ende på 2,8 prosent. Det forutsetter at de bedriftene som går bra må gi mer og at de som går dårlig vil gi mindre.

Siden de sentrale forhandlingene i vår har forventningen til lønnsvekst i Norge økt til rundt 2,9 prosent, slik at det var det de hadde som utgangspunkt i Lister.

– Vi hadde forventet over 2,9 prosent siden det går bra nå.