Tone Angell Jensen mener mediene svikter sin egen troverdighet når de sprer navn og innhold som ikke ønskes offentliggjort. Foto: Ernst Furuhatt
Tone Angell Jensen reagerer sterkt på måten journalistene kontaktet metoo-varslerne
– Det er noen prinsipielle holdninger her med tanke på hvordan vi opptrer overfor kildene våre, sier hun.
Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
– Det er uhyrlig hvis det stemmer at journalister har ringt rundt til varslernes venner og andre i deres nettverk for å sjekke disse sakene og få flere spor. Det å blåse anonymiteten til varslere er ganske grovt, sier Tone Angell Jensen, kommentator i Nordlys og tidligere medlem av pressens selvdømmeorgan Pressens Faglige Utvalg (PFU) til Klassekampen.
Hun reagerer ifølge avisen med vantro på hvordan journalistkolleger har håndtert de anonyme metoo-varslerne, slik tre anonyme kvinner beskriver det i Aftenposten.
LES OGSÅ: Ap-varslere: Medietrykket ble en ekstrabelastning
– Det var tydelig at det foregikk en kamp om historiefortellingen, og at enkelte var villig til å ta alle midler i bruk, skriver de tre.
Tone Angell Jensen mener at dersom mediene får et nei, eller om svar fra varsler uteblir, burde det respekteres at vedkommende ønsker å forbli anonym. Hun viser til at Vær varsom-plakaten har et helt avsnitt om kildevern, selv om journalistene ikke har snakket direkte med varslerne og derfor ikke bundet av kildevernet.
– Nei, sannsynligvis ikke. Men det er noen prinsipielle holdninger her med tanke på hvordan vi opptrer overfor kildene våre. Vi svikter troverdigheten vår om vi springer rundt og sprer navn og innhold i saker hvor vi vet at vedkommende ikke ønsker navnene sine offentliggjort.
