Nordlys' redaktør Anders Opdahl. Arkivfoto Journalisten
Nordlys' redaktør Anders Opdahl. Arkivfoto Journalisten

Redaktøren i Nordlys overrasket over Barents Observer-stormen

Utenriksdepartementet har bedt Barentssekretariat om en forklaring.

Publisert   Sist oppdatert

Fredag møtte redaktør Thomas Nilsen i Barents Observer styreleder Stig Olsen i Barentssekretariatet, som nettavisen er en del av. Der fikk han beskjed om at nettavisen skal holde seg til informasjonsvirksomhet fremover.

Redegjørelse

For en uke siden gikk Utenriksdepartementet (UD) ut og støttet at nettstedet skal få jobbe under Redaktørplakaten. Det nekter representantskapet i Barentssekretariatet dem. Nå ber departementet om en forklaring.

– Vi har fra Utenriksdepartementet gitt klart uttrykk for at Barents Observer bør underlegges Redaktørplakaten. Vi har derfor bedt Barentssekretariatet redegjøre for hvordan de følger opp dette spørsmålet. I den forbindelse er det avtalt et møte mellom UD og Barentssekretariatet neste onsdag, sier Bård Glad Pedersen i en e-post til Journalisten.no.

– Skamplett

Fredag gikk flere presseprofiler ut med støtte for redaktøren. Etter at resultatet av møtet mellom styrelederen og redaktøren er kjent, reagerer Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås sterkere:

– Vi noterer det foreløpige resultatet av prosessen med tristhet. Dette er en svart dag for fri journalistikk i et viktig område. Norge ligger som nummer 1 på Freedom Houses globale pressefrihetsstatistikk, og jeg hadde nettopp møte med dem i dag. Saken med Barents Observer er en skamplett som bryter med dette privilegerte, unike mønsteret, skriver Knut OlavÅmås.

På spørsmål om Fritt Ord har noe å bidra med, for eksempel i form av stiftelser, svarer Åmås at de er i løpende kontakt med nettavisen, men at de ikke bidrar til å finansiere stiftelser.

– Det er først og fremst journalistisk prosjektstøtte til konkrete tiltak vi kan være med på å diskutere.

Opprydning

Arbeiderpartiets mediepoltiske talsmann Arild Grande avventer resultatet av møttet mellom UD og Barentssekretariatet.

– De må forsikre seg om at det som var grunnlaget for bevilgningen i sin tid blir oppfylt, sier Grand.

Han sier finansiering fra UD skjer etter et sett regler, og at departementet må forsikre seg om at disse prinsippene blir ivaretatt.

– Så kan man ikke ha en hybridløsning. Man kan ikke late som at det er et uavhengig nettsted hvis det i realiteten ikke er det. Man må rydde opp i de uklarheter som har oppstått.

Byråtjeneste

Det er Nordlys-redaktør Anders Opdahl enig i. Han er overrasket over hvor mye oppstand kampen rundt nettavisen har medført, og sier at redaksjonen aldri har betraktet Barents Observer som et nyhetsmedium.

– Vi har aldri tenkt på Barents Observer som en avis. Vi har oppfattet det som en informasjonskanal eller nyhetstjeneste på linje med en byråtjeneste. Men det kan være at de har hatt opplevelsen av å være uavhengige, sier Opdahl.

Han peker på at selv om Thomas Nilsen er redaktører de tre andre journalistene formelt ansatt som rådgivere i Barentssekretariatet. Opdahl sier at et uavhengig nyhetsmedium med Barents-regionen som nedslagsfelt også må kunne drive kritisk journalistikk på Barentssekretariatet.

– Uansett hva man ender på må det derfor bli endringer og opprydning der oppe. Det er rotete i dag.

– Jeg syns denne saken er blåst opp til å bli en storm i et vannglass. Man kan ikke ha en nettavis hvor medarbeiderne er rådgivere.

Redaktøren avviser ikke at Nordlys kan bidra med noe til en løsning rundt nettstedet. Men hvordan det eventuelt skulle skje, har han ikke klare svar på. Og så langt har heller ingen tatt kontakt.

– Det er ikke noe vi har vurdert, men hvis noen skulle ta kontakt med oss vurderer vi alltid ting seriøst.

Les mer om Barents Observer.