Beirut: 420 norske medieoppslag. Paris: 6.400

De sosiale mediene har de siste dagene vært preget av terroraksjonene i Paris fredag. Journalister og andre har utvekslet meninger om mediedekningen både her hjemme og i internasjonale nyhetsmedier.

Ett av temaene som har blitt debattert er medienes beskjedne interesse for IS-angrepet på Beirut i Libanon en dag før terrorhandlingene i Paris. Minst 43 mennesker ble drept, blant dem en norsk statsborger, og 239 skadd.

– Unnskyld meg, Facebook, men hvor var det libanesiske flagget da det smalt i Beirut? Slik spør en libaneser som reagerer på at omverdenen ikke ga IS-angrepet i Beirut samme oppmerksomhet som blodbadet i Paris.

Facebook var raskt ute med å lansere et fransk flagg som brukerne kunne legge over sitt eget profilbilde.

Talles tale er klar

Retriever, som driver medieovervåkning, medieanalyse og arkivtjenesten Atekst, har søkt på omtale av terroraksjonene i Paris og Beirut. Analysen inkluderer alt som er publisert av norske og svenske medier fra og med hendelsen skjedde i Beirut torsdag, og fra og med fredag i Paris.

Retriever har kartlagt omtale i både etermedier, alle papirmedier og alle nettmedier. Analysen inkluderer de største nyhetssendingene på fjernsyn og radio, riks-, region- og lokalaviser, samt magasiner og tidsskrifter.

Norske medier hadde fram til i tirsdag morgen publisert rundt 6.200 medieoppslag om IS-terroren i Paris og om lag 420 om angrepet i Beirut.

Svenske medier hadde på samme tid publisert rundt 9.600 medieoppslag om terroren i Paris og 600 om terroren i Beirut.

Kunde- og analysesjef Kristina Nilsen i Retriever har følgende kommentar på forskjellen mellom Sverige og Norge:

– Ettersom Sverige er et større land, har de også flere medier. De har flere nasjonale fjernsynskanaler med nyhetssendinger, og flere nasjonale, regionale og lokale papirtitler. Antallet medieoppslag totalt er derfor ganske sammenliknbart. At det har vært 3.400 flere oppslag om Paris-terroren i Sverige, skyldes i hovedsak forskjellen i demografi.

Interessert i medienyheter? Følg journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

Opprøres mest av det nære

Dersom man ser på prosentandelen, konkluderer Nilsen med at resultatene er bemerkelsesverdig like. Både i Norge og Sverige har Beirut-terroren bare fått 6-7 prosent av den dekningen Paris-terroren har fått.

Nilsen sier at tidligere undersøkelser og medieanalyser Retriever har gjort i Norden, viser at jo nærmere en katastrofe er, desto mer berørt blir folk.

– Det norske folk har aldri blitt så opprørt av terror som da den rammet oss selv. Og det samme fant vi i Sverige – 22. juli-terroren berørte svenskene sterkere enn noen annen terroraksjon har gjort de siste årene. Dette er også helt i tråd med hva medieforskningen viser. Så når mediene balanserer sin dekning på denne måten, er det ut fra erfaring og kunnskap om hva folk er engasjert i, sier Nilsen.

Hun peker også på praktiske forhold, som at det naturlig nok er lettere for journalister å overvåke nyhetshendelser som ligger geografisk nær:

– De store mediene hadde allerede utenrikskorrespondenter på plass i Frankrike eller nabolandene, og det er heller ikke ressurskrevende å sende ned flere folk på kort varsel. Men det er ikke like mange medier som har mulighet til å sende reportere til Libanon, både fordi det krever mer ressurser, og på grunn av brist på lokalkunnskap og språklig kompetanse. Det gjør at norske medier må basere seg på utenlandske mediers rapportering og har liten mulighet til å styre vinklinger og innhold.

Les også: VG droppet Paris-terror i papirutgaven

– Bør belyse mer og bredere

– Oppfatter du det som problematisk at mange i sosiale medier reagerer på at norske mediers dekning av terroren i Libanon har vært mangelfull?

– Det er en dagsaktuell variant av en klassisk medievitenskaplig diskusjon. Skal mediene bare dekke det folk umiddelbart er opptatt av, eller har mediene et samfunnsoppdrag som går ut på å belyse også det som skjer lenger unna? De fleste vil være enige i at mediene bør bestrebe seg på å belyse mer og bredere.

Nilsen poengterer at denne saken har en ytterligere dimensjon: At mediene tilsynelatende ikke er interessert i det som skjer med andre folkeslag enn europeere, kan gi næring til nettopp den ekstremismen som IS forfekter og bidra til fremmedgjøring og økt radikalisering.

– Det som er ekstra skremmende nå, er at det er blitt akkurat slik IS vil. IS er en organisasjon som til forskjell fra liknende miljøer, har en veldig profesjonell mediestrategi. Terror-aksjonene i Paris får nå en enorm medieoppmerksomhet, og det er nettopp det IS planla og ønsket. Selv om idealet er at mediene ikke skal være aktører i en propaganda-krig, bør redaksjonene reflektere rundt nettopp dette.

Nilsen betegner temaet som fryktelig vanskelig, men at diskusjonen rundet det er svært viktig. Både faglig og som en del av den offentlige demokratiske debatten. Kjernespørsmålene er etter hennes oppfatning hvordan bør mediene respondere på PR-opplegget til IS, og om mediedekningen bør endres.