Tarjei Leer-Salvesen får Oxford-stipend: Skal jobbe videre med innsyns-«smutthull»

I tiden framover skal den erfarne innsynsjegeren Tarjei Leer-Salvesen bruke tid på å studere hvordan journalister og andre kan kombinere og bruke 136 lands ulike innsyns-instrumenter til å oppnå mer åpenhet, melder Fritt Ord.

Leer-Salvesen er årets mottaker av Fritt Ord Journalism Fellowship ved Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford, og skal gjennomføre sin periode ved instituttet første halvår 2023.

Leer-Salvesen deltar i et internasjonalt fellowship-program der andre stipendiater fra hele verden fordyper seg i selvvalgte temaer.

Innsyn på tvers av grensene

Og Leer-Salvesen skal bruke tiden på å utvikle kunnskap rundt en besnærende tanke: At dokumenter som er lukket for innsyn i Norge, kan finnes åpent tilgjengelig i et annet land.

Ifølge Fritt Ord har ideen røtter tilbake i 2006, da Leer-Salvesen var researcher på Erling Borgen-dokumentaren «Et lite stykke Norge».

Da verken Utenriksdepartementet, Næringsdepartementet eller Kværner delte informasjon om det norske selskapets avtaler med den amerikanske militærbasen i Guantanamo, søkte filmskaperen innsyn via US Navy i stedet. Resultatet var tilgang på tusenvis av sider med kontraktsdokumenter som ikke var tilgjengelig i Norge.

Siden har Leer-Salvesen selv brukt andre lands innsynsregler en rekke ganger, sier han selv.

– Nå håper jeg å studere denne muligheten mer systematisk, takket være stipendet. Kanskje funnene jeg gjør, kan inspirere flere, sier Leer-Salvesen i Fritt Ord-meldingen.

– Kraftfulle verktøy

– Tanken med prosjektet å samle erfaring fra ulike gravejournalistmiljøer. Det er 136 land i verden med egen innsynslovgivning. Jeg vil se på om vi kan utnytte forskjellene mellom dem og mulighetene som ligger i hver. Mange av sakene har jo forgreininger i andre and. Dette blir mer og mer aktuelt med internasjonale samarbeidsprosjekter. Vi kan få til mer kraftfulle verktøy for internasjonal journalistikk, sier Leer-Salvesen.

Fjorårets stipendiat var Morgenbladets Hanne Østli Jakobsen, som brukte tiden til å forske på norske mediers dekning av «long-covid».

En givende periode, var Jakobsen tydelig på i intervju med Journalisten:

– Det var en drøm. Å plutselig kunne stoppe opp i seks måneder og få tid til å tenke, både på oppgaven og journalistikken, var bedre jeg enn jeg noensinne kunne tro, sa Jakobsen, som kalte oppholdet «en daglig masterclass i å forstå».

LES OGSÅ:

Ukrainske prisvinnere om å dekke krig i eget land: – Aldri følt meg så fri til å operere som journalist