Dag Herbjørnsrud. Foto: Sebastian Dahl/Wikimedia Commons
Dag Herbjørnsrud. Foto: Sebastian Dahl/Wikimedia Commons

K-råd på ville veier

Regjeringsutnevnt synseråd skal diskutere Skavlan 23. april. Det tegner ikke godt, mener Dag Herbjørnsrud.

Publisert   Sist oppdatert

Før ble Kringkastingsrådet kalt et «supperåd». Den siste ukas Skavlan-utspill viser at det er blitt til noe som er verre: Et politisk utnevnt synseråd, utpekt av Regjeringen. Det siste året er rådet blitt ytterligere politisert. Medie-Norge har et problem.

«Alt ligger til rette for et svært interessant møte i Kringkastingsrådet 23. april.»

Dette uttalte Fremskrittspartiets generalsekretær Finn Egil Holm til VG tirsdag før påske. Og Holm har nok helt rett i at det ligger an til å bli et interessant NRK-møte om Fredriks Skavlans intervju med Sverigedemokratenes (SD) leder 27. mars.

Ikke minst fordi flere av Kringkastingsrådets 14 medlemmer selv har gått ut i mediene og forhåndsprosedert sin kritikk av intervjuet med Jimmie Åkesson. Etter valget i 2013 ble Holm selv valgt inn i Kringkastingsrådet (K-rådet) av det nye stortingsflertallet. Nå konkluderer han med at intervjuet med Åkesson er «ufint», og at det var «en politisk grillfest av de sjeldne».

Åkesson og SD-ledelsen selv viser god forståelse for at en partileder ikke kan forvente 20 minutters tv-promotering uten kritiske spørsmål

Men intervjuet er langt mer kontroversielt i Norge enn i Åkessons hjemland Sverige. Mens NRK har mottatt nærmere 4.000 klager, har langt større SVT i Sverige kun fått brøkdel. Og det til tross for at blant andre AktuellFokus har avslørt at den såkalte «seerstormen» mot Skavlan var systematisk regissert og kampanjestyrt for å skape en offerrolle allerede før sendingen startet. SD-folk og norske høyreekstreme var da også aktive i opprettelsen av den norske Facebook-siden «Boikott Skavlan».

Åkesson og SD-ledelsen selv viser god forståelse for at en partileder ikke kan forvente 20 minutters tv-promotering uten kritiske spørsmål. Pressesekretær Henrik Vinge i SD sier til SVT at de og Åkesson ikke vil be om noen «unnskyldning», slik flere i Norge har krevd. «Det er jo alltid slik at når man stiller opp til et intervju, så er det programlederen og produksjonsteamet som avgjør hvilke spørsmål som skal stilles,» poengterer Vinge.

Det var da også Åkesson som ba om å bli intervjuet hos Skavlan, som lanseringsintervju før han skulle begynne på jobb fra 1. april.

Men slike fakta forhindrer ikke dagens politiske medlemmer av K-rådet fra å komme med utspill mot et enkeltstående intervju og én enkelt journalist. I Lov om kringkasting, oppdatert fra 1992, står det om Kringkastingsrådets oppgaver: «Kringkastingsrådet skal drøfte og uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i Norsk rikskringkasting. Kringkastingsrådet skal uttale seg i de programsaker som kringkastingssjefen forelegger for det, eller som Kringkastingsrådet finner grunn til å ta opp.»

Det blir slik ikke helt i henhold til formålet når KrF-politiker og kringkastingsrådsmedlem May-Helen Molvær Grimstad et par dager etter Skavlan-sendingen uttaler til VG: «Skavlan er jo ikke et politisk debattprogram. Det er et annet konsept.»

Ja vel, ærede politiker: Og hvilket konsept er så «Skavlan» – siden dere jo vet slikt bedre enn Skavlan selv? Det er verdt å merke seg at borgerlige politikere i K-rådet reagerer på kritiske spørsmål mot høyreorienterte politikere, mens venstreorienterte reagerer kraftigere på de kritiske Skavlan-spørsmålene mot Gerd-Liv Valla og Stefan Löfven.

I sum viser dette bare problemet med å la norske politikere bli moralske smaksdommere over Norges største og viktigste medieinstitusjon. Når skal medie-Norge ta den prinsipielle debatten om hvorvidt det er riktig eller klokt å la Regjeringen og politikere utnevne alle de 28 medlemmene og varamedlemmene i K-rådet? Og er det bra at et flertall av de utnevnte også er aktive politikere, som eksempelvis ordføreren i Tromsø?

Nobelkomité og økt politisering

Problemet med Kringkastingsrådet har økt de siste par årene, mest av tre grunner:

1. K-rådets medlemmer har nå begynt å synse villig i vei i redaksjonelle og sosiale medier, før en faglig og seriøs behandling.

2. Utnevnelsen av K-rådsmedlemmer er i økende grad blitt gjort til et politisk maktspill.

3. Rådets behandling er blitt dreiet fra å handle om NRKs «hovedlinjer» til å felle etiske dommer over journalistiske enkeltsaker, uten henvisning til juridiske eller pressetiske retningslinjer.

Eller som tidligere Vårt Land-redaktør og Norges Presseforbund-styreleder Thor Bjarne Bore har formulert det, i sin kritikk av Kringkastingsrådet:

(Rettelse: Thor Bjarne Bore satt i NRKs styre 2002-06. Ikke i Kringkastingsrådet, slik vi kom i skade for å skrive.)

«Jeg var i noen år styrets nestleder, og jeg kan forsikre at der ble det ikke satt av noe tid til å vurdere enkeltprogrammer eller ytringer om at Viggo Johansen er en til tider noe arrogant og overfladisk debattleder (sitat fra den aktuelle klage). Noe Kringkastingsråd er ikke nødvendig i denne sammenheng, og enda mindre når det gjelder konkrete programmer.»

Hvis Skavlan eller andre i NRK skal ha brutt noen etiske eller journalistiske grenser, er det nemlig til Pressens Faglige Utvalg (PFU) man bør klage. Da plikter NRK i praksis å rette opp feilene og beklage, etter en pressefaglig vurdering. En uttalelse fra Kringkastingsrådet blir i beste fall symbolsk. Og ofte preget av de politikerutnevntes følelser eller politiske tilhørighet.

Gjenspeiler makten

I vinter ble det oppmerksomhet rundt det at de fem medlemmene i Nobelkomiteen gjenspeiler den politiske makten på Stortinget. Det politiske spillet ble ikke minst tydelig da tidligere statsminister og Ap-leder Jagland ble skiftet ut med tidligere Høyre-leder Five, etter initiativ fra Frp-politikeren i komiteen. I stillhet har en økt politisering inntruffet i Kringkastingsrådet etter valget høsten 2013. K-rådet velges nemlig rett etter stortingsvalget og med tilsvarende fireårsperioder.

Først ut med utskiftningen var det nye flertallet på Stortinget. 3. desember 2013 vedtok de at Høyre-politikerne Afshan Rafiq og Elizabeth Skogrand skulle bli det eneste medlem/varamedlem-paret som fikk fortsette i K-rådet for perioden 2014-2017. I tillegg vedtok flertallet at Marvin Wiseth, tidligere profilert Trondheim-ordfører for Høyre, og Jens Johan Hjort - Høyres nåværende ordfører i Tromsø – skulle bli nytt medlem og varamedlem.

Samtidig vedtok Stortinget å sette inn Frps mektige generalsekretær og stabssjef Finn Egil Holm i Kringkastingrådet. Og hvis Holm eventuelt skulle bli syk under det «interessante» møtet om Åkesson-Skavlan 23. april, så har Frp sørget for å ha en annen sterk meningsbærer til stede:

Holms vara er nemlig Ingvil Smines Tybring-Gjedde, kona til Christian Tybring-Gjedde - Frp-profilen som har vært svært aktiv i mediene og på sosiale medier med å kritisere Skavlan og NRK for å ha stilt «feil» spørsmål til en svensk partileder. Dette til tross for at SD er et parti som Frp har sagt de ikke har noe med å gjøre, da dette er et parti som til forskjell fra Frp har nynazistisk utspring og som ingen av de borgerlige partiene i Sverige ønsker å samarbeide med. 

(I den opprinnelige versjonen av denne kommentaren het det at Ingvil Smines Tybring-Gjedde kritiserte Skavlan-innslaget i sosiale medier. Det er ikke riktig. Redaksjoen beklager feilen.)

Åkesson forstår Skavlan

Etter at Høyre-Frp-regjeringen 14. februar i fjor så utnevnte sine seks medlemmer og seks varamedlemmer, ble den politiske og regjeringsvennlige innflytelsen enda større. Riktignok valgte kulturminister Torhild Widvey pressenestor Per Edgar Kokkvold som nytt medlem og ny leder av Kringkastingsrådet. Men samtidig rykket Høyre-politiker Beate Bø Nilsen opp fra varamedlem til fast medlem.

Det betyr at 8 av de 14 faste medlemmene nå er politikere. Og 8 av de 13 som Regjeringen/Stortinget valgte (Sametinget velger det siste) er politikere, slik at disse har flertall i Kringkastingsrådet: Tre er fra Høyre, tre fra Ap, en fra Frp og en fra KrF. Dagens regjeringskoalisjon har slik sikret seg 5 av 8 politiske medlemmer - eller 67,5 prosent – godt over det som det norske folks stemmegivning skulle tilsi.

Jo, men et slikt politisk maktforhold har det jo alltid vært, vil noen si? Svaret er nei. I forrige periode (2010-2014) var eksempelvis KrF-politiker Molvær Grimstad leder av K-rådet. En slik leder synliggjorde mer det reelt politiske ved rådet, selv om det da var «kun» 7 faste politikere der. Og om ikke annet var det en fra opposisjonen som ledet rådet mens de rødgrønne hadde regjeringsmakten og kulturministeren. En lignende politisk balanse mangler nå, også fordi Widvey utnevnte sin egen partifelle Henning Warloe til varamedlem i fjor. Det skjedde bare måneder etter at Warloe ble dømt til 18 dagers betinget fengsel for bruk og erverv av narkotika. Utnevnelsen til K-rådet, som vara for Frank Rossavik, kom beleilig - i en tid da Warloe «levde av styreverv» (Bergens Tidende, 15.08. 2014).

For ett år siden tok Widvey også kommentator Elin Ørjasæter inn i rådet. Både Ørjasæter, Rossavik og Kokkvold er blant de beste og mest markante skribenter i dette landet. Men samtidig er de tre – de eneste fra pressen - påfallende samstemte og tilhørende samme fløy i mange av de debattene som har preget Norge det siste tiåret.

De tre har da også rimelig samstemt gått ut og kritisert Skavlan, i strid med både mediefaglige råd og hva Åkesson selv har sagt i ettertid. Ørjasæter uttaler for eksempel: «Fredagens program bryter kraftig med Skavlans eget «mys-tv»-konsept. Dermed tar Skavlan politisk standpunkt på en ubehagelig måte. Åkesson fikk overhode ikke snakke om SDs politikk, men måtte forsvare seg mot uttalelser fra tillitsvalgte…»

Men spørsmålet som de politisk utnevnte rådsmedlemmene i K-rådet kan stille seg, er nok mer hvem som har tatt mest «politisk standpunkt på en ubehagelig måte» i Skavlan-kjøret. Som Åkesson selv påpeker til Expressen: «Intervjuet gikk omtrent som jeg forventet meg. Fredrik Skavlan er nok genuint interessert i mennesker, og jeg tror det er grunnen til hans fremgangsmåte, men han og redaksjonen hadde et ganske sterkt press på seg ettersom de fikk kritikk på forhånd fordi jeg skulle være med.»

Kritikken mot å gi Sverigedemokratenes leder 20 minutter av beste sendetid, i statskanalen, kom vel å merke kun av ledende analytikere i Sverige. Med den nye sammensetningen av det norske Kringkastingsrådet virker det som en slik problemstilling er totalt fremmed og uaktuell her.

Svenske konklusjoner

Åkesson mener altså selv at han fikk snakke nok om SDs politikk – det var da heller ikke derfor han var i studio. Merkelig blir det også når rådsmedlem Rossavik påstår til VG: «Primært er jeg kritisk til at han ble invitert til dette programmet i en situasjon hvor hans sykmelding ikke var fullført.»

Hele poenget med Åkessons Skavlan-intervju var jo nettopp at 6 måneders sykmelding var over – eller skal Kringkastingsrådet nå også gjøre seg til moralske overdommere over partiers og legers vurdering av voksne politikeres arbeidsevne? Når K-rådsleder Kokkvold undrer seg offentlig om «Skavlan sparker en mann som ligger nede», da har den politiske korrekte moraliseringen og overbeskyttelsen nådd et nytt nivå.

Det blir vanskelig å drive journalistikk eller å ha intervjuer i NRK hvis man skal måtte ta hensyn til en tante Sofie-moral som synes lite forenlig med Vær Varsom-plakatens og Redaktørplakatens krav om kritisk og uavhengig journalistikk.

Noe av problemet for det politikertunge Kringkastingsrådet er nok at NRK-ansatte ikke kommer til å ta deres forutsigbare kritikk av Åkesson-intervjuet særlig alvorlig. Ikke når eksempelvis pressenestor Gunnar Bodahl Johansen allerede har poengtert at Skavlan «har gjort som en journalist skal, og det er å stille kritiske spørsmål».

Også journalistprofessor Steen Steensen understreker at intervjuet «følger læreboka». Mens ledende kommentatorer i Sverige er enda tydeligere: «Vansinnigt påstå att Skavlan var för hård», er tittelen på Lena Mellins kommentar i Aftonbladet. K-G Bergström i Expressen synes også at Skavlan «gjorde ett utmärkt jobb».

            Det er ingen tegn til at Skavlan vil kunne bli dømt i PFU. Det spørs også om det er noe presseetisk diskutabelt som kan eller vil bli behandlet. Så hva står da igjen å diskutere 23. april for Frps Finn Egil Holm og de andre i Kringkastingsrådet? Muligens det viktigste for K-rådet blir å tenke over og drøfte sin egen rolle, samt forsøke å leve opp til minimumskriteriene som NRKs redaksjoner selv daglig oppfyller.

I tillegg kan man vurdere om rådet opptrer i samsvar med kapittel 7-1 i Lov om kringkasting når det gjelder «Kringkastingsrådets oppgave». Fortsetter dagens lite faktabaserte angrep fra K-rådsmedlemmer på konkrete personer og programmer i NRK, undergraver også rådet sin egen seriøsitet og berettigelse. Som Bore poengterte i 2009: «NRK trenger ikke, og bør ikke ha, et politisk oppnevnt råd som driver programpolitisk detaljhandel.» Eller som Dagbladets kulturredaktør Geir Ramnefjell poengterte i januar, før Skavlan-affæren: «Legg ned Kringkastingsrådet»

            Norge har i 2015 ennå en særnorsk ordning fra 1933 med å la Regjeringen oppnevne egne politikere til å bli presseetiske overdommere over landets viktigste medieinstitusjon. Kringkastingsrådet har valgt seg april måned for å vise om det nå er egnet til å gi pressemessige vurderinger, eller om medlemmene heller bør starte å lytte til noen gode råd selv.

 

Dag Herbjørnsrud er idéhistoriker og utdannet journalist fra Høgskolen i Oslo. Tidligere journalist og kommentator i Aftenposten (1995-2005) og tidligere Ny Tid-redaktør (2005-2015).