NJ ønsker strengere tekstreklameplakat

Et NJ-utvalg har foreslått endringer på seks av de tretten punktene som Tekstreklameplakaten inneholder. De fleste av disse fikk medhold uten endringer av landsstyret torsdag, mens det var større uenighet om ordlyden for pkt. 9, om sponsing av redaksjonell virksomhet.

Her hadde utvalget opprinnelig foreslått at «Utgifter til redaksjonell virksomhet bør betales av redaksjonen selv», og at «det skal gå svært tydelig frem av teksten/reportasjen at turen har vært sponset - og av hvem».

Dette har utløst en debatt om hvorvidt det er et knefall for «pressens manglende vilje til å følge egne prinsipper» (Sven Egil Omdal) eller om det heller handler om «å synliggjøre den virkeligheten som faktisk eksisterer, å få den fram i lyset» (NJ-utvalgets leder, Audun Solberg).

– Dette er ingen legitimering av sponsing. Det vi gjør er å be om åpenhet, mens vi i dag later som det ikke eksisterer, uttalte Solberg på landsstyremøtet.

Skjerpet ordlyd

På bakgrunn av de bekymrede tilbakemeldingene om at ordlyden kan tolkes som et frislipp av sponsing, har utvalget allerede skjerpet ordlyden i den første setningen, ved å erstatte «bør betales» til «skal normalt betales». Noen av landsstyrets medlemmer mener likevel fortsatt at dette blir for vagt, og at det å åpne for at journalistens eller redaksjonens egne vurderinger av når det er legitimt å bli sponset, betyr at man beveger seg inn i en virkelighet som man ikke ønsker.

– Vi må ikke gi mye rom til journalistens egne vurderinger på dette punktet. Da kan det fort bli en sovende formulering som ikke blir fulgt opp. For så moralske og rettskafne er ikke folk, advarte Solfrid Vartdal fra Sunnmørsposten.

Forskjell på hvem som betaler

NJs leder Ann-Magrit Austenå mente på sin side at det er betenkelig at en «absolutt» tekst ikke skiller mellom hvem som sponser en reportasjetur.

– Det er tross alt forskjell på om det er en kilde eller en kommersiell aktør som betaler, eller om det er en uavhengig tredjepart som finansierer turen, ved eksempelvis et stipend, påpekte Austenå som minnet om at etikk også har økonomiske konsekvenser.

– Journalistikk koster, og strengere regler krever en utvikling av journalistiske ressurser. For mediebedrifter vil måten å forholde seg til nye etiske retningslinjer opplagt også være en økonomisk vurdering.

Tror ikke på Bibelen

Mens noen argumenterte for en strengest mulig tekst, mente NJs generalsekretær Jahn-Arne Olsen at det kunne bli for firkantet.

– Hvis vi blir for bibelske, vil mange tolke det som umulig å følge. Blant annet er virkeligheten helt annerledes for en liten, fattig bedrift og en av de største mediebedriftene. Jo rikere en avis er, jo mer gyllen er moralen. Og et prinsipielt totalforbud kan oppfattes som de stores måte å få monopol på enkelte journalistiske felt, sa Olsen.

Utkastet til den nye Tekstreklameplakaten vil nå gå ut til høring, og deretter bearbeides før en endelig versjon kan legges fram for landsstyremøtet i februar.