Etikkplakatenes intensjoner oppheves

Det handler ikke om Aftenposten. Det går på om tekstene i Vær Varsom punkt 2.6 og Tekstreklame punkt 2 er mer enn ord. Derfor anla jeg prøvesak for utvalget. For jeg synes ikke begrensningene i plakatene blir tatt på alvor av riksavisene. Produktet var et annonseinnstikk fra NHO 9. januar 2013.

Det utgis reklamebilag over en lav sko, som ikke står seg mot kravene om å avvise alle forsøk på å bryte ned skillet mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Eller ikke kan forveksles og avgjørende at leserne uten videre skal kunne oppfatte hva som er redaksjonelt stoff og hva som er reklame eller annonsørbetalt informasjon, ikke er i tvil og en form og merking som klart skiller dem fra det journalistiske produktet de distribueres sammen med. Plakatenes formuleringer kunne ikke vært utformet mer absolutt.

PFU har i sak 016/13 imidlertid slått fast at de kategoriske formuleringene oppheves av merkingen av produktene. Intensjonene er dermed festtaler. Bare ordene «Annonsebilag» står på alle sidene, og er mulig å lese, er produktene helt okey. Eller som PFU formulerer det: «Utvalget ønsker ikke å legge urimelige begrensninger på reklamens form…». Selv presiseringene fra Norsk Presseforbund i januar 2003 rokket ikke ved medlemmenes konklusjon. Det hadde vært interessant å vite hva de som gjorde forarbeidene til presiseringene i 2003, mener om konklusjonen 26. februar i år.

Norske redaktører, som er vel så opptatt av bunnlinje som presseetikk, kan dermed senke skuldrene, og fortsette som før.

Når det er sagt: Egentlig synes jeg det er greit at den typen produkter utgis. Det synes åpenbart også et enstemmig utvalg.

Diskusjonen i PFU 26. februar var for øvrig en selsom opplevelse. Allmenhetens representanter mente i varierende grad at det innklagede bilaget var brudd på god presseskikk, eller minimum kritikkverdig. Mens noen av pressens representanter, med generalsekretæren og møtelederen i spissen, framsto som offensive forsvarere av uryddigheten, samtidig som det ble påpekt at det ikke var noen grunn til å endre tekstene. Til tross for stor uenighet landet utvalget «etter en samlet vurdering» likevel på at god presseskikk var ivaretatt.

Konklusjonen påkaller en gjennomgang av plakatene. Per i dag er de talemåter, uten innhold og konsekvenser. For at paragrafene skal ha den nødvendige autoritet, bør de liberaliseres. De som har ansvaret for å holde liv i etikkplakatene, har en jobb å gjøre neste gang de skal revideres.

Jan Roaldset er ansvarlig redaktør i Sandefjords Blad.