Kokkvold: Mediene gjorde ikke jobben sin av frykt for rasisme

På torsdagens møte i kringkastingsrådet benyttet lederen Per Edgar Kokkvold anledningen til å refse norske mediers dekning av myndighetenes beredskap under den omfattende asyltilstrømningen i fjor høst. Den tidligere generalsekretæren i Norsk Presseforbund var nådeløs i sine synspunkter da rådet diskuterte Brennpunkt-dokumentaren «Ikke i mitt nabolag».

Kokkvold mente at mediene hadde bedrevet altfor lite journalistikk rundt UDIs evne til å takle asyltilstrømningen høsten 2015.

– En av årsakene til at UDI ikke var godt nok forberedt, var at mediene ikke gjorde jobben sin i den fasen. Det var praktisk talt ingen journalistikk om hva mottaksapparatet kunne tåle, i en slags beundringsverdig men misforstått frykt for rasisme. All god journalistikk må på en aller annen måte være subjektiv, den må være spisset. Men samtidig må det være et minimum av nyanser.

K-rådets leder la til at NRK også burde ha laget en kritisk dokumentar om det han betegnet som myndighetenes uforstandige og katastrofale planer om asylmottak på Bolkesjø.

I debatten om Brennpunkt-dokumentaren kom rådsmedlem Elin Ørjasæter blant annet med denne oppfordringen:

– NRK bør rekuttere aktivt folk fra høyresiden.

Ingen klagestorm, men…

Kringkastingsrådet hadde fått inn rundt 85 klagebrev til sitt siste møte før sommerferien. Øverst på agendaen sto gjennomgangen av «Ikke i mitt nabolag», som ble sendt 26. april i år. Rådet hadde mottatt fire klager fra beboere på Montebello i Oslo og Bolkesjø i Telemark. Klagerne mener at dokumentaren tegner et unyansert og karikert bilde av holdningen til asylsøkere. Dette blir avvist av NRK.

Drøftingen av dokumentaren ble innledet av Brennpunkt-redaktør Odd Isungset og tidligere NRK-journalist Erling Borgen, som nå er professor i samfunnskritisk dokumentarisme ved Høyskolen på Lillehammer.

Se Journalistens dekning av Kringkastingsrådet

I dokumentaren følger Brennpunkt regiondirektør for UDIs regionkontor Øst, Eirik Eide, da tilstrømningen av asylsøkere var som størst i fjor. Det var Eides jobb å sørge for at det var nok asylplasser på Østlandet. Brennpunkt var til stede og filmet på til dels stormfulle folkemøter med naboene til planlagte asylmottak.

Klagene fra Montebello kom fra Margrethe Geelmuyden og Husebyåsen Velforening. De betegner Brennpunkt-dokumentaren som «lettvint og tendensiøs».

Klagerne Leif Brandt og Mina Gjerde hevder at dokumentaren «ga et forvrengt inntrykk av lokalbefolkningen på Bolkesjø».

Subjektiv journalistikk

Erling Borgen jobbet tidligere i NRK i 20 år og er en erfaren dokumentarprodusent. Han poengterte at denne typen journalistikk i sin natur er subjektiv og ofte tar parti for de undertrykte og forfulgte.

– Det første jeg sier til mine studenter er at den objektive dokumentaren ikke eksisterer.

Samtidig understreket Borgen at også den subjektive dokumentaren skal bygge på vesentlighets-, sannhets- og redelighetsprinsippene.

Denne konstateringen falt i god jord hos flere av rådsmedlemmene som tok ordet i den påfølgende debatten.

Borgen var godt fornøyd med «Ikke i mitt nabolag», som han mente ga et representativt bilde av folkemøtet på Montebello. Han sa seg også uenig i kritikken mot dekningen av folkemøtet på Bolkesjø.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

Én var positiv

Borgen la til at den ene personen på Montebello-møtet som ønsket flyktningene velkommen burde vært klippet inn i dokumentaren. Dette mente han kunne ha spart Brennpunkt for kritikk.

Det siste sa Isungset seg enig i, og også Kokkvold mente at det ville blitt bedre journalistikk dersom vedkommende var tatt med.

Brennpunkt-redaktøren understreket imidlertid at det ikke var folkemøtene som var hovedtemaet i «Ikke i mitt nabolag». Han avviste at Brennpunkt hadde gitt et fortegnet bilde av de to folkemøtene.

– Vi ville speile den motstanden Eide møtte på sin vei i sitt arbeid med et av de viktigste spørsmål i vår tid. Dokumentarer skal gi innlevelse og innsikt. I denne saken var vår hensikt å ta publikum med på en reise inn i UDI-direktørens verden.

Isungset pekte på at konflikt alltid er det som gir framdrift og spenning i journalistikken.

– Det er avgjørende i all dramaturgisk tenkning. Men vi kan ikke gi avkall på presseetiske prinsipper om faktakontroll og kildekritikk.

Rekruttering fra høyre?

I den påfølgende debatten uttalte Ørjasæter, på bakgrunn av Borgens og delvis Isungsets betraktninger om at dokumentaren som form er preget av subjektivitet:

– Si det til folkene i Dagsrevyen, også, som tror at de er objektive. For det er de ikke. Det er for øvrig noe av grunnen til at NRK bør rekruttere aktivt folk fra høyresiden.

Ørjasæter etterlyste dokumentarer om disse brennbare temaene, laget av folk som ser dem fra for eksempel Frp-standpunkt. Hun mener de bør supplere det som lages av dem som ser tingene fra flyktningenes synsvinkel.

Kjersti Thorbjørnsrud, som er nestleder i K-rådet, slo fast at hun ble mer provosert av forsvaret for dokumentaren enn av innholdet.

– NRK og kringkastingsrådet har plikt til å ta de som klager på alvor og forsøke å forstå hva de klager på. Dette handler ikke om antall klager, men om substansen i klagene.

Thorbjørnsrud ga samtidig ros til dokumentaren for å ha satt fokus på UDI og de beredskapsmessige problemene som oppsto som følge av asyltilstrømningen i fjor høst.

– Et godt grep

Vebjørn Selbekk ga også ros og stilte spørsmål om klagerne har misforstått hva dokumentaren handler om.

– Det var et veldig godt grep å følge en person som kanskje har en av de vanskeligste jobbene i Norge, i det klimaet som er. Det gjør Brennpunkt på en utmerket måte. Man møter de samme motforestillingene og holdningene overalt, noe vi fikk et godt innblikk i.

Kokkvold la til at Brennpunkt godt kunne ha laget en helt annen samfunnskritisk dokumentar fra Bolkesjø, om myndigheter som i sin uforstand plasserer mange hundre asylsøkere på et sted der det bor 40 mennesker. Kokkvold betegnet planene som «et opplegg for katastrofe» for lokalsamfunnet og integreringen.

– Det vil nødvendigvis være ødeleggende for lokalsamfunnet og helt spesielt ille i forhold til en vellykket integrering, hvis det er det man ønsker seg. Jeg har ganske betydelig forståelse for reaksjonene fra folket på Bolkesjø, som faktisk ønsker å ta imot asylsøkere på en god måte.

Flere medlemmer betegnet Brennpunkt-dokumentaren som god og balansert. Ørjasæter ser den i lys av debatten om norsk innvandringspolitikk.

– Dokumentaren var veldig god og spennende. Jeg likte veldig godt grepet med å følge dagens helt, som også var litt tusseladd. Er det mulig at dette kan ha vært det verste han har opplevd? Kom deg ut i virkeligheten, lød oppfordringen hennes.

Ørjasæter la til at hun likevel beundrer direktørens mot.

Også andre i rådet uttrykte overraskelse over UDI-direktørens sterke reaksjon på innleggene på Montebello-møtet.

Mangfold

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen repliserte at det er et mål for NRK å speile et bredt mangfold, også av meninger. Eriksen var for øvrig glad for signalene fra både Borgen og rådsmedlemmer om at Brennpunkt i dette tilfellet har holdt seg innenfor de nødvendige kravene til en dokumentar.

– Det mest interessante er at den oppfattes veldig forskjellig, avhengig av hvilket ståsted mottakeren har, sa k-sjefen og påpekte at de som har klaget på dokumentaren ikke medvirker i filmen.

Han lovet videre satsing på gravende journalistikk og dokumentarer på flere flater i NRK, for å nå andre grupper enn Brennpunkt.